Studieplan - Bachelor i sosialt arbeid

Visjon: Bachelorstudiet i sosialt arbeid skal være utdanningen for sosial rettferdighet og solidaritet.

Nasjonal rammeplan for Sosionomutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.12.05 beskriver i kapitel 6 fagområdet sosialt arbeid slik:

"Sosialt arbeid utøves i spenningsfeltet mellom enkeltpersoner, deres nære relasjoner, grupper og samfunnet. I disse relasjonene kan det være interessemotsetninger og konflikter. Sosialpolitiske mål og prioriteringer påvirker livsvilkårene til ulike grupper i samfunnet. Sosionomer skal bidra til at samfunnet gjennom sosiale hjelpeordninger fremmer befolkningens evne og muligheter til å mestre sine livsoppgaver, og til at sosiale problemer forebygges.

Sosialt arbeid er særlig rettet mot mennesker som befinner seg i en utsatt og/eller marginal posisjon. Sosialarbeidere skal bistå både grupper og enkeltpersoner med å fremme sine interesser i samfunnet, men det er også sosialarbeidernes oppgave å være med og sette grenser når visse typer atferd og personlig utfoldelse rammer andre, eller er til alvorlig fare for en selv. Innenfor fagområdet ligger det derfor konflikter og krysspress som utfordrer rollen som sosialarbeider og utøvelsen av faget.

Avgjørelsesmyndighet gir sosionomene kontroll over tildeling av ressurser til brukere. Det gir dem makt som setter særlige krav til etisk bevissthet. Det fordrer også initiativ og evne til å vurdere når det er nødvendig å utfordre rammer som er satt for virksomheten. Som arbeidstakere er sosionomers lojalitet til brukere av hjelpeapparatet utfordret av arbeidsstedets interesser som samfunnsinstitusjon. De yrkesetiske prinsippene vektlegger brukermedvirkning og -deltagelse og respekt for brukeres rett til selvbestemmelse."

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer i tråd med rammeplanens kap.7.

Utdanningen har som mål å utdanne kunnskapsrike, verdibevisste, kritisk reflekterende og samfunnsengasjerte sosionomer.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser skaper og vedlikeholder sosiale problemer
• har kunnskap om og forståelse for menneskelige behov og menneskelig atferd
• har kunnskap om sosialt arbeids historie, teori og metoder
• har kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og aktuelle lover
• har kunnskap om hjelpeapparatet og ulike tjenester og ytelser innen velferdsfeltet
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid innen sosialt arbeids felt
• har kunnskap om prosjektarbeid og innovasjonsprosesser

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan anvende ulike sosialt arbeids metoder i møte med brukere/klienter med spesiell vekt på arbeidsformer der brukere er aktive deltakere og mobiliserer egne ressurser, enten disse er enkeltpersoner, familier, grupper eller lokalsamfunn.
• kan anvende kunnskap om hjelpeapparatet i arbeidet for redusere eller løse sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter
• kan arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser
• kan møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati, og se likeverd som en grunnleggende forutsetning for sosialt arbeids yrkespraksis
• kan initiere eller gjennomføre endringsarbeid på det individuelle, organisatoriske og samfunnsmessige plan
• kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i sosialt arbeid på ulike nivå
• kan reflektere kritisk over egen yrkesutøving og behov for personlig og faglig videreutvikling, og justere denne under veiledning

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan identifisere og reflektere kritisk over etiske dilemmaer i utøving av sosialt arbeid
• har kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kan vurdere egen og andres kompetanse og har utviklet evne til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver på en systematisk måte, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan dokumentere og evaluere sitt arbeid
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan finne, og kritisk vurdere helse- og sosialfaglig litteratur fra anerkjente informasjonskilder
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser

Praksis

Rammeplanen forutsetter at praksisstudiene skal være en integrert del av utdanningen og knyttes til alle studiets hovedemner. På bakgrunn av dette er praksisstudiene oppdelt i to perioder og henter sitt faginnhold og sin studiepoengnormering fra alle fem hovedemner i rammeplanen.

Praksisstudiene er en sentral del av sosialarbeiderutdanningen. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. De to praksisperiodene må sees i sammenheng med hverandre. Som hovedregel skal minst én av periodene inkludere forvaltningsarbeid/saksbehandling, rapporter eller utredningsarbeid.

Studenten har tilstedeværelsesplikt på praksisstedet med minimum 90% av den fastsatte tiden for hver praksisperiode. Fravær utover 10% gir ikke bestått praksis. Ukentlig arbeidstid i praksis er i gjennomsnitt 30 timer, studenter i førsteårs praksis har noen uker med arbeidstid 37,5 timer.

Praksisperiodene foregår som hovedregel på praksissteder i Hordaland fylke. Det kan søkes om praksisstudier i utlandet i den andre praksisperioden. Sammen med nettbaserte internasjonale studier kan dette inngå i en bachelor med fordypning i internasjonalt sosialt arbeid. For nærmere informasjon se avsnitt om internasjonalisering.

