Hopp til innhald

Studieplan - Bachelor i vernepleie

Hausten 2020

Vernepleierutdanningen er en treårig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som henter sitt teori- og kunnskapsgrunnlag i medisin, psykologi, pedagogikk og samfunnsfag. Målet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere til å utføre miljø-, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Utdanningen fører frem til offentlig godkjenning som vernepleier.

Vernepleiere skal bistå personer med funksjonsnedsettelser som selv har begrenset mulighet til å ivareta egne liv og rettigheter. Det kan gjelde en rekke ulike brukergrupper, men bistand til personer med utviklingshemming står sentralt, og helsemessige og pedagogiske utfordringer i hverdagen har et særlig fokus. Vernepleiere skal bidra til best mulig livskvalitet, selvstendighet og mestring hos de mennesker han/hun yter omsorg og tjenester til. Dermed må studenten lære å identifisere funksjonshemmende barrierer i personens hverdag og omgivelser, og bidra til å bygge disse ned. Like viktig er å kunne identifisere ressurser hos personen selv og funksjonsfremmende faktorer i personens omgivelser, og bidra til å styrke og utvikle disse.

Vernepleiere skal kunne planlegge, organisere, iverksette og evaluere endringsprosesser i samarbeid med den/de det gjelder og andre. Det krever evne til nytenkning, kreativitet og entreprenørskap. Utdanningen vektlegger verdier som myndiggjøring, selvbestemmelse, medvirkning og deltakelse. Dette setter særlige krav til personlig kompetanse, samarbeid med, nærhet til og lojalitet til brukerne. Dialog med praksisfeltet og et bredt faglig ståsted med kunnskap om samfunnsutvikling og endring i levekår og miljø er vesentlig. Utdanningen vektlegger utvikling av en yrkesrolle der tverrprofesjonell og tverretatlig samarbeidskompetanse står sentralt.

Fagplan for vernepleierutdanningen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, i h. t. § 46. nr. 2 i lov av 12.mai 1995 nr. 22 "Om universiteter og høgskoler."

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten..

  • har kunnskap om vernepleieryrkets historie, egenart og samfunnsmandat
  • har kunnskap om og forståelse for menneskelige behov og menneskelig adferd
  • har kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser
  • har kunnskap om menneskets læring, utvikling og mestring
  • har kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser, funksjonshemminger, somatiske sykdommer og psykiske lidelser
  • har kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker helse, sykdom og funksjonsnedsettelser
  • har bred kunnskap om sentrale vernepleierfaglige tilnærmingsmåter i miljøarbeid
  • har bred kunnskap om habilitering- og rehabiliteringsarbeid
  • har bred kunnskap om ulike problemstillinger knyttet til makt, tvang og selvbestemmelse
  • har kunnskap om prosjektarbeid og innovasjonsprosesser
  • kjenner til forskning og utviklingsarbeid relatert til vernepleierens yrkesfelt
  • har kunnskap om hjelpeapparatet, generelle forvaltningsmessige prinsipp og aktuelle lover
  • har kunnskap om vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitative forskningsmetoder
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet vernepleie
  • kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • kan utføre forsvarlig medikamenthåndtering og observere virkning og bivirkning av medikamenter.
  • kan beherske ulike pleieprosedyrer
  • kan vurdere, utvikle og anvende ulike former for tilpasset kommunikasjon og væremåte i samhandling med bruker og samarbeidspartnere
  • kan vurdere situasjons- og problembeskrivelser, foreta en skjønnsvurdering om handlings- og behandlingsvalg og reflektere over skjønnsutøvelsen
  • kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger i vernepleiefaglig arbeid og treffe begrunnede valg
  • kan reflektere kritisk over egen yrkesutøving og behov for personlig og faglig videreutvikling, og justere denne under veiledning
  • kunne finne, og kritisk vurdere helse- og sosialfaglig litteratur fra anerkjente informasjonskilder

