Studieplan - Bygg

Kull hausten 2019

Studiet skal gi kunnskaper innen et bredt spekter av byggfaget. Undervisningstilbudet spenner fra planlegging av boligområder til beregning av bygningskonstruksjoner.

 

Bachelorstudiet i bygg følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018 .

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelor i ingeniørfag - Bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget
  • generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
  • Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

 

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse

 

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Studieprogrammet har følgende studieretninger:

- Miljø, plan og infrastruktur:
Studieretningen har fokus på en bærekraftig by- og tettstedsplanlegging. Den gir en bred innføring i utforming av arealplaner og teknisk infrastruktur som veier, vann og avløp. Studenter som har bachelorgrad i byggingeniørfag med fordypning i arealplanlegging, kan søke om opptak til masterstudiet i areal og eiendom.

- Konstruksjonsteknikk:

I denne studieretningen lærer man om design av bæresystemene i byggverk. Det fokuseres spesielt på stål- og betongkonstruksjoner. I tillegg er det mulig å fordype seg i trekonstruksjoner.

- Prosjekt og byggeledelse:

I denne studieretningen legges det vekt på gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekt. Det fokuseres spesielt på anleggsfag og gjennomføring av prosjekt både med hensyn på det som skjer på byggeplassen og rammeverket rundt i forhold til entrepriser og kontrakter. I studieretningen Prosjekt- og byggeledelse velger du mellom to profiler: Profil Konstruksjonsteknikk eller profil Miljø, plan og infrastruktur.

Arbeidsformer

Undervisningsformen er sterkt fagavhengig og spenner fra forelesninger, gruppearbeider, ekskursjoner og problem-/prosjektbasert læring. I tillegg er det obligatoriske arbeidskrav i form av felt- eller laboratorieøvelser i noen emner. Studiet har et sterkt innslag av informasjonsteknologi og datastøttet læring.

 

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

 

 

Vurderingsformer

Den mest brukte vurderingsformen er skriftlig eksamen. Også muntlig eksamen brukes i enkelte emner. Noen emner har kombinasjonseksamener der gruppearbeid/semesteroppgave kombineres med skriftlig eller muntlig eksamen. All vurdering gis som bokstavkarakterer. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er mulig å studere ved en samarbeidende utenlandsk utdanningsinstitusjon, fortrinnsvis i 4. og 6. semester.

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

 

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.

 

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

 

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

 

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

 

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

 

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

 

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

 

Krav om progresjon i studieprogrammet

Ved tildeling av bacheloroppgave i 5. semester stilles det krav om at studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår og eventuelle fordypningsemner som oppgaven bygger på. Dersom tildeling av oppgave gjøres i 4. semester reduseres studiepoengskravet til 100 studiepoeng. Dispensasjon fra denne regelen kan gis etter gjennomført utdanningssamtale.