Studieplan - Master i psykisk helse- og rusarbeid

Mastergradstudium i Psykisk helse- og rusarbeid er et tverrfaglig studium der studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om sammenhenger mellom psykisk helse, biologiske, psykologiske, sosiale, økonomisk - materielle, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Studiet har fokus på utfordringer knyttet til menneskets forankring i familie og samfunn og på kunnskap om sammenhenger mellom krevende livserfaringer og psykisk helse. Studiet skal gjøre studentene i stand til å utøve kvalifisert god og faglig oppdatert hjelp til mennesker som sliter med psykiske lidelser og rusproblematikk og deres pårørende.

Studiet strekker seg over tre år og utgjør til sammen 120 studiepoeng etter § 3 i Forskrift om krav til mastergrad. Første år er et fulltidsstudium (60 studiepoeng) i tråd med "Rammeplan for videreutdanning i Psykisk helsearbeid" 2005 og fører fram til kompetanse som Psykisk helsearbeider. Andre og tredje år (til sammen 60 studiepoeng) er organisert som deltidsstudium og består av fordypning innen vitenskapsteori og metode, samt gjennomføring av et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave

Målgruppe og opptakskrav
Målgruppen for studiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å ta en mastergrad for å bedre sine kvalifikasjoner for arbeid med mennesker som har psykiske og rusrelaterte helseproblem. For opptak kreves det 3-årig helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning på bachelornivå og minst et års relevant heltids yrkespraksis etter fullført utdanning.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har inngående kunnskap om menneskets risiko for utvikling av psykiske- og rusrelaterte og fysiske helseproblem sett i sammenheng med kultur, livsløp, krevende livserfaringer og materielle forhold (K1)
• har avansert kunnskap om ulike faglige og internasjonale perspektiver og forståelse av psykisk lidelse og rusproblematikk og inngående kunnskap om integrert behandling, tverrfaglig samhandling og koordinering av hjelpetilbud
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykisk helse- og rusproblem og sammenhenger mellom psykisk og fysisk helse/uhelse og kunne forholde seg analytisk til hvordan ulike perspektiv får konsekvenser for behandling og organisering av tjenestetilbudet
• har inngående kunnskap om kommunikasjons- og samhandlingsprosesser og "best practice" i helse og rusarbeid
• har inngående kunnskap i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsprosesser generelt og relatert til feltet psykisk helse- og rusarbeid spesielt

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan dokumentere og formidle behov for psykiske og fysiske helsetjenester til/ fra mennesker med psykisk helse-og rusproblem
• kan gi profesjonell hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske og rusrelaterte helseproblemer og deres pårørende, det profesjonelle og private nettverk og hjelpeapparat med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov basert på brukermedvirkning og likeverdighet
• kan stimulere og bidra til å utvikle tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid
• har utviklet sin personlige kompetanse, kreativitet og mot
• kan innhente relevant kunnskap om psykisk helse- og rusarbeid, og kritisk vurdere kildene
• kan gjennomføre et selvstendig avgrenset forskningsprosjekt i tråd med grunnleggende etiske og metodologiske prinsipper for å finne svar på aktuelle problemstillinger i praksis

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan formidle aktuell forskning, kritisk vurdere kildene og bidra til gjennomføring av og anvendelse av forskning i praktisk virke
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle kompetanse og utvikling og anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helse- og rusarbeid
• kan kritisk vurdere brukeres/pasienters og helse- og sosialarbeideres rettigheter og plikter og kunne analysere etiske dilemma knyttet til yrkesutøvelsen
• kan identifisere, politiske føringer og rammeverk for fagområdet og kan analysere og formidle hvordan disse påvirker praksis i fagfeltet
• kan analysere og kritisk vurdere hvordan forståelse av psykiske og rusrelaterte helseproblem er relatert til fysisk helse og kulturelle og samfunnsmessige forhold

Praksis

Praksis er en viktig del av mastergrad i Psykisk helse- og rusarbeid. Praksis-emnet gjennomføres i andre semester og er på 15 studiepoeng. Praksis gjennomføres i henhold til Rammeplan i Psykisk helse- og rusarbeid 2005 §4. Utdanningens praksisplasser er knyttet til arbeidsområder hvor profesjonsutøvelse innen psykisk helse / rusproblematikk er sentralt. I praksis-emnet er det yrkesfeltet som er hoved-læringsarena under utdanningen.

