Hopp til innhald

Studieplan - Ergoterapi

Hausten 2019

Ergoterapistudiet er en 3-årig bachelorutdanning. Studiet kvalifiserer til å utøve ergoterapi på individ og samfunnsnivå. Graden utgjør 180 studiepoeng. Bachelorgraden kan danne grunnlaget for videre studier/mastergradsoppbygging. Studieplanen bygger på Rammeplan og Forskrifter for 3-årig Ergoterapeututdanning. Den ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Ergoterapi er et internasjonalt fag og yrke. Ergoterapeututdanninger i Norge kvalitetssikres også etter internasjonale standarder. Yrkestittelen ergoterapeut er beskyttet, og den forutsetter autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Praksisstudier og simulerings- og ferdighetstrening på høgskolen skal utgjøre 75 studiepoeng, hvorav minimum 60 poeng skal være i samarbeid med brukere. Praksisstudier utgjør ca. 1/3 av studiet, mens 2/3 er teoretiske studier ved høgskolen. Gjennom praksis- og teoretiske studier kvalifiseres studenten til å samarbeide med brukere, og slik forebygge, kompensere og/eller gjenopprette den enkeltes tapte evne til utførelse av hverdagslivets aktiviteter

Samtlige av de seks nasjonale norske ergoterapeututdanninger har blitt enige om følgende felles krav til kjernekompetanse. Etter fullført bachelorprogram i ergoterapi skal kandidaten kunne:

  • utføre ergoterapi for å fremme menneskets helse og livskvalitet, gjennom deltakelse i meningsfylte aktiviteter
  • anvende aktivitetsanalyser med fokus på menneskets aktivitetsutførelse og det dynamiske samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser
  • arbeide innen forebyggende, helsefremmende, behandlende og (re)habiliterende virksomhet
  • benytte intervensjoner som innlæring av nye ferdigheter, gjenopptrening, tilrettelegging, veiledning
  • resonnere profesjonelt, samhandle med brukere, og samarbeide tverrfaglig
  • formidle, lede og utvikle ergoterapi
  • arbeide kunnskapsbasert, innovativt og utvikle kompetanse
  • kjenne til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og ha kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår to uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2. studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).

Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i bachelorprogrammet.

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført bachelor i ergoterapi skal ha følgende totale læringsutbytte beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • har bred kunnskap om menneskets psykologiske, sosiale, kognitive og fysiologiske forutsetninger for å være i aktivitet
  • har bred kunnskap om kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi
  • har bred kunnskap om betydning av at tjenestebrukere har en aktiv hverdag og inkluderes i samfunnet
  • har bred kunnskap om brukerperspektivet, brukermedvirkning og brukeres erfaringskompetanse når det gjelder å utvikle planer, tiltak og tjenester
  • ha bred kunnskap om lokale og globale helseutfordringer
  • kjenner til norsk helse- og velferdstjeneste, aktuelt lovverk, helsepolitiske føringer og reformer, og nasjonale faglige retningslinjer
  • har kunnskap om ergoterapiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
  • har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og profesjonsutøvelse innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
  • har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi og nærliggende fagområder
  • har kunnskap om nasjonale og globale miljø- og migrasjonsutfordringer

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • kan analysere hvordan samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser påvirker aktivitetsutførelsen
  • kan beherske ulike aktivitetsanalyser for å tilrettelegge for å fremme individets mestring av hverdagslige aktiviteter
  • kan anvende ressursorienterte, klientsentrerte og problemløsende arbeidsmodeller med vekt på å fremme helse og livskvalitet på individ- og samfunnsnivå
  • kan utøve etisk forsvarlig praksis og møter mennesker med empati og respekt, er selvreflektert og utøver profesjonell atferd som er i tråd med arbeidslivets regler
  • kan arbeide kunnskapsbasert og identifisere egne lærings- og kompetansebehov i yrkesutøvelsen
  • kan mestre praktisk håndlag og klinisk resonnering for å tydeliggjøre sin tause kunnskap knyttet til tjenestebrukeres behov
  • kan planlegge, foreslå, gjennomføre og justere relevante individ-, miljø- og samfunnsrettede tiltak, for å fremme befolkningens mulighet for aktivitet og deltakelse
  • kan formidle og dokumentere ergoterapifaglig kompetanse og tiltak gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante kommunikasjonsformer
  • kan tilrettelegge for tiltak som ivaretar menneskets behov for balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • er preget av ergoterapeutens fagidentitet og yrkesetiske retningslinjer, samt relevant lovverk for helsepersonell
  • kan gjennomføre aktuelle helsefremmende prosjekter, i samarbeid med tjenestebrukere og andre profesjoner
  • kan granske helsetjenesten og ergoterapi i lys av behov for brukermedvirkning, kvalitetsforbedring og implementering av ny kunnskap i tjenestetilbud og fagutøvelse
  • kan bidra til at tjenestebrukeren kan realiserer individuelle mål gjennom emosjonell og praktisk støtte
  • kan gjennomføre tiltak som er i tråd med menneskers behov for mestring, mening og muligheter i hverdagen
  • kan avveie tiltak i lys av menneskerettigheter, verdier som kulturelt mangfold og et inkluderende samfunn
  • kan undersøke om ergoterapitjenesten er i tråd med yrkesetiske krav og faglige retningslinjer
  • kan gjennomføre innovative tiltak i utvikling av eget og tverrprofesjonelle fagområder

Praksis

Omtrent 1/3 av ergoterapistudiet er ute i praksisfeltet på ulike nivåer i helsetjenesten. I praksisstudiene har studenten ergoterapeut som veileder og en av utdanningens lærere som kontaktlærer.

