Studieplan - Bachelor i teiknspråk og tolking

Kull Hausten 2020

Utdanningen er praksisrettet og kvalifiserer for å arbeide som tolk for døve, døvblinde og døvblitte. Bestått utdanning gir rett til offentlig godkjenning som tolk.

Tolkens overordnede ansvar er å medvirke til at møter mellom hørende og hørselshemmede, to parter som kan ha ulik språklig og kulturell identitet, skal bli likeverdige. Begge parter er brukere av tolketjenesten, men det er den hørselshemmede som har lovfestet rett til tolk og som derfor defineres som bruker i denne sammenhengen.

Tolkeprofesjonen er ung i Norge, og tolkerollen er i stadig endring i tråd med samfunnsutviklingen og forventninger fra brukerne og eget fagfelt. Utdanningen vil være i dialog med forsknings- og praksisfeltet for tegnspråk og tolking, og gi brukerperspektiv en sentral plass.

Utdanningen skal utvikle og formidle kunnskap som gjør profesjonsutøverne i stand til å kunne forstå og forholde seg aktivt og kritisk til sin samfunnsmessige rolle. Studentene skal kvalifiseres for et yrke som krever kontinuerlig fornyelse og utvikling hos profesjonsutøveren. Studiet skal også kvalifisere for videre forsknings- og utviklingsarbeid innen faget.

Som tolk kan en jobbe både innen offentlig og privat virksomhet, eller som frilanstolk.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om norsk tale- og skriftspråk og norsk tegnspråk
  • har kunnskap om døves kultur og historie
  • har kunnskap om tolken i samfunnet
  • har kunnskap om tolkemetodikk
  • har kunnskap om profesjonsetikk

 

Ferdigheter

kandidaten

  • kan bruke tolkenes arbeidsspråk: norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk
  • kan tolkemetoder tilpasset ulike brukergrupper og situasjoner
  • kan analysere hva som kreves i den gitte tolkesituasjonen, slik som valg av språkkode og tolkemetode, så vel som egen kompetanse i forhold til oppdragets art
  • kan anvende teknikker for ledsaging
  • kan beskrive konkret og systematisert ved hjelp av tegnspråk eller talespråk og haptisk kommunikasjon
  • kan gi og ta imot veiledning
  • kan samarbeide med andre tolker og inngå i relasjoner med både tolkebrukere og med andre profesjonsutøvere
  • kan vurdere etiske utfordringer situasjonen kan by på og å utvise faglig skjønn
  • kan forstå og kritisk vurdere både etablert og ny kunnskap

 

Kandidater med tegnspråklig førstespråkkompetanse:

  • kan tolke fra og til norsk tegnspråk og internasjonale tegn
  • kan tolke til døve med språklige utfordringer

 

Kandidater uten tegnspråklig førstespråkkompetanse:

  • kan tolke mellom norsk tale og norsk tegnspråk
  • kan tolke med tegn som støtte

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan forholde seg selvstendig til de språklige og tolkefaglige utfordringer som tolkemediert kommunikasjon gir

Innhald

Det faglige innholdet i studiet som tolk for døve, døvblinde og døvblitte er fordelt på følgende hovedtema med en rekke underliggende tema:

  • Døves kultur og historie
  • Norsk tegnspråk i teori og praksis
  • Kommunikasjon og språk
  • Norsk tale- og/eller skriftspråk
  • Tolketeori
  • Tolke- og samfunnskunnskap
  • Ulike inter- og intralinguale tolkemetoder, som tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, skrivetolking og

tolking for døvblinde

  • Beskrivelseslære, ledsagingsteknikker
  • Profesjonskunnskap, tolkehistorikk og yrkesetikk

 

I studiet inngår 13 uker praksis.

Studiet er bygd opp av ti emner, og er et heltidsstudium som går over tre studieår.

