Studieplan - Bioingeniør

Fagplanen bygger på Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 1. januar 2001,§48.

Det er en fordel med forkunnskaper innen kjemi utover generell studiekompetanse.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring som nedfelles i teknisk pregede oppgaver. På samme tid skal bioingeniøren forholde seg til mennesker gjennom prøvetaking av pasienter og behandling av biologisk materiale. Karakteristisk for bioingeniørfaget er at man i yrkesutøvelsen integrerer medisinsk, teknisk og metodologisk kompetanse. Det analyttiske arbeidet som bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse. Bioingeniørene gir også veiledning til pasienter og samarbeidende helsepersonell om prøvetaking, prøvebehandling og pasientnæranalysering.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorutdanning i bioingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten kan forklare hvordan biokjemiske komponenter i biologisk materiale kan benyttes til å stille diagnose, følge sykdomsforløp, og kontrollere effekten av medisinsk behandling.
• Kandidaten har kunnskap om den nyere medisinske laboratorieteknologiske utviklingen, her under ulike analysemetoder, instrumenter og laboratorieutstyr samt beskrive metodenes muligheter og begrensninger.
• Kandidaten kan vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra medisinsk, statistisk, metodisk og laboratorieteknisk kunnskap, samt preanalystiske forhold.
• Kandidaten kan beskrive kvalitetssikring og dokumentasjon i alle ledd av bioingeniørfaglig arbeid.
• Kandidaten kan beskrive bioingeniørens fagområder og de medisinske laboratorienes rolle i helsevesenet, her under også forvaltningsnivåene, beslutningsstrukturene og prioriteringer innen helse- og sosial sektoren.

Ferdigheter

• Kandidaten kan ta blodprøver, tappe blodgivere, behandle og analysere biologisk prøvemateriale strukturert, nøyaktig og etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer.
• Kandidaten kan bruke egnet laboratorieutstyr og analyseinstrumenter samt følge, utforme og videreutvikle laboratorieprosedyrer innen de ulike medisinske laboratorier.
• Kandidaten kan finne og vurdere relevant informasjon og litteratur, og på den måte være i stand til å belyse en problemstilling både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra en forskingsmetodisk og forskingsetisk syn.
• Kandidaten kan identifisere etiske dilemmaer i praktisk helsearbeid. Kandidaten kan reflektere over etiske problemstillinger og utøve etisk refleksjon for å avsløre mulige verdikonflikter.

Generell kompetanse

• Kandidaten kan samarbeide og kommunisere med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper med respekt og empati uavhengig av ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn.
• Kandidaten kan reflektere over etiske og arbeidsmiljømessige problemstillinger, være kritiske til eget arbeid, egne holdninger og til yrkesgruppens oppgaver og ansvarsområde
• Kandidaten kan delta i utviklings- og forskningsoppgaver, følge med i fagutvikling, delta i opplæring og videreutvikling av laboratorietjenestene.

Innhald

Bachelorstudiet i Bioingeniørfag er et 3- årig heltidsstudium som utgjør 180 studiepoeng. Innholdet i bioingeniørutdanningen omfatter teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og laboratorietekniske ferdigheter som krever integrering av teori og praksisstudier.

Rammeplanen deler fagområdene inn i tre hovedemner:

- Naturvitenskapelige emner (75 studiepoeng)

- Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner (15 studiepoeng)

- Medisinske laboratorieemner (90 studiepoeng)

Praksisstudiene i Bioingeniørutdanningen utgjør 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studiet er organisert slik at de teoretiske og praktiske deler av studiet er nært knyttet til hverandre. Praksisstudiene i yrkesfeltet er organisert slik at studentene får delta i sentrale deler av bioingeniørfaglig arbeid. Denne type praksis er knyttet til alle de tre hovedemnene og varierer i omfang fra enkelt dager til perioder på flere uker. I alle de medisinske laboratorieemnene er det eksterne praksisstudier i medisinske laboratorier innen fagområdet. Disse praksisstudiene gjennomføres hovedsakelig i andre og tredje studieår. Intern praksis er organisert som laboratoriekurs knyttet til både naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner i alle tre studieår.

