Studieplan - Bachelor i kroppsøving og idrettsfag

Kull hausten 2019

Bachelor i kroppsøving og idrettsfag bygger på Forskrift om rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (2005) og Nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske- og estetiske fag av 18. mars 2013.

Studieplanen består av en felles del (denne) og en del for hvert emne. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med innholdet i studieplanen.

Bachelorutdanning i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskulen på Vestlandet gir kompetanse som faglærer i kroppsøving i grunnskole og videregående skole. Det kvalifiserer også for arbeid som trener, leder og veileder i den frivillige idretten, som veileder innen treningssenterbransjen, og i annet arbeid med fysisk aktivitet og helse i et folkehelseperspektiv. Det åpner også for arbeid i offentlig sektor.

Studiet er bygd opp av emner som tas i en bestemt rekkefølge og slik sikrer progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra ulike fagmiljø og avdelinger fra Høgskulen på Vestlandet og fra idretten med representanter fra Hordaland idrettskrets og Olympiatoppen Vest. Som del av studiet gis det i 5. semester anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag ha følgende helhetlige læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Utdanningen er på nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Kunnskap
Kandidaten:

  • har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget fagområde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen
  • har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag
  • har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
  • har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
  • har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering
  • har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene
  • har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Ferdigheter
Kandidaten:

  • kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre
  • kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter
  • kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
  • kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet
  • kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
  • kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
  • kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på vold eller seksuelle overgrep mot barn og unge. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
  • kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
  • kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
  • kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Bachelorutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er et tverrfaglig studium som henter kunnskap fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, samt fra idrettsvitenskap og forskning om ulike idrettsaktiviteter.

Innholdselementer: anatomi, fysiologi, treningslære, bevegelseslære, idrettspsykologi, pedagogikk og fagdidaktikk. Aktiviteter er knyttet til praktiske idretter og fysisk aktivitet, grunntrening/basistrening, motorisk læring, ledelse og arbeid med psykiske og mentale egenskaper. En fordypningsoppgave / bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng leveres det tredje studieåret.

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag skal omfatte 90 studiepoeng aktivitetslære og 30 studiepoeng basisfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i både aktivitetslære, basisfag og profesjonsfag. Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom aktivitetslære, basisfag, profesjonsfag og praksisopplæring. Innholdet i fagdidaktikk er orientert mot hele skoleløpet. Teori og praksis skal henge sammen.

Innholdet i profesjonsfaget, aktivitetslæren og basisfaget blir delt opp og behandlet gjennom følgende emner:

1. studieår

  • Idrettspedagogikk og -psykologi med fagdidaktikk: 15 sp (profesjonsfag 15 sp. inkl 5 sp. fagdidaktikk)
  • Idrettsaktiviteter, friluftsliv og dans: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 3 sp. fagdidaktikk)
  • Fysiologi, treningslære, anatomi og bevegelseslære 1: 15 sp (aktivitetslære 7 sp. basisfag 8 sp. inkl. 2 sp. fagdidaktikk )
  • Idrettsaktiviteter og treningslære 1: 15 sp (aktivitetslære 13 sp. basisfag 2 sp inkl. 3 sp. fagdidaktikk)

2. studieår

  • Læreren og eleven i læringsfellesskapet: 15 sp (profesjonsfag 15 sp. inkl. 3 sp fagdidaktikk)
  • Fysiologi, treningslære anatomi og bevegelseslære 2: 15 sp (profesjonsfag 5 sp. basisfag 10 sp.)
  • Ferdighetslæring og basistrening i ulike bevegelsesmiljø: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 2 sp. fagdidaktikk)
  • Idrettspedagogikk og -psykologi med fagdidaktikk 2: 15 sp. (aktivitetslære 5 sp., basisfag 10 sp inkl. fagdidaktikk 5 sp)

3. studieår

  • Selvvalgt idrett og idrett og fysisk aktivitet for alle: 30 sp (aktivitetslære 25sp. inkl. 5 sp. fagdidaktikk)
  • Læreren, eleven og skolen som organisasjon i et kritisk og etisk perspektiv: 15 sp (profesjonsfag 15 sp inkl. 2 sp fagdidaktikk)
  • Bacheloroppgave, vitenskapsteori og metode: 15 sp. (profesjonsfag 15 sp)

Praksis

Studentene skal ha praksis i grunnskolens barne- og ungdomstrinn, videregående skole og ulike institusjoner som har fokus på faglig arbeid knyttet til barn, unge eller voksne. I tillegg er noe praksis knyttet til selvvalgt idrett. Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringens omfang tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og skal være gjennomgående over alle 3 år i utdanningen.