Ergoterapeututdanningen ved Høgskulen på Vestlandet har praksisplasser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Studentene må regne med å ha en eller flere av sine praksisperioder utenfor Bergen. Dette kan medføre ekstrautgifter for studentene, men etter søknad blir utgifter til ekstra hybel og èn tur/returreise til praksisstedet dekket. Enkelte praksisplasser medfører turnusarbeid. Studenten har vanligvis studietid tilsvarende en dag per uke, og følger ellers praksisstedets arbeidstid de resterende 30 timene. Nærmere retningslinjer for praksisstudiene er samlet i eget praksishefte.

Oversikt over praksisperiodene:

Punktpraksis: 1.år. Uke 39 (Bergensområdet/studentens hjemsted etter nærmere avtale)

BERP1: 1. år, mars – mai/juni, 7 uker

BERP2: 2. år, januar - mars, 11 uker

BERP3: 3. år, september - desember, 11 uker

Ved fravær utover 10 % i praksisstudiene må studenten ta hele praksisperioden neste gang emnet tilbys.

Ved praksis/klinisk undervisning må studenter fremvise dokumentasjon på medisinsk test og vaksinering

Arbeidsformer

Ergoterapeututdanningen i Bergen benytter studentaktive læringsmetoder som tar utgangspunkt i studentenes ansvar og aktive deltakelse i læringen. Hensikten med studentaktive læringsformer er at man skal lære gjennom egen aktivitet, som for eksempel ved å lese, reflektere over, diskutere, ta stilling til, og formulere fagkunnskap muntlig og skriftlig. En grunntanke i studiet er at arbeidsformene utvikler studentenes handlingskompetansefor yrkespraksis.

Ulike arbeidsformer blir benyttet: Basisgruppearbeid med seminar, simulering- og ferdighetstrening, temadager, forelesninger, digitale ressurser, praksisstudier, litteratursøking, oppgaveskriving og selvstudier.

En sentral innlæringsarena er basisgrupper, hvor studentene arbeider i mindre grupper, med og uten veileder. På ulike måter presenterer studentene innhentet kunnskap for hverandre i seminarer. Gruppenes framgangsmåte ved innhenting av kunnskap, anvendelse av ressurser, erfaringer fra arbeidet m.m., kan inngå i seminarfremlegget.

Simulerings- og ferdighetstrening innebærer konkrete øvelser i spesifikke terapeutiske ferdigheter. SimArena er et satsingsområde ved Høgskulen på Vestlandet, hvor ergoterapiutdanningen har fem spesialrom tilknyttet egen utdanning. Vi anvender disse rommene aktivt, både ved tilrettelagt undervisning og ved selvstudium.

Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Det er obligatorisk studiedeltakelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium. Hva som er obligatorisk fremgår av gjeldende timeplan. Dersom fravær fra obligatorisk undervisning overstiger 20%, mister studenten retten til å gjennomføre eksamen i emnet.

Vurderingsformer

Vurderingsformer og forkunnskaper er beskrevet under de enkelte emner.
Vurderingsordningene skal:

  • sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
  • gjennom studiet vise studentene om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
  • bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Vurderingsformene i Bachelor i ergoterapi er praktisk/muntlig eksamen, vurderingsmappe, hjemmeeksamen og praksisvurdering.

Vurderingsuttrykkene bestått / ikke bestått og gradert karakterskala A - F benyttes.

Krav til studieprogresjon
Alle emner fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Skikkethet
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Politiattest
Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning .

 

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.

Internasjonalisering

Studenter kan søke om å ta deler av sin utdanning i utlandet gjennom ett av HVL/Ergoterapeututdanningens utvekslingsprogrammer. Slik utveksling foregår fortrinnsvis i praksisperiodene i 2. og 3. år. Utvekslingsperioden er på minimum 3 måneder. Emnet BER205 er åpent for innreisende studenter og undervisningen er på engelsk.

Utdanningen har utvekslingsavtale i Danmark (København og Århus), Sverige (Linköping), Finland (Arkada Helsingfors), Belgia (Ghent og Geel) og Litauen (Kaunas). I Tanzania (Moshi) har vi utvekslingsavtale med KCMC og Gabrielle senter. Det arbeides kontinuerlig med å skaffe flere internasjonale avtaler.

Studenter som søker studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis, dvs. må ha bestått alle eksamener og fått godkjent sine praksisstudier i tidligere studieår. Som utvekslingsstudent er man representant for utdanningen og høgskolen, og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen. Se her for mer informasjon om utveksling.

Organisering

Bachelorstudiet i ergoterapi er temabasert. Det vil si at læring og undervisning er lagt opp rundt aktuelle yrkesrelaterte fagområder. Det enkelte fagområdet integreres i undervisningen ut fra behov og betydning i ergoterapiutøvelse. Hvert studieår har et hovedtema som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle studieåret.

1.år: Ergoterapi - aktivitet og utvikling

Høst:
BER102: Aktivitet og deltakelse som menneskelig behov
BER105: Anatomi og fysiologi

Vår:
BER112: Ergoterapi - aktivitet og deltakelse som mulighet og mål
BERP1: Praksis 1.studieår, identifisere ergoterapifaglig yrkesutøvelse

2.år: Ergoterapi - aktivitet for helse

Høst:
BER204: Aktivitet og deltakelse som tiltak
BER206: Aktivitetsgruppe

Vår:
BERP2: Praksis 2. studieår, fokus på tilrettelegging av tiltak
BER205: The Challenge of enabling occupation

3.år: Ergoterapi - fagfordypning og fagutvikling

Høst:
BER305: Aktivitet og deltakelse som terapi
BERP3: Praksis 3. studieår, selvstendig yrkesutøvelse under veiledning

Vår:
BER312: Aktivitet og deltakelse som samfunnsansvar
BER332: Bacheloroppgave