Studieplan - Familieterapi og nettverksarbeid

Kull hausten 2019

Familieterapi og nettverksarbeid er et videreutdanningstudium på 60 studiepoeng. Studieplanen er samkjørt med Diakonhjemmet Høgskole (VID) sin studieplan for familieterapi og systemisk praksis. Videreutdanningen foregår på deltid og er nært knyttet til studentens egen praktisering.

Videreutdanning kvalifiserer for jobb som familieterapeut. Etter fullført utdanning er studenten kvalifisert til inntak på masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis ved VID i Oslo, de to siste årene. VID har reservert noen studieplasser hvert år for studenter som har fullført videreutdanningen i Bergen.

Studiet bygger videre på og utdyper hovedsider ved teori og praksiskunnskap fra grunnutdanninger innenfor ulike helse-, sosialfaglige og pedagogiske studier på bachelornivå.

Det overordnede målet er å videreutvikle studentenes evne til å forstå utfordringer i samspill mellom mennesker, både i familier og i andre sosiale systemer og gi kunnskap om og ferdigheter i varierte tilnærmingsmåter. Videreutdanningen har sitt teoretiske tyngdepunkt i relasjons- og kommunikasjonsorientert systemteori.

Studiet setter fokus på problemer i mellommenneskelig samhandling og har som mål å sette yrkesutøverne i stand til å bistå klienter i løsning av problemene. Studentene i denne videreutdannelsen kan blant annet lære flere sentrale samtalemetoder, som for eksempel løsningsfokusert terapi, narrativ terapi, systemisk familieterapi og nettverksdialoger. Studentene skal lære om parterapi og samlivsstyrkende tiltak, foreldreveiledning, nettverksarbeid og konflikthåndtering

Studiet gir ferdigheter og kunnskap for å møte mennesker i forskjellige livskriser, som samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner, sorg og sorgarbeid i et familieperspektiv, overgrepsproblematikk og vold i nære relasjoner. Studentene kan lære om mobilisering av familie- og vennenettverk ved kriser og katastrofer og gir kompetanse i familiebaserte behandlingsformer når barn eller ungdom har blitt syk.

Utdanningen introduserer også det teoretiske og metodiske grunnlaget for profesjonelle som ønsker å kvalifisere og spesialisere seg i konsultasjonsarbeid i forhold til andre sosiale systemer med samarbeids og/eller samhandlingsproblemer, for eksempel på arbeidsplasser, i skoler mv.

Målgruppe og opptakskrav
Utdanningen har en tverrfaglig profil og henvender seg til ulike faggrupper som for eksempel faggrupper i helse- og sosialtjenestene, i barne- og familievernet og i læreryrkene. Studiet passer for ansatte som arbeider med klienter, familier, enkeltindivider eller grupper i familievern, barnevern, sosialt arbeid, psykisk helsevern, pedagogisk virksomhet, primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenestene, rusfeltet og lignende.

Krav til opptak er bachelor innen sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, pedagogikk eller tilsvarende, og to års relevant praksis. Annen høyere utdanning og realkompetanse kan etter individuell vurdering kvalifisere til opptak.

Studiet skal kvalifisere for
Stillinger innenfor familievern, barnevern, sosialt arbeid, pårørendearbeid, nettverksarbeid, psykisk helsevern, primærhelsetjenesten, spesialisthelse-tjenestene og rusfeltet som krever kunnskap på høyere nivå innenfor fagfeltet. Terapi, konsultasjon, undervisning og veiledning.

Studiets fag- og kjerneområder
Studiet bygger på en systemisk og sosialkonstruksjonistisk grunnlagsforståelse som er utviklet i tilknytning til mange ulike fagområder, men som er reformulert og gitt mening innenfor familieterapifeltet. Studiet har fokus på terapi og konsultasjon i et relasjonsperspektiv og retter seg inn mot arbeid med enkeltpersoner, par, familier, nettverk og samarbeid i ulike sammenhenger.

Programmet tilbyr en systemisk utdanning og vektlegging vil være på at studentene utvikler en ny faglig identitet som profesjonell yrkesutøver, ofte med et annet og utvidet ståsted og framtidig praksis enn den de kommer fra. Det gis innføring i grunnlagsforståelse, faglige tilnærminger, faglig fordypning, personlige verdier, praksis og veiledning.

