Studieplan - Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthald og fysisk aktivitet

Kull Hausten 2020

Studieplanen består av en felles del og en del for hvert emne. 

Folkehelsearbeid handler om samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.  

Bachelorutdanning i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning og tar i bruk kompetanse fra flere fagmiljøer ved Høgskulen på Vestlandet. Utdanningen forbereder for helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid i samfunnet i et livsfaseperspektiv, med hovedvekt på fysisk aktivitet og kosthold. Fagplan for utdanningen i folkehelsearbeid er utarbeidet på bakgrunn av:

Fagplanen tar utgangspunkt i de nasjonale kjernekompetanseområdene for bachelorprogram som omhandler folkehelsearbeid.

Sentrale utfordringer i folkehelsearbeidet er sosial ulikhet i helse, psykisk helse, og sykdommer relatert til usunt kosthold og inaktivitet.  Folkehelsearbeidet må legge til rette for trivsel, tilhørighet, trygghet og helse i nærmiljøet, og gi alle mulighet til å ta helsefremmende valg i hverdagen.

Utdanningen i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet gir en grunnleggende kompetanse for å arbeide med kosthold, fysisk aktivitet og samfunnsplanlegging i helsefremmende og forebyggende virksomhet lokalt og regionalt. 

Et av emnene andre semester foregår på engelsk. Utdanningen inkluderer et obligatorisk halvårlig opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i fjerde semester. Utdanningen krever en bacheloroppgave på 15 studiepoeng. 

Læringsutbytte

Etter fullført bachelorstudium i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har forskningsbasert kunnskap for å utøve forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og samfunnsplanlegging på ulike arenaer 
  • har kunnskap om nasjonale lover og velferdsordninger, ulike forvaltningsnivå, politiske føringer, retningslinjer og utfordringer innen forebyggende og helsefremmende arbeid 
  • har kunnskap om sammenhengen mellom miljø, bærekraftig utvikling, helse og livskvalitet
  • har kunnskap om sentrale folkehelseutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt
  • har kunnskap om sentrale begreper som sosial ulikhet i helse, empowerment, salutogenese, helsedeterminanter, livsmestring og "helse i alt vi gjør" 
  • har forståelse for folkehelsearbeidets utvikling i et fortids-, nåtids- og fremtidsrettet perspektiv
  • har praktisk kunnskap om samarbeid, partnerskap, koordinering og beslutningsprosesser i og mellom ulike institusjoner og sektorer 
  • har kunnskap om ulike vitenskapelige metoder, herunder ulike design, analyse- og målemetoder  
  • har kunnskap om ulike kommunikasjonskanaler og former for faglig formidling 
  • har kunnskap om og forståelse for ulike kulturelle og sosiale perspektiv

Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan kartlegge, vurdere og legge til rette for forebyggende og helsefremmende tiltak i ulike arenaer  
  • kan gjennomføre og lede folkehelseprosjekter  
  • kan kritisk vurdere og etisk reflektere over eget og andres folkehelsearbeid 
  • kan legge til rette for medvirkning og tverrsektorielt samarbeid  
  • kan formidle helsefremmende kunnskap og medvirke til kommunikasjon med og mellom ulike aktører 
  • kan bruke vitenskapelige metoder til å analysere sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, samfunn og helse 

Generell kompetanse 

Studenten 

  • har evne til å fremstå profesjonelt og bevisst reflektere over egne holdninger og etisk fremtreden 
  • anvende grunnleggende vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper i folkehelsearbeid
  • har kompetanse innenfor prosjektutvikling, entreprenørskap, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid 
  • har kompetanse til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere tiltak innenfor folkehelse på ulike arenaer 

Innhald

Utdanningen er bygd opp av 11 emner. 10 av emnene er på 15 studiepoeng og emne 7 (internasjonalisering) er på 30 studiepoeng. 

Praksis

Tre obligatoriske praksisperioder a 2 uker, som omhandler:

  • fysisk aktivitet (3. semester)
  • kosthold (3. semester)
  • samfunnsplanlegging (6. semester)

Det er praksis i tre av studieemnene (emne 5, emne 6 og emne 9), der studentene vil bli utplassert i ulike virksomheter. Praksis er en obligatorisk del av studiet, og vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen i aktuelle emner. Totalt antall dager i praksis for studiet er 30 dager. 

Arbeidsformer

Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement. Det blir lagt til rette for obligatoriske læringsaktiviteter knyttet opp mot ulike læringsmål for at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. Følgende arbeidsformer er sentrale: 

  • Forelesninger 
  • Veiledning 
  • Prosjektarbeid 
  • Praktiske øvelser i og utenfor høgskolens lokaler 
  • Studiegrupper med lærerveiledning 
  • Seminarer med fremlegging av studentarbeider 
  • Presentasjon 
  • Skriftlig innlevering
  • Individuelt arbeid 
  • Praksis 

Innen flere av de praktiske undervisningsformene er det behov for spesialutstyr/bekledning, som treningstøy og treningssko til inne- og uteaktiviteter, sovepose, liggeunderlag, ryggsekk, svømmedrakt, kjøkkenbekledning og innesko, skiutstyr (kan leies på stedet).

I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Vurderingsformer

Det blir oftest benyttet en eksamensform i hvert emne, og følgende eksamensformer blir benyttet ved HVL: individuell skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeevaluering, praktisk eksamen, prosjektoppgave og bacheloroppgave eller kombinasjoner av disse eksamensformene. Eksamensform ved utenlandsopphold vil variere etter valgte emner. 

Krav til studieprogresjon

Studentene må ha bestått alle emnene som ligger før FHA1118 for å kunne begynne på dette emnet (bacheloroppgaven).

Internasjonalisering

Studentene har ett obligatorisk opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 4. semester. Det er muligheter for utveksling til Europa, Amerika eller Oseania.  

Organisering

Utdanningen er bygd opp av følgende 11 emner. 10 av emnene er på 15 studiepoeng og emne 7 (internasjonalisering) er på 30 studiepoeng.

1. studieår

  • Emne 1: Introduksjon til folkehelsearbeid (15 sp), høstsemester.
  • Emne 2: Fysisk aktivitet og helse (15 sp), høstsemester.
  • Emne 3: Basics in Nutrition and Health (15 sp), vårsemester.
  • Emne 4: Samfunnsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode (15 sp), vårsemester.

2. studieår

  • Emne 5: Arenaer for kostholdsarbeid (15 sp), høstsemester.
  • Emne 6: Trening og helse (15 sp), høstsemester.
  • Emne 7: Studieopphold på internasjonal undervisningsinstitusjon (30 sp), vårsemester. Studentene studerer ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, og velger emner innen ernæring/kosthold, fysisk aktivitet eller folkehelserelaterte fag til egen fordypning.

3. studieår

  • Emne 8: Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester.
  • Emne 9: Kostholdsarbeid i samfunnet (15 sp), høstsemester.
  • Emne 10: Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp), vårsemester.
  • Emne 11: Bacheloroppgave (15 sp), vårsemester.