Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Kull Hausten 2020

Utdanningen i kjemifag er et av studieprogrammene i ingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Studiet er lagt opp som en 3-årig profesjonsutdanning med stor vekt på praktiske laboratoriearbeider og prosjektoppgaver. Emnene det undervises i skal være verktøy for praktisk bruk av kjemifaget i industriell sammenheng og i offentlig forvaltning, samtidig som det skal gi et godt utgangspunkt for videre studier til mastergrad innen fagfeltet både ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Kjemiingeniørstudiet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Studieplanen er utformet slik at kravene i rammeplanen for ingeniørutdanningen er fulgt opp. Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på å gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemiske basisemner samt praktisk øving i bruk av moderne dataverktøy for å gi dem et fundament av kunnskaper som er av varig verdi. Det er også et mål at kjemiingeniøren skal ha kunnskaper om prosjektledelse og organisering slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i kjemiingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemiemner (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning.
  • Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemiemnene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen de kjemiske spesialiseringsemnene.
  • Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
  • Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemiemnene.
  • Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid. Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.
  • Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data.
  • Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Innhald

De tre første semestrene ved kjemiingeniørutdanningen, som er felles, gir en bredde i utdanningen med undervisning i realfag, samfunnsfag og flere kjemifag. Disse emnene skal gi studentene det nødvendige grunnlaget for å forstå fordypningsemnene (studieretningsemnene). Studentene lærer blant annet om oppbygning, virkemåte og drift av industrielle prosessanlegg og av moderne laboratorieinstrumentering.

Studieprogrammet Kjemi tilbyr tre studieretninger som velges i løpet av 3. semester:

  • Akvakultur
  • Miljøteknologi
  • Prosessteknologi

Fagmiljøene i alle studieretningene samarbeider med lokale næringsaktører, i offentlig sektor og/eller i privat sektor.

Studieretningen i akvakultur har fokus på bærekraftig samspill mellom organisme, miljø og teknologi i produksjonsprosessen. Studentene vil gjennom et introduksjonsemne tidlig i studiet få kjennskap til norsk akvakulturs historie og utvikling, oppdrettssystemer og metoder, relevante miljøutfordringer, samt lover og krav til drift og vedlikehold. Studieretningsemnene gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet vannkvalitet og vannrensing. De vil lære om prosesser i vannbehandlingssystemer og hvordan de fungerer sammen for å gi god rensing. Studentene vil få inngående kjennskap til resirkuleringsanlegg for akvakultur (RAS), filtreringsmetoder, biofilter, relevante vannkvalitetsparametere og innsikt i de viktigste utfordringene ved drift av slike anlegg. Bedriftsbesøk vil inngå i flere av emnene.

Studieretningen i miljøteknologi har fokus på miljø og bærekraftig utvikling i samfunnet. Studieretningsemnene handler derfor om grønn kjemi, analyseteknikk og vannrenseteknologi. Studentene lærer hvordan man reduserer eller hindrer dannelse av forurensninger og hvordan forbindelsene analyseres. Sentrale temaer er fornybare råmaterialer, bruk av "grønne" kjemikalier og avfallsreduksjon, samt bruk av katalyse. Studentene får kunnskaper og ferdigheter i blant annet prøvetaking, prøvebehandling, kjemisk analyse samt kvalitetssikring av analyseresultater. I tillegg skal de kunne tolke resultater og identifisere organiske forbindelser. Det er videre et mål å gi studentene innføring i viktige vannkvalitetsanalyser og grunnleggende kunnskaper om drikkevannsrensing og rensing av avløpsvann. Oppbygning av renseanlegg og gjeldende regelverk for vann- og avløpsanlegg er sentralt.  I studiet skal studentene opparbeide seg både kunnskaper og ferdigheter gjennom casestudier, prosjektarbeid og tilgang til avansert instrumentering.

Studieretningen i prosessteknologi er utviklet i samarbeid med lokal industri. Studiet skal gi gode kunnskaper i prosessteknologi og inngående kjennskap til virkemåten til prosessutstyr. Tekniske beregninger innen kjemiteknikk utføres i dag nesten utelukkende ved hjelp av dataprogrammer. Sentralt i studieopplegget er derfor bruk av simuleringsprogram, som HYSYS, til tekniske beregninger. Studieretningsemnene skal gi studentene gode kunnskaper i mekaniske enhetsoperasjoner som rørstrøm, varmeoverføring og mekanisk rensing av vann og luft. I tillegg skal kursene gi kunnskaper om fysikalske enhetsoperasjoner som destillasjon, gassabsorbsjon og membranseparasjon. Slike enhetsoperasjoner er viktige elementer i blant annet prosessering av olje til salgbare produkter. De fleste industriprosesser er i dag fullstendig automatiserte. Studietilbudet inneholder derfor et grunnleggende emne i prosesstyring og automatisering.

