Studieplan - Felles masterprogram i programutvikling

Dette studieprogrammet er en fellesgrad som tilbys av Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskulen på Vestlandet - Bergen (HVL) og Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen (II/UiB) i felleskap. Programmet skal gi studentene både praktiske og teoretiske ferdigheter innen programutvikling. Samfunnet blir i stadig økende grad avhengig av avanserte og sammensatte datasystemer. Avhengigheten av komplekse og ofte heterogene og distribuerte dataprogrammer fører til behov for fagpersonell med spesialkompetanse. Egenutviklet programvare baserer seg i økende grad på standardiserte komponenter og metoder. Økende kompleksitet og økende samfunnsmessig avhengighet av at informasjonen vi henter ut alltid er korrekt stiller store krav til utdanning av IKT-spesialister. Dette er personer som må ta ansvar for utvikling og vedlikehold av både større og mindre informasjonssystemer, og for å kunne gjøre dette på en effektiv måte er det nødvendig at utviklerne har kjennskap til "best practices" innenfor tilhørende teknologi og metoder.

Læringsutbytte

Ein kandidat som har fullført felles mastergrad i programutvikling skal ha oppnådd følgjande læringsutbytte med omsyn til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har brei kunnskap innan fagfeltet programutvikling og har djupare innsikt innan tema for masteroppgåva.
• har grundig kjennskap til teori og metodikk som blir nytta innan programutvikling.
• kan anvende kunnskapar, forståing og problemløysingsferdigheiter i nye kontekstar innan programutvikling.
• kan analysere problemstillingar innan programutvikling basert på kunnskap, teknologi og samfunnsrelevans til dette fagområdet.

Ferdigheiter

Kandidaten:

• kan analysere og handsama kritisk ulike informasjonskjelder og bruke dei til å strukturere og formulere vitskapelege resonnement.
• kan analysere eksisterande problemstillingar, metodar og tolkingar innan programutvikling og jobbe sjølvstendig med praktiske og teoretiske problem innan fagfeltet.
• kan bruke passande forskings- og arbeidsmetodar på ein sjølvstendig måte.
• kan utføre eit forskings- og utviklingsprosjekt i samsvar med gjeldande normer for forskingsetikk.
• kan på sjølvstendig vis designe, spesifisere og programmere eit middels stort informasjonssystem.
• kan på sjølvstendig vis analysere, teste og validere eit større informasjonssystem.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante forskingsretta og profesjonsretta etiske problem innan programutvikling.
• kan anvende kunnskapane og ferdigheitane sine på nye fagområde for å gjennomføre avanserte oppgåver og prosjekt.
• kan formidle eit omfattande sjølvstendig arbeid og meistrar språk og terminologi brukt innan programutvikling.
• kan diskutere akademiske problemstillingar, analyser og konklusjonar innan programutvikling, både med spesialistar og ålmenta.
• kan bidra til innovasjonsprosessar i samfunnet ved å anvende informasjonsteknologi.

Innhald

Studiet består av to deler, en teoridel/emnedel og et selvstendig arbeid i form av en mastergradsoppgave.

Mastergradsoppgave: Mastergradsoppgaven omhandler et problem innen programvareutvikling. Oppgaven har også en praktisk komponent i form av utvikling av (deler av) et datasystem. Høgskolen har erfaring med oppgaver i samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjoner og gründervirksomhet. Emner: Teoridelen består normalt av 6 emner, hvert på 10 studiepoeng. To av emnene velger studentene selv, mens fire er obligatoriske for alle. Obligatoriske emner: - INF222 Programmeringsspråk UiB) - INF234 Algoritmer (UiB) - DAT250 Avansert programvareteknologi (HVL) - DAT251 Moderne systemutviklingsmetoder (HVL). Spesialpensum i forbindelse med mastergradsoppgaven, kan også inngå som del av teoridelen.

Arbeidsformer

Studiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning, utforsking og praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider (forprøver) med rapporter, labjournaler e.l. som skal leveres inn.

Vurderingsformer

De fleste emner har avsluttende skriftlig eller muntlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det forprøver som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i beskrivelsen av hvert enkelt emne. Ved vurdering av den avsluttende mastergradsoppgaven nyttes bokstavkarakter.

Internasjonalisering

Det kan legges til rette for studieopphold i utlandet. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte instituttet i god tid for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet. Avhengig av prosjekt kan det tilrettelegges for utveksling til institusjoner i utlandet, blant annet CERN (Sveits), University of Applied Sciences Mittweida (Tyskland), Univerité de Paris Nord (Frankrike) og Turku University of Applied Sciences (Finland). 

Organisering

Mastergraden består av 120 studiepoeng, hvorav 60 studiepoeng teori/emner og 60 studiepoeng selvstendig arbeid i form av en mastergradsoppgave som dokumenteres med en skriftlig avhandling. Studentene sender søknad om opptak til mastergradsstudiet i programvareutvikling til Universitetet i Bergen: https://www.uib.no/studier/MAMN-PROG#uib-tabs-korleis-soke. Høgskulen på Vestlandet er ansvarlig for veiledning av mastergradsoppgaver, samt undervisning av de emner høgskolen tilbyr.