Innenfor en systemteoretisk grunnlagsforståelse vektlegges å se individet i samspill med sine omgivelser og å forstå menneskelige problemer blant annet som uttrykk for vansker i kommunikasjonen og i relasjonen mellom dem. Personers reaksjonsmønster anses å ha mening i en problemkontekst, noe som dermed blir et viktig utgangspunkt for de metoder som introduseres. Dette som et alternativ til at forklaringene søkes i enkeltpersoners egenskaper, utviklingshistorie eller manglende ressurser.

Systemisk teori og metode representerer et godt grunnlag for profesjonelt endringsarbeid både i forhold til enkeltpersoner og i forhold til mindre og større sosiale systemer. Denne teorien har i tillegg et begrepsapparat som er velegnet når det gjelder å sette ord på etiske aspekter ved hjelpevirksomhet og med tanke på å analysere hjelperens egen innvirkning på de problemene han eller hun arbeider med. I systemisk tenkning er det en viktig erkjennelse at når problemer blir varige og fastlåste, har dette sammenheng med de forestillinger eller punktueringer som utvikles om forklaringen på problemene og de ideer som oppstår om egen-skapene til de menneskene som er involvert. Den forståelse og de forklaringer som profesjonelle opererer ut fra, kan etter et slikt syn kunne representere viktige grunner til at problemer fortoner seg som uløselige og fastlåste. Å utforske og utfordre både klienters og profesjonelles egne forestillinger om årsak, ved å utvide kontekst og bevege seg over i en sirkulær årsaksforståelse, blir derfor viktig i alt profesjonelt hjelpearbeid. Dette vil være et gjennomgående fokus i studiet.

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte fordelt innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har avansert kunnskap innen fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område
  • kan analysere faglige problemsstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har inngående kunnskap innenfor fagområdets vitenskapelige teori og metoder
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan bruke relevante metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklings arbeid på en selvstendig måte
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og gjennomføre spesielle arbeidsoppgaver og prosjekter
  • kan formidle selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Innhald

Det tilrettelegges for undervisning i grunnlagsteori og faglige tilnærminger samtidig som dette knyttes tett opp til praksis, veiledning og personlige verdier og relasjoner.

Første året vektlegger innføring i teoretisk grunnlagsforståelse og de ulike faglige tilnærminger. Hver student arbeider med personlig utvikling knyttet opp imot å utvikle profesjonelle holdninger og verdier, samtidig som de starter med praksis og veiledning.

Andre året fokuserer på faglige tilnærminger, samtidig som studentene jobber med selvvalgt faglig fordypning.

FSP-101 Grunnlagsteori, 10 studiepoeng

Inneholder systemisk perspektiv, systemteori, kommunikasjonsteori, konstruktivisme, sosialkonstruksjonisme, strukturalisme og poststrukturalisme, familieteori og familiesosiologi, samt fagetiske og filosofiske perspektiver innenfor fagfeltet. Studentene arbeider også i grupper med fokus på forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Her vektlegges utvikling av ferdigheter innenfor kommunikasjon, relasjonsarbeid, dialogiske prosesser og selvrefleksjon, samt profesjonelle holdninger, verdier og etikk.

FSP-201 Familieterapeutiske retninger, del 1, 10 studiepoeng

Inneholder sentrale terapiretninger som strategisk og strukturell innfallsvinkel og Milanometoden. Studentene arbeider også i grupper med fokus på forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Her vektlegges utvikling av ferdigheter innenfor kommunikasjon, relasjonsarbeid, dialogiske prosesser og selvrefleksjon, samt profesjonelle holdninger, verdier og etikk.

FSP-202 Familieterapeutiske retninger, del 2, 10 studiepoeng

Inneholder de mest anvendte terapiretningene løsningsorientert metode, narrative innfallsvinkler, reflekterende prosesser og språksystemiske tilnærminger. Studentene arbeider også i grupper med fokus på forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Her vektlegges utvikling av ferdigheter innenfor kommunikasjon, relasjonsarbeid, dialogiske prosesser og selvrefleksjon, samt profesjonelle holdninger, verdier og etikk.

FSP-301. Former for systemisk arbeid, 10 studiepoeng

Studentene velger et av flere mulige fordypningstemaer som studieprogrammet foreslår. Eksempelvis kan det være fordypning i terapi eller konsultasjon.