Praksis

Praksisopplæringen er en svært viktig del av studiet og omfatter en observasjonsdel og en treningsdel. I løpet av studiet er det totalt 13 ukers praksis, fordelt på 1 uke første studieår, 4 uker 2. studieår og 8 uker 3. studieår. Praksis vil bli organisert i perioder av kortere og lengre varighet. Da antall praksisplasser er begrenset, må studentene regne med at praksisopphold kan bli lagt til hele landet, eventuelt i utlandet.

Obligatoriske ekskursjoner kan legges til innland og utland.

Arbeidsformer

I fagområdet tolking er det en nær sammenheng mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Denne sammenhengen mellom teori og praksis

  • utgjør tolkens yrkesmessige og faglige plattform
  • skal gjenspeiles gjennom studiet som veksler mellom teoretisk undervisning, og praktisk trening.

Profesjonell dyktighet som tolk forutsetter kompetanse i å møte ulike brukere i varierte situasjoner. Gjennom studentaktive og problembaserte arbeidsformer vil studenten få mulighet til å omsette og tilpasse kunnskap og erfaring til ulike tolkesituasjoner, og dermed utvikle handlingsredskap for framtidig profesjonsutøvelse.

Studiet vil presentere realistiske situasjonsbeskrivelser og problemstillinger, der studenten skal innhente relevant informasjon, samarbeide, integrere kunnskap fra ulike emner og utarbeide forslag til løsninger.

Arbeidsformene vil, avhengig av tema, være forelesninger, instruksjon og individuell veiledning, selvstudium, litteraturstudier (tegnspråklige og skrevne tekster), arbeid i språklaboratorium, prosjekt- og gruppearbeid, presentasjon av aktuelle brukerorganisasjoner og foretak for brukergruppene, og være knyttet opp mot erfaring fra praksisperiodene. Det legges stor vekt på å oppøve evne til refleksjon.

Studentene vil få utdelt semesterplaner i begynnelsen av hvert semester. Det skal være minst 80 % tilstedeværelse i obligatoriske læringsaktiviteter.

Studentene må være innstilt på at undervisning, seminarer, studiebesøk og praksis i ulike sammenhenger vil kunne legges utenfor landsdelen.

  • Studiet vil kreve stor egeninnsats av studentene.
  • Organisert undervisning utgjør en betydelig del av studiet.
  • Mye av undervisningen vil omfatte trening og veiledning av studentenes praktiske ferdigheter.
  • Samhandling mellom undervisningspersonalet og studentene er et viktig virkemiddel, og aktiv tilstedeværelse er en forutsetning.

Vurderingsformer

Vurderingen skjer underveis i studiet med skriftlige og praktiske oppgaver. Det siste året er det avsluttende praktiske eksamener i tolking og det leveres en bacheloroppgave.

Krav til studieprogresjon

Studentene må ha bestått eksamen i TST101, TST102 og TST103 for å kunne gå ut i praksis på 3. året. Denne praksisen er også ett av de obligatorisk arbeidskravene for å kunne framstille seg til avsluttende eksamener.

Internasjonalisering

Tolkeyrket kan by på spennende utfordringer for dem som ønsker å jobbe internasjonalt, og utdanningen søker å bringe verden inn i studiet, blant annet gjennom informasjon om andre lands tegnspråk, tolkeutdanninger og erfaringer fra tolkeoppdrag utenfor landets grenser.

Organisering

Studiet er bygd opp av ti emner, og er et heltidsstudium som går over tre studieår.

1. studieår:

  • A60TEG105: Døves historie, kultur og språk (30 sp)
  • A60TEG205: Norsk tegnspråk i teori og praksis (30 sp)

2. studieår:

  • TST101: Profesjonskunnskap og tolketeori (15 sp)
  • TST102: Tolking til og fra norsk tegnspråk (25 sp)
  • TST103: Tolking og ledsaging for døvblinde 1 (10 sp)
  • TST104: Skrivetolking (10 sp)

3. studieår:

  • TST207: Tolking til og fra norsk tegnspråk (20 sp)
  • TST307: Tolking og ledsaging for døvblinde 2 (15 sp)
  • TST407: Tegn som støtte til munnavlesning og skrivetolking (10 sp)
  • TST507: Bacheloroppgave (15 sp)