  • Første studieår: Praksis tilsvarende 15 dager i grunnskolens barne- og ungdomstrinn. Skolepraksisen første år skjer i form av punktpraksis høst (barnetrinn) og vår (ungdomstrinn). Punktpraksis i skolen innebærer blant annet planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning under veiledning av en praksislærer.
  • Andre studieår: Praksis tilsvarende 30 dager, derav 25 dager i videregående skole om høsten. Studentene deltar i praksislærers undervisning i kroppsøvingsfaget, og andre arbeidsoppgaver, så langt det er mulig og hensiktsmessig, herunder teamarbeid, møter og eventuelt skole-hjem-samarbeid. 5 dager er knyttet til skoledeltakelse om våren. En hel uke er avsatt til temaet fysisk aktivitet/idrett på barnetrinnet. I tillegg kommer forarbeid/ planlegging, prosjektevaluering og veiledning.
  • Tredje studieår: Dette studieåret er praksis knyttet til 10 dager i frivillig idrettsliv og 10 dager i spesialpedagogisk virksomhet i høstsemesteret. Studenter som er på utveksling i dette semesteret må ha denne praksisen i vårsemesteret samme studieår, med mindre praksis kan gjennomføres i løpet av utenlandsoppholdet.
    I praksis i den frivillige idretten skal studentene få erfaring med ulike typer frivillig idrettsarbeid som trener/leder og planlegger på klubb- og/eller kretsnivå under veiledning av trener/idrettsadministrativt personale. Studentene må påregne praksis på ettermiddags- og kveldstid. Idrettspraksis kan være knyttet til kretslagstrening, basistrening, treningsleirer/treningssamlinger, idrettsskole, idrettskrets, idrettslag, m.m.
    Ved praksis i en spesialpedagogisk virksomhet er studentene med på opplegg ved ulike institusjoner i Sør-Norge. Det kan bl.a. være ved rehabiliteringssenter, på vinteraktivitetsuker for psykisk funksjonshemmete og ved skoler for fysisk funksjonshemmete. I tillegg er 5 dager praksis knyttet til arbeid i forbindelse med emne IDR313 og IDR714.

Praksis er en obligatorisk del av studiet. For å få hele studieenheten godkjent må praksis være bestått. Alle praksismøter i forkant av praksis, og seminar i etterkant av praksis er å regne som en del av praksis og er derfor obligatoriske. Studentene skal gjennomføre minst to prosjektorganiserte arbeider knyttet til praksis. Nærmere informasjon om praksis blir gitt av koordinator og emneansvarlig.

Praksisopplæringen vurderes av praksislærer etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode er en forutsetning for vitnemål i utdanningen.

Arbeidsformer

Fagets tverrfaglighet gjør at den enkelte student må beherske flere praktiske og teoretiske kompetanseområder, og kunne anvende et mangfold av undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. I kroppsøvings- og idrettsfagstudiet skal fagets praktiske innhold vektlegges, samtidig som refleksjon og vurdering skal integreres i det praktiske arbeidet.

Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og idrettsengasjement i vid forstand. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende læringsformer er sentrale:

  • forelesninger
  • prosjektarbeid
  • gruppearbeid
  • veiledning
  • planlegging, organisering og vurdering av praktisk undervisning for medstudenter og elever som en del av undervisningen
  • praktiske kurs og øvelser i og utenfor høgskolens lokaler, forflyttet undervisning
  • studiegrupper med lærerveiledning
  • seminarer med fremlegging av studentarbeider

Den timeplanfestede undervisningen utgjør 10-20 timer i uken og består av både teoretisk og praktisk undervisning, enten i samlet klasse eller mindre grupper. I teorifagene legges det blant annet opp til forelesninger, seminar og gruppearbeid og -diskusjoner. Dessuten gis studentene tilbud om veiledning i tilknytning til praktisk arbeid i idrett, dans og friluftsliv og i forbindelse med ulike arbeidskrav.

Det forutsettes i tillegg at studentene yter selvstendig arbeidsinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende slik at samlet arbeidsmengde utgjør en normal arbeidsuke på 37,5 timer.

Praktiske kurs går konsentrert over kortere perioder parallelt med andre praktiske kurs og teoriundervisning. En del av idrettene og idrettsaktivitetene vil foregå som forflyttet undervisning. Deler av undervisningen i friluftsliv (1.-3. studieår), går som forflyttet undervisning over flere dager. Dette gjelder også aktivitetsleir på La Santa (Lanzarote) 2. studieår. Denne er ikke obligatorisk og kostnader til denne må studentene betale selv. Studentene må betale en avgift på kr. 400 pr. år for å dekke lån av utstyr og nødvendig materiell i tilknytning til undervisningen.

Canvas er høgskolens IKT-baserte studiestøttesystem. Der foregår studieaktiviteter som kunnskaps- og informasjonsutveksling. Det forutsettes at studentene bruker dette aktivt og holder seg orientert på meldingssystemet på Canvas og høgskolens e-postsystem.

Vurderingsformer

Studiet inneholder prøver i praktiske ferdigheter, muntlige og skriftlige eksamener. Vurderingsformene går fram av emneomtalene.

Internasjonalisering

Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet 5. semester.

Kontaktperson internasjonalisering: Vegard Iversen.