FSP-403 Praksis og veiledning, del 1, 10 studiepoeng

Studentene er i arbeid hele studieperioden hvor de skal anvende familieteori og systemiske tilnærminger fra undervisningen i sin praksis.

FSP-404 Praksis og veiledning, del 2, 10 studiepoeng

Studentene er i arbeid hele studieperioden hvor de skal anvende familieteori og systemiske tilnærminger fra undervisningen i sin praksis.

Praksis

I periodene mellom kursukene gjennomfører studentene til sammen 280 timer praksis og veiledning. Hoveddelen av veiledningen foregår i grupper. Det vil være fokus på personlige aspekters innflytelse på profesjonell utøvelse. Det legges videre vekt på at studentene eksponerer sin praksis og lærer å forholde seg til respons fra andre på egen tenkning og praktisering. Denne eksponeringen skjer dels i grupper og dels i samlet klasse.

Arbeidsformer

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglige stoffet formidles gjennom forelesninger og selvstudium, med belysning og bearbeiding av de oppsatte emner, analyser av praktiske demonstrasjoner, videoopptak med mer. Videre gjennom praktiske øvelser og demonstrasjoner som rollespill og gruppearbeid. Undervisningen er lagt opp slik at den innholdsmessig beveger seg mellom overordnede idéer og teori til metoder, praksis og refleksjon over egen rolle som profesjonell utøver.

Pensum utgjør ca. 4000 sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Andelen selvvalgt litteratur varierer noe fra emne til emne. Studentene blir informert gjennom litteraturlister hva som er obligatorisk pensum. I tillegg velger studenten selvvalgt pensum knyttet til egen fordypning. Studenten må selv ta ansvar for å velge litteratur som er relevant. Gjennom undervisningen vil studentene bli presentert for det som anses å være overordnede idéer og praksis knyttet til pensum. Enkelte tema vil være gjennomgående og bli arbeidet med på de fleste kursukene. Samtidig er undervisningen pensumutvidende. Forelesninger vil ikke alltid ta direkte utgangspunkt i pensumlitteraturen, men utfylle og utvide perspektivet på det teoretiske stoffet. I kursukene forekommer også undervisningsbolker hvor det presenteres utfyllende eller kontrasterende teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger som ikke gjenfinnes i pensum. Vitenskapsteoretiske spørsmål og faglige forutsetninger vil bli berørt på mange ulike måter under presentasjon av andre tema.

Vurderingsformer

Studiet har varierte vurderingsformer. Disse gjengis under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen og bygger på arbeidskrav, eksamen i de ulike emnene, fordypningsoppgave, samt dokumentasjon av praksis og veiledning mv.

Vi benytter:

  • Hjemmeeksamen, som er tidsavgrensete eksamener med en gitt problemstilling/felles oppgavesett.
  • Oppgaver med innleveringstidspunkt og avgrenset omfang (fordypningsoppgave, refleksjonsnotater)
  • Muntlig arbeidskrav

Vurderingsuttrykket i de ulike vurderingsformene er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

For å kunne framstille seg til eksamen forutsettes deltakelse i obligatorisk undervisning og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de ulike emnene. Det kreves 80 % tilstedeværelse på hele studiet.

Internasjonalisering

Systemisk familieterapi og praksis er internasjonalt anerkjente faglige tilnærminger. Studentene gis innblikk i hvordan fagfeltet har utviklet seg i andre land, både i Norden, Europa og på verdensbasis. Studentene får informasjon om mulighetene til å delta i faglig fellesskap både I Norden, Europa og på verdensbasis.

Organisering

Studiet går over 2 år og er organisert i 8 emner med til sammen 8 samlinger. Hver samling er på 5 dager. Veiledning og praksis som kreves i forbindelse med studiet skal gjennomføres parallelt med studiet.

Det blir beregnet studieavgift pr. student, eksklusiv reise og kostnader til hotell og utgifter til veiledning på egen praksis. Veiledningshonorar betales direkte til veileder.

1. studieår:
FSP-101 Grunnlagsteori, 10 studiepoeng

FSP-201 Familieterapeutiske retninger 1, 10 studiepoeng

FSP-403 Praksis og veiledning 1, 10 studiepoeng

2. studieår:
FSP-202 Familieterapeutiske retninger 2, 10 studiepoeng

FSP-301 Former for systemisk arbeid, 10 studiepoeng

FSP-404 Praksis og veiledning 2, 10 studiepoeng