Studieplan - Kjemi

Kull hausten 2018

Utdanningen i kjemifag er et av studieprogrammene i ingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen. Studiet er primært lagt opp som en 3-årig profesjonsutdanning med stor vekt på praktiske laboratoriearbeider og prosjektoppgaver. Fagene det undervises i skal være verktøy for praktisk bruk av kjemifaget i industriell sammenheng og i offentlig forvaltning, samtidig som det skal gi et godt utgangspunkt for videre studier til mastergrad innen fagfeltet både ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Bachelorstudiet i kjemi følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, og har derfor i tillegg til de aktuelle tekniske fagene også et vesentlig innslag av real- og samfunnsfag slik som rammeplanen krever. Fagplanen er utformet slik at målene i rammeplanen for ingeniørutdanningen i størst mulig grad er fulgt opp. Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på å gi studentene grunnleggende kunnskaper i de kjemiske basisfag samt praktisk øving i bruk av moderne dataverktøy for å gi dem et fundament av kunnskaper som er av varig verdi. Det er også et mål at kjemiingeniøren skal ha kunnskaper om prosjektledelse og organisering slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemiingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.
  • Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
  • Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene.
  • Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
  • Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data.
  • Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Innhald

De tre første semestrene ved kjemiingeniørutdanningen, som er felles, gir en bredde i utdanningen med undervisning i realfag, samfunnsfag og flere kjemifag. Disse fagene skal gi studentene det nødvendige grunnlaget for å forstå fordypningsfagene. Studentene lærer blant annet om oppbygning, virkemåte og drift av industrielle prosessanlegg og av moderne laboratorieinstrumentering.

Studieprogrammet Kjemi tilbyr tre studieretninger som du velger i løpet av 3. semester:

  • Akvakultur
  • Miljøteknologi
  • Prosessteknologi

Fagmiljøene i alle studieretningene samarbeider med lokale næringsaktører, i offentlig sektor og/eller i privat sektor.

Studieretningen i akvakultur har fokus på bærekraftig samspill mellom organisme, miljø og teknologi i produksjonsprosessen. Studentene vil gjennom et introduksjonsfag tidlig i studiet få kjennskap til norsk akvakulturs historie og utvikling, oppdrettssystemer og metoder, relevante miljøutfordringer, samt relevante lover og krav til drift og vedlikehold. Studieretningsfagene gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet vannkvalitet og vannrensing. De vil lære om prosesser i vannbehandlingssystemer og hvordan de fungerer sammen for å gi god rensing av alle typer vann. Studentene vil få inngående kjennskap til resirkuleringsanlegg for akvakultur (RAS), filtreringsmetoder, biofilter, relevante vannkvalitetsparametere og innsikt i de viktigste utfordringene ved drift av slike anlegg. Bedriftsbesøk vil inngå i flere av emnene.

Studieretningen i miljøteknologi har fokus på miljø og bærekraftig utvikling innen områder som vannforsyning, avløps- og avfallsbehandling. Studieretningsfagene handler derfor om grønn kjemi, analyseteknikk samt vann og avløp. Studentene vil lære hvordan man reduserer eller hindrer dannelse av forurensninger. Sentrale temaer er avfallsreduksjon, bruk av "grønne" kjemikalier og fornybare råmaterialer samt bruk av katalyse. I studiet skal studentene opparbeide seg både kunnskaper og ferdigheter gjennom casestudier, prosjektarbeid og tilgang til avansert instrumentering. De får ferdigheter i blant annet prøvetaking, prøvebehandling, miljøanalyse samt kvalitetskontroll av analyseresultater. I tillegg skal studentene kunne tolke resultater og identifisere organiske analytter. Det er videre et mål å gi studentene grunnleggende kunnskaper innen planlegging og prosjektering av vann, overvann og avløpsløsninger. Vannkvalitet, behandling av drikkevann og avløpsrensing vil være berørte temaer.

Studieretningen i prosessteknologi er utviklet i samarbeid med lokal industri. Studiet skal gi gode kunnskaper i prosessteknologi og inngående kjennskap til virkemåten til prosessutstyr. Tekniske beregninger innen kjemiteknikk utføres i dag nesten utelukkende ved hjelp av dataprogrammer. Sentralt i studieopplegget er derfor bruk av simuleringsprogram, som HYSYS, til tekniske beregninger. Studieretningsfagene skal gi studentene gode kunnskaper i mekaniske enhetsoperasjoner som rørstrøm, varmeoverføring og mekanisk rensing av vann og luft. I tillegg skal kursene gi kunnskaper om fysikalske enhetsoperasjoner som destillasjon, gassabsorbsjon og membranseparasjon. Slike enhetsoperasjoner er viktige elementer i blant annet prosessering av olje til salgbare produkter. De fleste industriprosesser er i dag fullstendig automatiserte. Studietilbudet inneholder derfor et grunnleggende fag i prosesstyring og automatisering.

