Studieplan - Master i areal og eigedom

Mastergradsstudiet skal gi kunnskaper innen et bredt spekter av eiendomsfag, juridiske fag og planleggingsfag. Undervisningstilbudet omfatter blant annet fagområdene arealplanlegging, eiendomsutvikling, areal- og eiendomsforvaltning, arealadministrasjon, grunnerverv og jordskifte, samt tilhørende lovverk.

Læringsutbytte

Studieprogrammet skal utdanne kandidater med en helhetlig forståelse av arealadministrasjon med særlig vekt på arealutvikling og arealerverv. Studieprogrammets fordypninger gir kandidatene spesialkompetanse innen ulike arealadministrative emner.

 

Studieprogrammets visjon er å utdanne kandidater med gode kunnskaper om arealadministrative forhold slik at de kan forebygge og løse arealadministrative konflikter.

 

Kandidater som har fullført masterstudiet i areal og eiendom skal ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap
Kandidaten

• Har avansert kunnskap om rettsreglene innen arealutvikling og arealerverv - samt forholdet mellom de ulike rettsreglene.
• Har inngående kunnskap om de ulike begrepene, teoriene og metodene som benyttes innen arealutvikling og arealerverv.
• Har spesialisert innsikt i fordypningene eiendom eller arealforvaltning til å kunne gjennomføre avanserte analyser av faglige problemstillinger - med utgangspunkt i fagets historie og de gjeldende faglige tradisjoner, samt i tråd med utviklingen av de faglige tradisjonene.

 

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan analysere og anvende de eksisterende teorier og metoder innen arealutvikling og arealerverv for å løse praktiske og teoretiske problemstillinger/ situasjoner.
• Kan kritisk drøfte ulike informasjonskilder i tilknytning til areal- og eiendomsfaglige problemstillinger, og redegjøre for dette i tråd med vitenskapelige metoder.
• Kan gjennomføre mindre forsknings- og utviklingsarbeider på selvstendig grunnlag i tråd med vitenskapelige metoder, samt større arbeider i samarbeid med andre studenter innenfor fordypningene eiendom eller arealforvaltning.

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan formidle omfattende forsknings- og utviklingsarbeider gjennom en presis bruk av uttrykksformene innen arealutvikling og arealerverv.
• Kan kommunisere skriftlig og muntlig om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen areal- og eiendomsfagene både med spesialister og til allmennheten.
• Kan kritisk reflektere over og analysere etiske spørsmål i tilknytning til areal- og eiendomsfagene.
• Kan anvende rettsregler, teorier og metoder innen arealutvikling og arealerverv, samt innen fordypningene eiendom eller arealforvaltning på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver.

Innhald

Emnene i første og andre semester
Masterstudiet i areal og eiendom har flere emner som går på tvers av de tradisjonelle fagdisiplinene. Emnet "Utdyping i eiendomsrett" vil i like stor grad være et tradisjonelt juridisk emne som et tradisjonelt eiendomsfag. I emnet "Stedsforståelse og bærekraftig utvikling" møter studentene arealplanfagets hovedutfordringer gjennom historiske eksempler, samt de viktigste temaene og teoriene som preger dagens praksis. Når det gjelder emnet "Planrett" vil dette være et tradisjonelt juridisk emne hvor det arealplanfaglige er mindre fremtredende. I andre semester vil en i "Kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv" ta utgangspunkt i det juridiske, men grunnerverv bygger også på arealplanfaglige forutsetninger som vil bli behandlet i emnet. Ut fra et eiendomsfaglig perspektiv vil den faglige tyngden i emnet "Konflikt og konflikthåndtering" være mer samfunnsfaglig. Emnet må derimot sees i sammenheng med "Kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv" med hensyn til å utvikle komplementære ferdigheter. Emnet vil også være komplementært med hensyn til fagene på fordypningene. Det samfunnsfaglige perspektivet står også sentralt i emnet "Arealøkonomi". Den faglige progresjonen gjennom masterstudiets første år blir særlig tydelig gjennom emnet arealøkonomi, som bygger på dybdekunnskap om rettsreglene, begrepene, teoriene og metodene fra de øvrige emene. Denne dybdekunnskapen vil være sentral når det skal gjennomføres strategiske vurderinger av rammebetingelsene for arealutvikling og arealforvaltning, herunder å verdsette både areal og fast eiendom under ulike areal- og eiendomsfaglige betingelser.

