Studieplan - Data

Kull hausten 2018

Data- og informasjonsteknologi er i høyeste grad til stede overalt i dagens samfunn. Informasjonsteknologi (IT) danner kjernen i mobiltelefonen, minibanken, kortleseren i butikken og moderne biler, bare for å nevne noe. Datasystemer brukes innen de fleste områder i samfunnet, som for eksempel helse og omsorg, nyheter og media, handel og energiforsyning.

Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på både å gi studentene et fundament av teoretiske kunnskaper og kjerneelementer i faget som er av varig verdi, kombinert med praktisk kunnskap om utvikling og bruk av moderne dataverktøy. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping på alle områder i samfunnet der IT-faglig kompetanse er aktuell.

Det er også et mål at dataingeniøren skal ha kunnskaper om ledelse og organisasjon slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. De samfunnsmessige konsekvensene av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi krever at studenten utvikler forståelse av og bevisste holdninger til teknologiens virkning på individ og samfunn.

Bachelorstudiet i data følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011.

Dataingeniørutdanningen har de samme IT-fagene som bachelorutdanningen i informasjonsteknologi, den IT-faglige kompetansen i de to studiene er følgelig den samme, mens realfagene er litt ulike i de to studiene.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i dataingeniørfag skal en kandidat:

Kunnskap

  • ha bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget, herunder problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
  • ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger.
  • ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.
  • kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.
  • kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter

  • kunne anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
  • behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, inkludert å
    • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
    • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
    • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • kunne identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team.
  • kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • kunne bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse

  • ha innsikt i miljømessige helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor informasjonsteknologi og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • kunne formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
  • kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor eget fagområde og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

De fire første semestrene i studiet består av felles emner. Deretter velger studentene emner (20 studiepoeng) ut fra ønske om spesialisering i ulike retninger:

Programutvikling gir gode kunnskaper i system- og programutvikling. Her inngår blant annet emnene Programmeringsparadigmer og Systemarkitektur og applikasjonsutvikling. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal stå godt rustet til, selvstendig eller i samarbeid med andre, å arbeide med utvikling av alle typer datasystemer og programvare innenfor både tekniske og administrative bruksområder.

Drift av datasystemer gir gode basiskunnskaper innenfor teknisk installasjon og drift av datasystemer. Det legges spesiell vekt på gode kunnskaper om moderne datamaskinarkitektur og datanett. Som obligatoriske emner inngår her, Nettverksadministrasjon, drift og sikkerhet, samt Drift av Unix og databaser. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal kunne arbeide med planlegging, oppbygging og drift av databasene, programsystemene, datamaskinparken og datanettet til alle kategorier virksomheter.

Web og mobilteknologi legger spesiell vekt på utvikling av sikre og brukervennlige web-løsninger og "app¿er" for nettbrett og mobiltelefoner. Som obligatoriske emner inngår her Videregående webapplikasjoner og Mobile og distribuerte applikasjoner. Web og mobil er et voksende område med stadig skiftende trender. Gjennom denne retningen vil studentene få varige basiskunnskaper som kan anvendes i morgendagens løsninger.

Grafisk databehandling er et populært tema, og gir relevant kompetanse for mange typer prosjekter. Emnet Grafiske metoder passer godt inn som supplement til andre spesialiseringsemner, særlig for spesialiseringen Programutvikling.

Det er også mulig å få vitnemål uten å velge en av de nevnte fordypningene. De 20 studiepoengene som ville inngått i fordypningen vil da i stedet kunne tas som valgfrie emner. Denne muligheten vil også være aktuell for studenter som drar på utveksling.

Praksis

Studiet tilbyr muligheten for en praksisperiode i en lokal bedrift i 1/3 semester. Dette vil gi deg verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Når du er utplassert i bedriften, får du delta aktivt i bedriftens IT-relaterte arbeidsoppgaver. Praksisoppholdet er valgfritt, og er lagt til utdanningens siste år.

Arbeidsformer

Datastudiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning og mye praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider med rapporter, lab-journaler e.l. som skal leveres inn. Oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på høgskolens web-baserte studiestøttesystem, men eksempler og annet hjelpemateriell kan også deles ut der undervisningen foregår.

Studentene forventes å ha egne datamaskiner for bruk de første årene av studiet. Det er lagt opp til bruk av trådløst nett slik at studentene kan bruke sine egne datamaskiner i laboratorier, klasserom og grupperom. Datalaboratoriene tilbyr studentene bruk av mer avansert utstyr i siste studieår. Maskinparken består av kraftige PC-er med Windows og Linux operativsystem.

Instituttet i samarbeid med studentene søker å arrangere bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk og studieturer til relevante fagmiljøer. Eventuelle lengre ekskursjoner (3 - 5) dager kan arrangeres i 3. studieår.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men en mindre del av bachelorutdanningen kan bli gitt på engelsk.

Vurderingsformer

De fleste emner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det obligatoriske arbeidskrav som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studieopphold i utlandet i 5. og 6. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia, USA og Canada. Samarbeid med Tyskland og Spania er særlig vektlagt. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte internasjonalt kontor ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet.

Organisering

Bachelorstudiet til dataingeniør er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 3 emner på til sammen 30 studiepoeng.

Krav om progresjon i studieprogrammet
Ved tildeling av bacheloroppgave i femte semester stilles det krav om at studenten skal ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår og eventuelle fordyningsemner som oppgaven bygger på. Dersom tildeling av oppgave gjøres i fjerde semester reduseres studiepoengskravet til 100 studiepoeng. Dispensasjon fra denne regelen kan gis etter gjennomført utdanningssamtale.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning. Fordeling av emner i rammeplanen:

Fellesemner, 30 studiepoeng
Programemner, 50 studiepoeng
Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng
Valgfrie emner, 30 studiepoeng

Fellesemner omfatter 30 studiepoeng emner felles for de ulike ingeniørutdanningene, og består av grunnleggende matematikk, samfunnsfag (økonomi, prosjektledelse, entreprenørskap og etikk), samt innføring i ingeniørfaglig arbeid.

Programemner omfatter 50 studiepoeng i grunnlagsfagene matematikk, fysikk, kjemi, samt IT-emner.

Tekniske spesialiseringsemner omfatter 70 studiepoeng og gir spesialisering innen data- og informasjonsteknologi.

I de tekniske spesialiseringsemner inngår Bacheloroppgaven, som er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Oppgaven er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semestrene. Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng.

Valgfrie emner omfatter 10 studiepoeng fritt valg og 20 studiepoeng i en valgt spesialisering. Mulige spesialiseringer er: Programutvikling, Drift av datasystemer, samt Web og mobilteknologi.