Studieplan - Data

Kull hausten 2019

Data- og informasjonsteknologi er i høyeste grad til stede overalt i dagens samfunn. Informasjonsteknologi (IT) danner kjernen i mobiltelefonen, minibanken, kortleseren i butikken og moderne biler, bare for å nevne noe. Datasystemer brukes innen de fleste områder i samfunnet, som for eksempel helse og omsorg, nyheter og media, handel og energiforsyning.

Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på både å gi studentene et fundament av teoretiske kunnskaper og kjerneelementer i faget som er av varig verdi, kombinert med praktisk kunnskap om utvikling og bruk av moderne dataverktøy. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping på alle områder i samfunnet der IT-faglig kompetanse er aktuell.

Det er også et mål at dataingeniøren skal ha kunnskaper om ledelse og organisasjon slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. De samfunnsmessige konsekvensene av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi krever at studenten utvikler forståelse av og bevisste holdninger til teknologiens virkning på individ og samfunn.

Bachelorstudiet i data følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018 .

Dataingeniørutdanningen har de samme IT-fagene som bachelorutdanningen i informasjonsteknologi, den IT-faglige kompetansen i de to studiene er følgelig den samme, mens realfagene er litt ulike i de to studiene.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i dataingeniørfag skal en kandidat:

Kunnskap

  • ha bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget, herunder problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.
  • ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger.
  • ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.
  • kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.
  • kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter

  • kunne anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.
  • behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, inkludert å
    • anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
    • utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
    • bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
  • kunne identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team.
  • kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • kunne bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse

  • ha innsikt i miljømessige helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor informasjonsteknologi og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • kunne formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.
  • kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor eget fagområde og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

De fire første semestrene i studiet består av felles emner. Deretter velger studentene emner (20 studiepoeng) ut fra ønske om spesialisering i ulike retninger:

 

Programutvikling gir gode kunnskaper i system- og programutvikling. Her inngår blant annet emnene Programmeringsparadigmer og Systemarkitektur og applikasjonsutvikling. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal stå godt rustet til, selvstendig eller i samarbeid med andre, å arbeide med utvikling av alle typer datasystemer og programvare innenfor både tekniske og administrative bruksområder.

 

Drift av datasystemer gir gode basiskunnskaper innenfor teknisk installasjon og drift av datasystemer. Det legges spesiell vekt på gode kunnskaper om moderne datamaskinarkitektur og datanett. Som obligatoriske emner inngår her, Nettverksadministrasjon, drift og sikkerhet, samt Drift av Unix og databaser. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal kunne arbeide med planlegging, oppbygging og drift av databasene, programsystemene, datamaskinparken og datanettet til alle kategorier virksomheter.

 

Web og mobilteknologi legger spesiell vekt på utvikling av sikre og brukervennlige web-løsninger og "app¿er" for nettbrett og mobiltelefoner. Som obligatoriske emner inngår her Videregående webapplikasjoner og Mobile og distribuerte applikasjoner. Web og mobil er et voksende område med stadig skiftende trender. Gjennom denne retningen vil studentene få varige basiskunnskaper som kan anvendes i morgendagens løsninger.

Grafisk databehandling er et populært tema, og gir relevant kompetanse for mange typer prosjekter. Emnet Grafiske metoder passer godt inn som supplement til andre spesialiseringsemner, særlig for spesialiseringen Programutvikling.

Det er også mulig å få vitnemål uten å velge en av de nevnte fordypningene. De 20 studiepoengene som ville inngått i fordypningen vil da i stedet kunne tas som valgfrie emner. Denne muligheten vil også være aktuell for studenter som drar på utveksling.

Praksis

Studiet tilbyr muligheten for en praksisperiode i en lokal bedrift i 1/3 semester. Dette vil gi deg verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Når du er utplassert i bedriften, får du delta aktivt i bedriftens IT-relaterte arbeidsoppgaver. Praksisoppholdet er valgfritt, og er lagt til utdanningens siste år.

Arbeidsformer

Datastudiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning og mye praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider med rapporter, lab-journaler e.l. som skal leveres inn. Oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på høgskolens web-baserte studiestøttesystem, men eksempler og annet hjelpemateriell kan også deles ut der undervisningen foregår.

Studentene forventes å ha egne datamaskiner for bruk de første årene av studiet. Det er lagt opp til bruk av trådløst nett slik at studentene kan bruke sine egne datamaskiner i laboratorier, klasserom og grupperom. Datalaboratoriene tilbyr studentene bruk av mer avansert utstyr i siste studieår. Maskinparken består av kraftige PC-er med Windows og Linux operativsystem.

Instituttet i samarbeid med studentene søker å arrangere bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk og studieturer til relevante fagmiljøer. Eventuelle lengre ekskursjoner (3 - 5) dager kan arrangeres i 3. studieår.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men en mindre del av bachelorutdanningen kan bli gitt på engelsk.

 

Vurderingsformer

De fleste emner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det obligatoriske arbeidskrav som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studieopphold i utlandet i 5. og 6. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia, USA og Canada. Samarbeid med Tyskland og Spania er særlig vektlagt. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte internasjonalt kontor ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet.

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Krav om progresjon i studieprogrammet

Ved tildeling av prosjektoppgave etter 5. semester skal 120 studiepoeng, inkludert alle emner som inngår i første studieår og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, være bestått. Dersom tildeling av oppgaven gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100 studiepoeng. Etter skriftlig søknad innen gitt tidsfrist og gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon fra forkunnskapskravet bli gitt.