Studieplan - Elkraftteknikk

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid innen elektro-energifag, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring. Elkraftingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet.

Bachelorstudiet i elektronikk følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011 . Elkraftteknikk er en studieretning under programområdet elektrofag.

Studieprogrammets satsingsområde omfatter prosjektering, dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold av elektriske systemer og komponenter innen industri og elproduksjon, bygg og transportsektoren, skip, olje- og gassproduksjon, med all styring, regulering og overvåking som er nødvendig. Et viktig område vil være systemer og utstyr for skip/offshore.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elkraftteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elkrafttekniske fag og automatiseringsfag. Dette omfatter elektriske anlegg, elektriske maskiner og motordrifter, automatiserte anlegg, høyspenningssystemer og lavspenningsinstallasjoner.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Dette omfatter:
  • Laboratorium for elektriske anlegg, elektriske maskiner, motordrifter og reguleringsteknikk.
  • Programutviklingsverktøy for PLS
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Elkraftstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med sikte på en fremtidig arbeidsplass innenfor elektrisitetsforsyning og installasjonsvirksomhet (onshore og offshore), elektroteknisk eller elektronisk industri, prosessindustri, konsulentvirksomhet, forskning og undervisning.

Eksamen fra studieprogram for elkraftteknikk er satt som krav for godkjenning som ansvarshavende for prosjektering, drift og vedlikehold av elektriske anlegg underlagt offentlig kontroll og tilsyn. Dette gjelder både på land og på kontinentalsokkelen.

De tekniske emnene og en del valgfag avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner som:

• statiske og roterende elektriske maskiner
• kraftelektronikk og elektriske motordrifter
• høyspenningsteknikk
• elektriske anlegg og installasjoner onshore og offshore
• elverksanlegg og drift
• overvåking og styringsteknikk
• modellering og simuleringsteknikk - energiøkonomisering
• fornybare energikilder
• nettanalyser, lastflyt- og kortslutningsberegninger

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer stort sett klassevis. I tillegg til forelesninger, har de fleste emner innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Noen av de tekniske emnene har betydelige innslag av obligatoriske laboratoriearbeider.

Studentene har veiledning på elkraftlaboratoriene, også av sikkerhetsmessige grunner, og studentene samarbeider vanligvis i grupper på to. Det er obligatorisk fremmøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn. I samarbeid med bransjeorganisasjonene prøver studieprogrammet å legge opp til ett bedriftsbesøk per semester.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. Noen emner har muntlig eksamen. Både muntlig eller skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester.

 

Organisering

Bachelorstudiet er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

 

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med. Det er vanlig at grupper på 2-4 studenter samarbeider om oppgaven.

 

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

 

NB! Elkraftteknikk er en studieretning under programområdet elektrofag. Studieprogrammet er bygget opp slik at 20 studiepoeng fra de valgfrie emnene inngår i en faglig fordypning i elkraftemner (tekniske spesialiseringsemner). For å oppnå graden "bachelor i ingeniørfag - elkraftteknikk" fra Høgskolen i Bergen, må denne faginndelingen følges.

 

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de 3 emnene Teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

 

Programemner

Programemner er felles for alle studieretninger ved institutt for elektrofag. Det omfatter emner innen grunnleggende elektrofag, matematikk, statistikk og fysikk.

 

Tekniske spesialiseringsemner

Tekniske spesialiseringsemner gir nødvendig fordypning innenfor elkrafttekniske problemstillinger.

Bacheloroppgaven på 20 studiepoeng inngår i de tekniske emnene.

 

Krav om progresjon i studieprogrammet

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven. Se emnebeskrivelse for bacheloroppgaven.

 

Valgfritt emne

10 studiepoeng valgfag kan velges for å oppnå faglig bredde, eller et emne som legger til rette for masterstudium.