 

Merk: Grunnet begrenset tilgang av praksisplasser i nærområdet, må studentene påregne at de må ta noe av sin praksis utan for Bergen på sjukehus som hører inn under Helse Vest.

Praksis

Studiets praksisdel utgjør 60 sp. Av disse skal minimum 20 sp gjennomføres på eksterne medisinske laboratorier. Intern praksis tilsvarende 40 sp gjennomføres i høgskolens egne laboratorier. I praksisstudiet skal studentene utvikle laboratorietekniske ferdigheter, trenes i å vurdere det arbeidet de selv utfører, samt opparbeide erfaring som de kan begrunne ut fra faglige kriterier. Gjennom læring i autentiske yrkessituasjoner under faglig veiledning vil studentene bli kjent med sin framtidige yrkesrolle. De skal også utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kollegaer og andre yrkesgrupper.

Arbeidsformer

Ved utdanningen benyttes det ulike arbeidsformer som: forelesninger, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, litteraturstudier, praksisstudier i yrkesfeltet, loggskriving, gruppearbeid, prosjektarbeid (feks bacheloroppgaven i 6.semester), seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid, samt ulike former for e-læring. Valg av arbeidsformer vil variere innenfor de ulike emnene.

Målet er å integrere teori og praksis slik at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse danner en helhet og kan overføres til profesjonell yrkesutøvelse. Arbeidsformene skal bidra til personlige utvikling gjennom stimulering av studentens selvstendighet, samarbeidsevne og ansvarsfølelse.

Vurderingsformer

Vurderingsformer skal gi utdanningen og studenten informasjon om studieforløp og studieframgang. Vurderingsformene skal være i samsvar med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet .

Utdanningen benytter vurderingsformer som: Skriftlig individuell eksamen, praktisk eksamen i laboratoriearbeid, vurdering av skriftlige prosjektoppgaver, vurdering obligatoriske oppgaver.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i det emnet hvor arbeidskravet inngår. Studenten har to forsøk på gjennomføring av arbeidskrav som laboratoriekurs.

Praksisstudiene blir vurdert med bestått/ikke bestått. Vurderingen "bestått" betyr at studenten har oppfylt egen målsetting og de ulike arbeidskrav for praksisstudiet. Studenten må også ha overholdt taushetsplikten og vist en framferd som er i samsvar med skikkethet for yrket.

Taushetsplikten

En student som i studiesammenheng får kjennskap til personlige forhold som ikke angår ham/henne, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde (Helsepersonelloven §21). Som bioingeniørstudent plikter en å undertegne erklæring om slik taushetsplikt. Brudd på taushetsplikten kan være grunnlag for utestenging fra studiet, og kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Skikkethet

I henhold til "Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning"(30.06.06), skal bioingeniørstudenter skikkethetsvurderes. I følge forskriften skal det foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell/bioingeniør.

Spesielle krav ved utdanningen

Studieprogresjonskrav

1. For å gå videre til 2. studieår, må studenten ha bestått følgende emner:
   1. BIO121 Anatomi, fysiologi og histologi, BIO122 Etikk og Kommunikasjon I og BIO126 Medisinsk laboratorieteknologi I.
   2. I tillegg minst 10 studiepoeng av: KJE100 Generell kjemi, BIO120 Matematikk, BIO123 Statistikk, BIO124 Organisk kjemi for bioingeniører, BIO125 Cellebiologi.
2. For å gå videre til 3.studieår, må studenten ha bestått følgende emner:
   1. Alle emnene i 1.studieår og BIO129 Biokjemi, BIO130 Hematologi og hemostase og BIO133 Medisinsk laboratorieteknologi II.
   2. I tillegg minst 15 studiepoeng av: BIO127 Anvendt Bioinformatikk, BIO128 Immunologi, BIO131 Mikrobiologi, BIO132 Transfusjonsmedisin.
3. For å få starte på bacheloroppgaven (BIO160) må studenten oppfylle pkt. 2 over og i tillegg må arbeidskrav i alle emner i 5. semester være godkjente.