Det legges vekt på trening i relasjonskompetanse og kompetent faglig tilnærming i forhold til pasient/bruker, pårørende og andre fagpersoner. Analyse og refleksjon over etiske dilemma i fagutøvelsen er sentralt.

Praksisstudiet legges til enheter som har veileder(e) med kompetanse innen Psykisk helse- og rusarbeid eller tilsvarende. Praksisveiledere skal ha minst 75 % stilling, hovedsakelig knyttet til pasient-/brukerrelaterte arbeidsoppgaver. I praksisstudiet er en av høgskolens lærere kontaktlærer for den enkelte student. Studenten har ansvar for egen læring og skal utarbeide eget læringsutbyttedokument i løpet av de to første praksisukene.

Arbeidsformer

Refleksjon og livslang læring er fundamentet for masterprogrammet. For å oppnå læringsutbyttene varierer undervisnings- og arbeidsformer mellom forelesninger og studentaktive metoder. Gjennom ulike didaktiske tilnærminger ønsker vi å oppnå økt refleksjon, stimulere til faglig diskusjon og heving av den analytiske og kritiske kompetansen. Det vil spesielt bli lagt vekt på en kontinuerlig veksling mellom teori presentasjon av aktuell forskning og praksis slik at studenten utfordres til å strukturere og formulere faglige spørsmål relatert til yrkesutøvelse. Innholdet i emnene bygger på hverandre, slik at kunnskap og ferdigheter utvikles progressivt. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forsknings- og annen teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Emnene vil i stor grad ta utgangspunkt i studentenes egne refleksjoner gjennom forelesninger, gruppearbeid, kommunikasjonsverksted, ferdighetstrening, prosessveiledning og praksisutøvelse. Arbeidsformene gir trening i å tolke teoretiske tekster, forskning og praktiske situasjoner på best mulig måte basert på kunnskap, erfaring og forskning.

Undervisningsmetodene er forelesninger i plenum og via internett, studentseminarer, gruppearbeid, veiledning av skriftlig arbeid og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar ansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksis. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Vi bruker itslearning som studiestøttesystem. Studentene må ha egen PC med internettilgang. Erfaring med standard tekstbehandlingsprogrammer og internett er essensielt.

All undervisning som er obligatorisk vil bli registrert.

Høgskolen samarbeider internasjonalt. Internasjonale samarbeidspartnere vil bidra og undervisningen vil da være på engelsk. Studentene må ha gode skriftlige og muntlige ferdigheter på norsk og engelsk.

Krav til studieprogresjon

For å fremme studentenes progresjon og oppnåelse av læringsutbytte stilles det krav til studieprogresjon.

Alle emner i første semester må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnene PHA505 og PHA506.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsen.

For å starte arbeidet med masteroppgaven må alle emner i første studieår være bestått. Alle emner (også MAMET500) må være bestått før masteroppgaven kan leveres. Se emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen på Vestlandet har bred satsing på internasjonalisering. For studenter på mastergradsstudiet i Psykisk helse- og rusarbeid vil det legges til rette for at studentutvekslingen vil kunne gjennomføres i en avgrenset periode i første og andre semester og i lengre perioder i tredje, fjerde, femte og sjette semester. Studiet har i samarbeid med Helse Bergen avtale om studieopphold for studenter på Zanzibar i første semester. Studiet har også samarbeidsavtale med Munhimbili University of Health and Allied Sciences (Dar-es-Salaam, Tanzania) om studieopphold/ praksis og feltarbeid i forbindelse med masteroppgave.

Det er også etablert intensjonsavtaler om studentutveksling innen Erasmus+ med Kings College i London, og Charles University i Tjekkia for studenter i tredje til fjerde semester. Fagmiljøet vil også utvide sin bilaterale avtale med York University i Canada til å omfatte masterstudenter i Psykisk helse- og rusarbeid. Det foregår i tillegg et samarbeid med Yale University i USA i form av studentutveksling som innebærer et tilbud der deler av Mastergradsstudiet i Psykisk helse- og rusarbeid kan tas i utlandet. Dette samarbeidet vil utarbeides videre og formaliseres.

Organisering

Masterstudiet utgjør totalt 120 studiepoeng, og er et fulltidsstudium første år og et deltidstudium de neste to årene (60 studiepoeng).

Studiet inneholder åtte emner. Syv av emnene er på 7.5 - 15 studiepoeng, masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng og praksisemnet utgjør 15 studiepoeng.