Nærmere informasjon om praksisperiodene i 1.år og 3.år finnes i emnebeskrivelsene.

Det vises også til rammeplanens kapittel 9.1, som legger de overordnete føringene på tilretteleggingen av praksisstudiene.

Under praksis/klinisk undervisning må studenter fremvise dokumentasjon på medisinsk test og vaksinering

Arbeidsformer

Rammeplanen forutsetter at læringsprosessen bygger på et variert spekter av arbeidsformer og pedagogiske virkemidler. Undervisningsmetodene vektlegger læring gjennom samarbeid, handling, dialog og fellesskap. Studiet inkluderer studentaktive læringsformer fra individuelle litteraturstudier til tilrettelagte gruppeprosesser, som innlæring og anvendelse av prosjektmetodikk, ferdighetstrening gjennom rollespill og dramaøvelser, refleksjon over eget arbeid og faglig utvikling, deltakelse i Bergen Uavhengige Sosialrådgivning, samt tradisjonelle undervisningsformer som plenumsforelesninger og individuell veiledning.

Studenten forutsettes å utvikle sin kompetanse ut fra en forståelse for betydningen av vitenskapsteori, forskningsmetode, kunnskapsbasert praksis og kritisk refleksjon. De allsidige arbeidsformene som studiet legger opp til skal medvirke til at studentene er i stand til å arbeide både forebyggende og rehabiliterende. Gjennom studiet skal studentene lære å ta i bruk kreativitet og metodisk mangfold når de må forholde seg til organisatoriske, samfunnsmessige, familie, gruppe og individuelle behov for sosial endring og løsning av sosiale problem.

IKT er et viktig hjelpemiddel i studiet både som informasjonskanal mellom skolen og studenten og som et undervisningsmetodisk redskap.

Høgskolen legger til rette for at studentene skal få muligheten til praksisstudier i utlandet, studieopphold ved utenlandske universiteter og høyskoler og internasjonale e-lærings baserte, engelskspråklige studieopplegg.

Bergen Uavhengig Sosialrådgivning (BUS)
BUS er en frivillig, studentdrevet rådgivningstjeneste rettet mot allmennheten i bergensområdet. Sosionomstudenter i Bergen opprettet denne tjenesten i 1998 og tjenesten drives hvert semester av 12-20 studenter fra andre og tredje studieår. Det er også mulig å ha praksisperiode i BUS. Tjenesten tar imot klienter som et lavterskel-tilbud, men har også som formål å drive oppsøkende virksomhet og representere et sosialpolitisk korrektiv. I læringssammenheng gir BUS en unik mulighet for å praktisere kunnskaper og ferdigheter hentet fra studiets samtlige hovedemner og delemner. BUS-medarbeiderne får tett oppfølging fra utdanningens side, i form av kontinuerlig veiledning og organisatorisk bistand. For ytterligere informasjon vises det til hjemmesiden til BUS, http://www.hib.no/bus. Arbeid i BUS gir ikke studiepoeng, men studentene får en skriftlig attest for gjennomført arbeidsperiode etter minimum ett semesters innsats.

Obligatorisk tilstedeværelse
Ikke alle læringsprosesser kan gjennomføres som teoretiske studier, og er heller ikke egnet for prøving gjennom eksamen eller forprøver. Disse prosessene krever derfor obligatorisk tilstedeværelse. Dette gjelder i første rekke ulike former for ferdighetstrening, men gjelder også læringsformer hvor studentene er avhengig av hverandre i gruppeprosesser. Det er angitt nærmere i timeplanene for hvert semester hvilken undervisning som krever obligatorisk tilstedeværelse. Det kreves 80 % nærvær i obligatorisk undervisning. I praksis er kravet 90 %. Tilstedeværelse blir registrert.

Vurderingsformer

For eksamener, og godkjenning av praksisstudier gjelder de alminnelige reglene fastsatt i eller med hjemmel i lov, med de nærmere tilpasninger som følger av denne fagplanen. Vurderingsformene skal gjenspeile studentenes utvikling i forhold til Læringsutbyttebeskrivelsene. De legges opp slik at studenten skal kunne anvende ulike måter å tilegne seg og formidle kunnskaper og ferdigheter på, gjennom studiets ulike faser. Studiets vurderingsformer er godkjenning av praksisstudier, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamen, hjemmeoppgaver og bacheloroppgave. Vurderingsformene skal stimulere til jevn studieaktivitet gjennom hele studiet. Studentprestasjonene skal dokumentere studentens oppnåelse av læringsutbytte.

Obligatoriske arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent før studenten kan framstille seg til påfølgende eksamen eller praksis.

Eksamen
Beskrivelse av den enkelte eksamen finnes under det enkelte emnet.

Det benyttes følgende vurderingsformer:

• Skriftlig eksamen under tilsyn: ECTS- karakterskala Karaktersystem og retningslinjer
• Hjemmeeksamen: ECTS- karakterskala eller bestått / ikke bestått
• Hjemmeoppgave: ECTS-karakterskala eller bestått / ikke bestått
• Obligatoriske arbeidskrav: Godkjent/ ikke godkjent
• Praksisvurdering: Bestått / ikke bestått

Om vurdering av praksisstudiene
Det vises til § 5 i Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for sosionomutdanningen, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999.

Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. For øvrig gjelder regler om partsrettigheter, saksforberedelse, vedtak og klage som følger av lover og forskrifter.

Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsette studiene og gå opp til eksamen. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til.

Krav til studieprogresjon

Alle emner (eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 2. studieår. Alle emner (eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i emner i 3. studieår.

Det er også krav til studieprogresjon i studieåret / innen samme studieår. Spesifikke krav for å fremstilles til eksamen står omtalt i emnebeskrivelsen, under "forkunnskaper".

Studenter som ikke fyller krav til progresjon blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon.. Ved overgang til nytt kull vil fagplan for det nye kullet være gjeldende.

Skikkethet
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Politiattest
Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning . Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen for å takke ja til studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Internasjonalisering

Sosionomutdanningen har gjennom flere års samarbeid med andre europeiske utdanningsinstitusjoner utarbeidet et unikt tilbud som gir studentene muligheter til å få en fordypning i internasjonalt sosialt arbeid, gjennom en kombinasjon av internasjonale nettbaserte kurs som del av en virtuell campus, praksis eller teoristudier utenlands og en bacheloroppgave på engelsk i et komparativt internasjonalt perspektiv.

Utdanningen deltar også i et nordisk nettverk, og har samarbeid med andre europeiske utdanningsinstitusjoner, noe som gir adgang til utveksling av studenter i praksis. I tillegg til de europeiske nettverkene har vi også et etablert samarbeid med praksissteder og universiteter og høyskoler i Tanzania, USA og Australia. For tiden har vi "Study abroad" avtaler med utdanningsinstitusjoner i USA og Australia, her er det mulig for studentene å kunne ta et helt semester i utlandet. Studentene kan søke om utveksling i tredje og femte semester.

Den største delen av utveksling foregår i praksis i 3.studieår. Det er også mulig å søke utveksling i 2.studieår ved å ta teoretiske kurs. Innpassing av teoretiske og praktiske studier i utlandet skjer etter studentens søknad. Ved vurderingen legges det bl.a. vekt på studentens studieprogresjon, individuell skikkethet for det utenlandske studiestedet og det aktuelle studiestedets faglige tilbud, herunder forholdet til rammeplanen og fagplanen. For mer informasjon se Reglement for deltidstudium i utlandet

Organisering

Sosionomstudiet er et 3-årig, fulltids, profesjonsrettet bachelorstudium normert til 180 studiepoeng. Sosionomstudiet er en generalistpreget sosialarbeiderutdanning som skal kvalifisere for arbeid med sosiale problemer på ulike felt og med ulike målgrupper. Studiets ulike hovedemner og delemner er fastsatt i rammeplanens kapittel 8. Av rammeplanen fremgår også nærmere innholdsmessig detaljering av studiets hovedemner og delemner. Studiets største enkeltemne er sosialt arbeid. Studiet vektlegger imidlertid i betydelig grad også psykologi, ulike samfunnsfag og jus.

Det følger av rammeplanen at hvert studieår skal være normert til 60 studiepoeng. I denne studieoppbyggingen inngår praksisstudiene, som sammen med ferdighetstrening er normert til 42 studiepoeng, hvorav 30 skal være i samarbeid med brukere/klienter. Praksisstudiene er delt i to perioder som er plassert i 2. og 5. semester, henholdsvis 10 og 13 uker.

Sosionomutdanningen vektlegger praksis og studentene i 2. og 3. studieår gis også mulighet til å arbeide frivillig i den rådgivningstjenesten som drives av sosionomstudentene; Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS).

Første studieår:
BSO102 Hva er sosiale problemer og sosialt arbeid? 8 SP
BSO114 Vitenskapsteori, forskningsmetode, sosiologi og psykologi, 14 SP
BSO115 Marginalisering, velferdsordninger og sosialt arbeid, 23 SP
BSOP12 Praksis, 15 SP

Andre studieår:
BSO203 Psykisk helse, sosialt arbeid med individ og grupper, 15 SP
BSO204 Sosialt arbeid, rusavhengighet, psykisk helse og sosialmedisin, 15 SP
BSO211 Barnevern. Sosialt arbeid med familie, 15 SP
BSO212 Samfunnsarbeid med fokus på barn og unge, 15 SP

Valgemner (følgende kan velges som alternativ til BSO212, samlet 15 studiepoeng)
BSO214A Social Work from an International Perspective, 5 SP
BSO214B Social Exclusion and Inclusive Practices in Social Work, 10 SP
BSO215 Community Work from an International Perspective, 15 SP

Tredje studieår:
BSO302 Modeller i sosialt arbeid. 10 SP
BSOP23 Praksis, 20 SP
BSO311 Refleksjon over fag og yrke, 15 SP
BSO321 Bacheloroppgave, 15 SP

Fellesdel for helse- og sosialfag
Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag og skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.
Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering). Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.