Arbeidsformer

Studiet består av teoriundervisning med oppgaveløsning, enkelte gjesteforelesninger, egne regneøvinger, casestudier og praktisk arbeid på kjemilaboratoriene. Det praktiske arbeidet skjer i form av laboratorieøvinger og prosjektarbeid som er obligatoriske. Det er også obligatorisk frammøte til laboratoriegjennomganger. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene bli kjent med mange ulike typer utstyr og instrumentering. Dette er nødvendig for at utdanningen skal bli yrkesrettet. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider med teoriinnleveringer, laboratoriejournaler og/eller rapporter som skal leveres inn. Laboratorie- og prosjektarbeid har utstrakt bruk av gruppearbeid. Ved behov for bedre vurderingsgrunnlag kan det kreves at enkeltstudenter utfører deler av arbeidet alene og/eller leverer inn individuelle rapporter.

Obligatoriske oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på skolens webbaserte studiestøttesystem, men en del illustrasjonseksempler og hjelpemateriell kan bare bli delt ut i klasserommet eller auditoriet der undervisningen foregår.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet er sterkt innslag av datastøttet læring. Ved bruk av simuleringprogrammet HYSYS er det tilgang på datamaskiner med installert programvare.

I flere emner arrangerer faglærerne ekskursjoner til lokale bedrifter i Bergensområdet. Ekskursjonene er som hovedregel gratis, men dersom dette ikke er tilfelle skal informasjon om dette gis i den enkelte emnebeskrivelse og i god tid i forkant av innbetalingen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men noen få utvalgte emner kan undervises på engelsk dersom det er internasjonale studenter som tar emnet.

Vurderingsformer

Flere fagemner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg har fagene obligatoriske arbeidskrav som må være bestått. Noen fagemner har deleksamener underveis i semesteret der karakter på henholdsvis skriftlig skoleeksamen(er) og eventuelt en prosjektoppgave blir beregnet inn i en sluttkarakter. Andre fagemner har sluttvurdering av en vurderingsmappe bestående av flere elementer (for eksempel skriftlig prøve, rapport). Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen for hvert enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

For å kunne gå videre til andre studieår, må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 20 studiepoeng.

Ved tildeling av bacheloroppgave etter 4. semester må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 90 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår. Dispensasjon fra denne regelen kan vurderes etter søknad til studiekoordinator og gjennomført utdanningssamtale.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for at du kan ta 4. semesteret av utdanningen ved Cape Peninsula University of Technology i Cape Town (Sør Afrika). Det er også lagt til rette for at studieopphold i Belgia, Canada og Ungarn kan foretas i 5. og 6. semester. Dersom du ønsker et utenlandsopphold, ta kontakt med instituttet i god tid for å få avklart hvilke fag du bør ta.

Organisering

Bachelorstudiet til kjemiingeniør er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt tre emner som samlet utgjør 30 studiepoeng. De tre første semestrene er felles for alle kjemiingeniørstudentene. I 4., 5. og 6. semester av studiet fordeler studentene seg på tre studieretninger, primært ut fra eget ønske.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning:

  • Fellesemner, 30 studiepoeng
  • Programemner, 50 studiepoeng
  • Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng
  • Valgfrie emner, 30 studiepoeng

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de tre emnene Teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig innføringsemne og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved HVL, Bergen.

Programemner

I denne emnegruppen inngår emnene Generell kjemi, Organisk kjemi, Videregående matematikk for kjemiingeniører, Fysikk for kjemi og Statistikk og kjemometri.

Tekniske spesialiseringsemner

I denne emnegruppen inngår emnene Instrumentell analyse, Anvendt strømningslære, Fysikalsk kjemi og Bacheloroppgave. To av studieretningsemnene, som er avhengig av valgt studieretning, inngår også i de tekniske spesialiseringsemnene.

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven gjennomføres i det 6. avsluttende semesteret og sammen med vitenskapelige teorier og metoder inngår den i det tekniske emnet Bacheloroppgave. I 6. semester vil det i tillegg bare være undervisning i ett emne. Dette frigjør tid til arbeid med bacheloroppgaven og eventuelle utenlandsstudier kan gjennomføres i forbindelse med dette arbeidet. Faget Bacheloroppgave har et omfang på 20 studiepoeng. Arbeidet med oppgaven kan foregå internt ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), eksternt i en bedrift eller ved en utdanningsinstitusjon som HVL samarbeider med.

Bacheloroppgaven er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk ingeniørproblem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de fem første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat, eller den kan inngå i utdanningens satsing på forskning og utvikling. Bacheloroppgaven utføres normalt i et samarbeid mellom to eller tre studenter.

Valgfrie emner

Ett av de valgfrie emnene bindes opp mot valgt studieretning. I tillegg kan studentene velge fritt to emner på til sammen 20 studiepoeng. Valgfrie emner brukes til å oppnå større bredde ved at studentene har mulighet til å velge fag under andre studieprogrammer ved Fakultet for ingeniør- og naturvitskap. Eventuelt kan man velge fag under andre fakulteter ved HVL, eller fag fra andre utdanningsinstitusjoner i inn- eller utland. De valgfrie emnene kan ikke overlappe med noen av de andre emnene i studieprogrammet. Valgfrie emner kan også benyttes til å oppnå større fordypning eller spesialisering ved å ta ekstra kjemifag ut over minimumskravene i fagplanen.

Krav om progresjon i studieprogrammet

For å kunne gå videre til andre studieår, må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 20 studiepoeng.

Ved tildeling av bacheloroppgave etter 4. semester må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 90 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår. Dispensasjon fra denne regelen kan vurderes etter søknad til studiekoordinator og gjennomført utdanningssamtale.