 

 

Internasjonalisering

Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin Bachelorgrad ved en institusjon i utlandet.

Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling med Havard University og University of Pennsylvania i USA, Cape Peninsula University of Technology (Cape Town) i SørAfrika og Hong Kong Polytechnic University..

Bioingeniørutdanningen har inngått Erasmus-avtaler med Turku University of Applied Science og Savonia University of Applied Science i Finland, Umeå University i Sverige, Metropolitian University College Copenhagen i Danmark, Eötvö Lorand University i Ungarn og Plantijen Hogeschoole i Belgia.

Organisering

Studiet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

1. studieår

Første studieår inneholder realfaglige, humanbiologiske, samfunnsvitenskapelige humanistiske emner, og medisinske laboratorieemner. Her inngår blant annet generel kjemi, statistikk, organisk kjemi og molekylær cellebiologi. Dette er valgt for å avspeile ulike sider ved bioingeniørens sammensatte yrkeskompetanse allerede fra starten av studiet. Fellesfagene etikk og kommunikasjon undervises delvis som eget fag, og delvis sammen med andre helsefagstudenter. Det er i tillegg integrert i faget BIO126 - Medisinsk laboratorieteknologi I. Ekstern praksis (punktpraksis) gjennomføres i 2. semester.

2. studieår

Andre studieår inneholder generell immunologi og de kliniske emnene: medisinsk mikrobiologi, transfusjonsmedisin, hematologi og hemostase. Grunnlaget for forståelse av analysemetoder og analysekvalitet inngår i emnet Medisinsk laboratorieteknologi II som undervises i 4 semester. Ekstern praksis i de medisinske laboratoriefagene foregår både i høst- og vårsemesteret i tilknytning til de ulike emnene.

3. studieår

Siste studieår inneholder Medisinsk laboratorieteknologi III, etikk og kommunikasjon, patologi og medisinsk biokjemi. Emnene bygger på fag og emner fra første og andre studieår. I tillegg har studentene felles undervisning med andre helse- og sosialfagutdanninger i faget Etikk og kommunikasjon II (høst). Eksterne praksisstudier foregår i vårsemesteret, som er komprimert. Etter avsluttet eksamen i uke (11-13) jobber studentene med sin bacheloroppgave.

Obligatoriske arbeidskrav

Det er obligatorisk deltagelse på all praksisundervisning både internt og eksternt (90 % fremmøteplikt). Det vil også være fremmøteplikt til enkelte tema som ikke inngår ved individuell eksamensprøving. For interne laboratoriekurs og ekstern praksis føres fraværsprotokoll.

Eventuelt fravær skal meldes til (og bli registrert av) ansvarlig ved utdanningen/ praksisstedet snarest mulig. Dersom fraværet er grunnet sykdom, skal det leveres legeerklæring. Ved dokumentert sykefravær vil utdanningen være behjelpelig med å finne ordninger slik at studenten skal få gjennomført oppgavene. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme frem til slike ordninger, må studenten følge ordinær undervisning på nytt. Ureglementert fravær kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, og at praksis ikke godkjennes.
Studenter som har fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i innlæringsmålene.

Studentens nærmeste overordnede er utdanningsleder/faglærer. I ekstern praksis er studenten underordnet veileder/bioingeniører på laboratoriet, samt gjeldende lover og regelverk.

Medisinsk testing

I forbindelse med praksis/klinisk undervisning må studentene på bestemte praksisplasser gjennomføre tuberkulintest og undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). I tillegg har bioingeniørstudenter rett på gratis vaksinering mot hepatitt B

Vidare bør du vere vaksinert mot tuberkulose (BCG) før du startar på studiet. Sjå informasjon om medisinsk testing