Om ni år blir mastergrad et krav til barnevernsansatte. Allerede denne høsten er mastertilbudet på plass ved HVL

Ansatte i barnevernet er helter. Det var det stor enighet om i rommet da barne- og familieminister Kjersti Toppe besøkte fagmiljøet ved HVL.

–  Når en ser hva slags kapasitet de sitter på og hvor krevende oppgaver de står overfor, så er det beundringsverdig, sier student Jørgen Haugen Rosland om de ansatte på barnevernskontoret hvor han hadde sin studiepraksis.

Gutu Abera Geleta studerer master i familieterapi. Han var tydelig på at barnevernet må ha god kompetanse på mangfold og kultursensitivitet.

– I noen minoritetsmiljøer i Norge spres det rykter om at barnevernet er strenge mot minoritetsfamilier. Dette inspirerte meg til å studere familieterapi. Kanskje er det ikke alltid det teoretiske som er det viktigste, men måten man møter andre mennesker på, især måten man møter minoriteter på.

Utdanner morgendagens barnevernsansatte

HVL uteksaminerer årlig 250 studenter innen barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. I 2031 blir det krav om mastergrad for ansatte som utfører kjerneoppgaver i kommunalt og statlig barnevern. De strengere kompetansekravene gir et solid grunnlag for å etablere den nye Master i Sosialvitskap ved Høgskulen på Vestlandet, som starter opp til høsten.

– Med nytt masterprogram i barnevernsarbeid er HVL i rute i til å utdanne morgendagens ansatte i barnevernstjenesten. Vårt mål er at HVL skal være førstevalget når barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ønsker å ta masterutdanning, sier rektor Gunnar Yttri.

Rektor Gunnar Yttri, barne- og familieminister Kjersti Toppe, prodekan for samhandling Monica Wammen Nortvedt og instituttleder Svanaug Fjær.

Øke tilliten til barnevernet

Ministeren hadde flere spørsmål både til de fagansvarlige og til de åtte studentene som fortalte om sine erfaringer.

– Det å heve kompetansen i barnevernet kan øke kvaliteten på tjenestene, som gir bedre rettssikkerhet og bedre beslutningsgrunnlag. Det er ikke dårlig kvalitet i barnevernet i dag, men det er viktig å sette inn tiltak som kan øke tilliten, redusere turnover, og dessuten bidra til å heve statusen på yrket, sier Toppe.

Cathrine Misje studerte videreutdanning i Vurdering av barns beste, og ble uteksaminert i 2019. Hun har ti års erfaring fra å jobbe i barnevernet.

– Det er viktig at vi er kritiske til det arbeidet vi utfører. Det var et kjempespennende og lærerikt studie på alle måter, sier hun.

Tverrfaglig kompetanse i barnevernet

Barn og familier som er i kontakt med barnevernet har ulike utfordringer og ulike behov for hjelp. Det er derfor viktig å sikre tverrfaglighet og bredde i kompetansen til dem som jobber i barnevernet.

– HVL har flere mastertilbud som kan bidra til å styrke kompetansen i barneverntjenesten. De som har tatt master innen familieterapi og relasjonell praksis og psykisk helse og rusarbeid har svært relevant kompetanse for barnevernet, sier instituttleder for Institutt for velferd og deltaking, Svanaug Fjær.

Også det nye studiet skal forberede studentene på å møte morgendagens utfordringer i et barnevernsfelt i endring.

– Kandidatene våre skal kunne møte barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner med god kompetanse og på en måte som kan bidra til å bedre deres livssituasjoner, sier førsteamanuensis Ingunn Barmen Tysnes.

Styrker forskningen på barnevernet

I arbeidet med HVLs universitetsambisjon er det sentralt å utvikle studietilbudet og tilby hele utdanningsløp fra bachelorutdanning til doktorgrad. Det er også viktig å styrke den faglige tyngden og forskningen innen sosialfagene, særlig med tanke på rekruttering av fremtidige studenter og ansatte. 

Det foregår nå flere store forskningsprosjekter ved HVL. Et av prosjektene skal se på hvordan sakkyndige rapporter blir brukt i barneverntjenesten. Rapportene blir arkivert hos Barnesakkyndig kommisjon. Per 2020 inneholder arkivet over 8000 rapporter og forskerne ved HVL er den første forskergruppa som har fått tilgang til alle disse rapportene.

– Vi vil se på innholdet og kunnskapsgrunnlaget som sakkyndige har brukt i rapportene og hvordan dette har utviklet seg over tid, men også på hvordan rapportene blir bruk av barnevernstjenesten som har bestilt dem. Målet vårt er å utvikle kunnskap som kan bidra til å bedre barnevernet sin praksis ved bruk av sakkyndige, sier prosjektleder Hanne Cecilie Braarud.

Fosterhjemsbarn med migrasjonsbakgunn

Et annet forskningsprosjekt, HoMi, har som mål å fremme deltakelse og livskvalitet for barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem. Som følge av globalisering og økt migrasjon, plasseres flere barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem, på tvers av europeiske land. Vi mangler kunnskap om hvordan dagens fosterhjemsordning møter behovene til disse barna.

Forskeren skal analysere politiske dokumenter i seks europeiske land, utforske praksis i Norge og Sverige og følge en gruppe barn og deres fosterforeldre i Norge og Sverige over tre år. Basert på denne kunnskapen er det et mål å formulere anbefalinger til utvikling av politikk og praksis.

Fakta: Master i sosialvitskap

• Ny samlingsbasert mastergrad med oppstart høsten 2022 ved campus Bergen
• Mastergraden har tre ulike studieretninger: master i barnevernsarbeid, master i samfunnsarbeid og master i miljøterapeutisk arbeid
• Studiet er åpent for kandidater med bachelorgrad i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie
• Også kandidater med annen bakgrunn kan søke, dersom de har minst ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• Søknadsfrist er 1. mars