Praksis

Studiet tilbyr muligheten for en praksisperiode i en lokal bedrift i 5. semester. Studenten vil da delta aktivt i bedriftens daglige arbeidsoppgaver, noe som vil gi verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Praksisoppholdet er valgfritt og inngår i et valgfritt emne.

Arbeidsformer

Studiet består av teoriundervisning med oppgaveløsning, enkelte gjesteforelesninger, regneøvinger, casestudier og praktisk arbeid på kjemilaboratoriene. Det praktiske arbeidet skjer i form av laboratorieøvinger og prosjektarbeid som er obligatoriske aktiviteter. Det er også obligatorisk å møte opp på eventuell gjennomgang av sikkerhet på laboratoriet. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene bli kjent med mange ulike typer utstyr og instrumentering. Dette er nødvendig for at utdanningen skal bli yrkesrettet. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider med teoriinnleveringer, laboratoriejournaler og/eller rapporter som skal leveres inn. Laboratorie- og prosjektarbeid har utstrakt bruk av gruppearbeid. Ved behov for bedre vurderingsgrunnlag kan det kreves at enkeltstudenter utfører deler av arbeidet alene og/eller leverer inn individuelle rapporter.

Undervisningsmateriale og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på skolens webbaserte studiestøttesystem, men en del illustrasjonseksempler og hjelpemateriell kan bare bli delt ut i klasserommet eller auditoriet der undervisningen foregår.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet er sterkt innslag av datastøttet læring. Ved bruk av simuleringprogrammet HYSYS er det tilgang på datamaskiner med installert programvare.

I flere emner arrangerer faglærerne ekskursjoner til lokale bedrifter i Bergensområdet. Det er obligatorisk å delta på disse ekskursjonene. De er som hovedregel gratis, men dersom dette ikke er tilfelle skal dette stå i emneplanen. Informasjon om dette skal også gis i god tid i forkant av innbetalingen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men noen få utvalgte emner kan undervises på engelsk dersom det er internasjonale studenter som tar emnet.

Vurderingsformer

Flere emner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg har emnene obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent. Noen emner har deleksamener der karakter på henholdsvis skriftlig skoleeksamen(er) og eventuelt en prosjektoppgave blir beregnet inn i en sluttkarakter. Eventuel kan muntlig eksamen inngå som en av deleksamenene. Andre emner har sluttvurdering av en vurderingsmappe bestående av flere elementer som er utført underveis i semesteret (for eksempel skriftlig prøve, rapport). Detaljert informasjon om dette er gitt i emneplanen for hvert enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

For å kunne gå videre til 2. studieår, må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 20 studiepoeng.

Ved tildeling av bacheloroppgave etter 4. semester må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 100 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår og eventuelle fordypningsemner som oppgaven bygger på. Dersom tildeling av oppgaven gjøres etter 5. semester økes studiepoengkravet til 120 studiepoeng. Dispensasjon fra dette kravet kan vurderes etter søknad til studieprogramansvarlig og gjennomført utdanningssamtale.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for studieopphold i utlandet i 6. semester. Studenter kan dermed ta bacheloroppgaven og et valgfritt emne ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Kjemiingeniørutdanningen har samarbeidsavtaler med utdannningsinstitusjoner i Belgia, Ungarn, Kina, Sør Afrika og Australia. Studenter som ønsker et utenlandsopphold, bør ta kontakt med instituttet i god tid (to semester) før utreise. Dette for å få avklart hvilket emne de skal ta og problemstilling til bacheloroppgaven.

Organisering

Bachelorstudiet til kjemiingeniør er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt tre emner som samlet utgjør 30 studiepoeng. De tre første semestrene er felles for alle kjemiingeniørstudentene. I 4., 5. og 6. semester av studiet fordeler studentene seg på tre studieretninger, primært ut fra eget ønske.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.

Bachelorprogrammet følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfrie emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.