Studieplan - Master i klinisk sjukepleie - Helsesjukepleier

Kull hausten 2018

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen studieretning, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesøsterutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av "Lov om universiteter og høyskoler" av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

Helsesøster:

Kandidater med fullført mastergradsutdanning i klinisk sykepleie med spesialisering helsesøster, oppnår spesifikk kompetanse til å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. De vil også være en talsperson for disse gruppene. Helsesøsters hovedansvarsområde er knyttet til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøster når via disse tjenestene alle barn, unge og deres familier.

Helsesøsterutdanningen er i tråd med og tilpasset sentrale og lokale helsepolitiske prioriteringer. Forebygging er et viktig element i Samhandlingsreformen. Spesialisering som helsesøster gir også en generell kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid.

Hovedarbeidsområdet til helsesøstre er innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten i en kommune. Andre arbeidsområder er helsetjenester for innvandrere og flyktninger, miljørettet helsevern og smittevernarbeid.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitet
  • bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
  • analyserer og vurderer klinisk faglige og vitenskapelig problemstillinger

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
  • anvender omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke kliniske spørsmål og samler passende og relevant kunnskap fra forskjellige kunnskapskilder
  • gransker kritisk eksisterende teorier, metoder og praksis innenfor fagområdet.
  • planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
  • anvender sine kunnskaper i "clinical audit" til å vurdere resultater og utvikle forbedrede prosedyrer i helsetjenesten og kvalitetssikre sykepleietjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen kliniske praksis
  • forklarer etiske begrensninger, utviser kritiske vurderinger og viser veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
  • underviser og formidler sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter
  • deltar i offentlige debatter om eget fagområde, både nasjonalt og internasjonalt

En kandidat med studieretning helsesøster, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 60 sp:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • utøver helsesøstertjeneste ut i fra en forståelse av at det er ulike perspektiv på helse
  • vurderer barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksetter helsefremmende og forebyggende tiltak
  • vurderer og påvirker ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • planlegger, administrerer og utvikler helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og lokale forhold
  • utøver helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
  • deltar aktivt i og påvirker kommunens helseplanlegging, dokumenterer skriftlig og formidler kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
  • utvikler og kvalitetssikrer helsesøstertjenester
  • initierer og deltar i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • reflekterer over og tar standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, er bevisst egne verdier og normer, og arbeider etisk forsvarlig
  • videreutvikler sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster
  • bidrar til fagutvikling og forskning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Praksis

Begrepet kliniske studier gjelder for fulltidsstudier der praksis vurderes til bestått /ikke bestått. For helsesøsterutdanningen utgjør praksisstudiene 15 studiepoeng jmf. rammeplan og forskrift og omfatter tema fra de øvrige emnene. De kliniske studiene er i sin helhet fagspesifikk og skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hovedvekten og 90%, av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientnære situasjoner.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Itslearning brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Vurderingsformer

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav
Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

  • Skriftlige oppgaver
  • Kliniske studier
  • Presentasjon av eget arbeid i plenum
  • Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
  • Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
  • Obligatorisk veiledning på oppgaver, og deltagelse på oppgaveseminar
  • Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og deltagelse på masteroppgaveseminar.

 Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen
Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

  • Gruppeeksamen
  • Muntlig gruppeeksamen
  • Skriftlig eksamen under tilsyn
  • Individuell hjemmeeksamen
  • Praksisvurdering
  • Masteroppgave

Krav til studieprogresjon

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og hver praksis periode må være bestått før studentene kan starte neste praksis periode.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Litauen, Belgia, Canada.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.

Organisering

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med studieretninger helsesøsterutdanning tilbys på Campus Bergen.
Praksis, simuleringstrening og masteroppgaveseminarer kan finne sted utenfor studentens nærregion.
Første studieår gjennomføres på heltid, mens resterende 60 studiepoeng gjennomføres på deltid over 3 semester. Studenter som velger å avslutte studiet etter 60 studiepoeng (2 semestre), oppnår kvalifikasjon som helsesøster (i henhold til rammeplanen).
Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.