 

Fagfordypning i tredje og fjerde semester
Emnene i tredje semester har ulik størrelse og er tilpasset de ulike fordypningene. Emnet "Vitenskapsteori og -metoder" er felles for begge fordypningene, og skal på inngående vis gi studentene den nødvendige kompetansen til å skrive mastergradsoppgaven.

 

Fordypning i eiendom
Emnene "Jordskifte og eiendom" og "Sivilprosess, skjønnsprosess og jordskifteprosess" utfyller hverandre og utgjør fordypningen i eiendom. Denne fordypningen kvalifiserer til blant annet å arbeide med grunnerverv og jordskifte. Jordskifte og eiendom omfatter de materielle sidene ved jordskifte, herunder blant annet problem- og partsanalyse, verdsetting og planutforming. Sivilprosess, skjønnsprosess og jordskifteprosess omfatter saksbehandlingsreglene innenfor tvistemål generelt, jordskifte, ekspropriasjon og grunnerverv. Det fokuseres på alternativ løsning av konflikt om fast eiendom ved rettsmekling.

 

Fordypning i arealforvaltning
Fordypningen i arealforvaltning bygger videre på emnet "Stedsforståelse og bærekraftig utvikling" som studentene har hatt i første semester. Studentene vil først gjennomføre emnet "By- og tettstedsutvikling". Dette skal gi studentene en bred kompetanse innen fysisk planlegging, stedsanalyser og urbane teorier. Studentene vil i fortsettelsen få videre fordypning i emnene "Stedsforming og infrastruktur" og "Estetikk, arkitektur og kulturmiljø". Samlet skal dette gi studentene faglig grunnlag for å styre planprosesser og utforme planer som grunnlag for å skape gode fysiske miljøer.

Arbeidsformer

Gjennom studiet vil studentene møte ulike arbeids- og undervisningsformer tilpasset det enkelte emnets krav til læringsutbytte. Undervisningsformene spenner fra de tradisjonelle forelesningene, arbeidsgrupper, diskusjoner, befaringer, feltkurs, rollespill, samt ulike former for individuell og gruppevis veiledning. De ulike arbeidsformene varierer på samme måte fra tradisjonelt selvstudium/kollokvieaktivitet, øvingsoppgaver, semesteroppgaver, refleksjonsnotater, casestudier og presentasjoner.  

Masteroppgaven skal skrives i tråd med Retninglinjer for masteroppgaven og en Veiledningsavtale for masterstudenter skal signeres.

 

Språk 

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men enkelte emner kan undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Eksamensordningene og vurderingsformene tar utgangspunkt i emnenes krav til læringsutbytte og varierer fra tradisjonell skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, semesteroppgaver (individuelt eller gruppevis). Flere av emnene kombinerer de ulike vurderingsformene. All vurdering gis som bokstavkarakterer.

Internasjonalisering

Det er mulig å studere ved en samarbeidende utenlandsk utdanningsinstitusjon, fortrinnsvis i 4. semester.

Organisering

Mastergradsstudiet er 2-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 30 studiepoeng ved ordinær studieprogresjon.

Emnene foreleses hovedsakelig suksessivt i bolker med avsluttende eksamen i hvert fag før nytt fag starter. Det blir gjort tilpasninger i de tilfellene hvor to eller flere emner har felles utferder eller har en prosjektorganisering.

Studentene har i første og andre semester alle fag felles. I tredje og fjerde semester deles studentene i fordypning eiendom og fordypning arealforvaltning. Fjerde semester er satt av til å skrive mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng (Det må være avlagt minimum 80 studiepoeng, herunder kurset MOA256 Vitenskapsteori og metoder, før man kan starte med mastergradsoppgaven).