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • kan møte bruker (medborger) med empati og respekt ut i fra perspektiv om likeverd, uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning
  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, og kan reflektere kritisk over etiske dilemmaer i vernepleiefaglig yrkesutøvelse
  • har kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kan vurdere egen og andres kompetanse og kan samarbeide tverrfaglig og tverretatlig
  • kan formidle sentrale vernepleiefaglige teorier, problemstillinger og løsninger, og bidra til utvikling av god praksis
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

Praksis

Praksis er en læringsform hvor studenten deltar i ulike yrkessituasjoner og praksisfellesskap. Studenten får trening i å se den enkelte situasjon som kilde til ny kunnskap og dermed mulighet til å reflektere over egne og andres handlinger i yrket.

Studenten får gjennom praksisperiodene erfaring med yrket og ferdigheter i å samarbeide med forskjellige brukere og yrkesutøvere. Minst en av praksisperiodene skal være i arbeid med mennesker med utviklingshemning. I praksis skal etiske komponenter og verdispørsmål i det personnære arbeidet fremheves. Det krever at studenten reflekterer over ulike handlingsalternativer og egne valg, og de konsekvenser disse kan ha på kort og lang sikt. Veiledning av en erfaren vernepleier kan bidra til å belyse og problematisere dette.

Det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for tilrettelegging, veiledning og opplæring. Studenten må også kunne utføre en del av de praktiske oppgaver som brukeren selv ikke mestrer. Derfor må studenten kunne veksle mellom pleie, hjelp, omsorg og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og utvikling og opplæring på den andre siden.

Gjennom veiledning av en erfaren yrkesutøver skal studenten lære å se at teori og praksis er gjensidig knyttet sammen og avhengig av hverandre i yrkesutøvelsen. Gjennom refleksjon i samtale med veileder og medstudenter vil studenten kunne utvikle bevissthet om egen personlige væremåte og hvordan denne kan virke inn på samhandling med andre i yrkesutøvelsen.

Veiledet praksis bidrar fremfor alt til at studenten kan utvikle evne til sensitivitet overfor brukeres signaler og deres reaksjoner på ens handlinger, og fremme evnen til å la seg korrigere i arbeidet av de signalene en får.

Under praksis/klinisk undervisning må studenter fremvise dokumentasjon på medisinsk test og vaksinering

Arbeidsformer

I studiet skal de varierte arbeids og undervisningsformene som benyttes stimulere studentene til egenaktivitet og samarbeid, og medvirke til å integrere teori og praksis. Læringsprosessen fremmes gjennom deltagelse, egenaktivitet, samarbeid, problemløsning, praksisforberedelser og i praksis. Utdanningen stiller krav til selvstendighet i teoretisk og praktisk arbeid.

Utdanningen beregner 40 timers arbeidsuke til studiet, av dette er 13-15 timer organiserte undervisningsaktiviteter. Resten er avsatt til studiegruppearbeid og selvstudier. Hvert studieår har en praksisperiode. Sammen med forberedelser og ferdighetstrening tilsvarer det 60 studiepoeng. Praksisperiodene har en bunden arbeidstid på 30 timer per uke.

Deler av undervisning, ferdighetstrening, praksisrelatert undervisning og praksis er obligatorisk. Hva som er obligatorisk fremgår under gjeldende timeplan. Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen i emnet. Etter søknad kan instituttleder fastsette individuelle oppgaver som kompensasjon for fravær. Den generelle delen av praksishåndboken regulerer fravær i praksis. For praksis og praksisundervisning godtas kun 10 % fravær. Fravær utover dette gir ikke bestått praksis.

Fravær forventes legitimert, jfr. arbeidslivets krav om egen-/sykemelding. Tilstedeværelse blir registrert i praksis og i de obligatoriske delene av studiet.

Vurderingsformer

Vurderingsformene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelsen og vise at studenten gjennom studiet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Vurderingsform og krav til forkunnskaper er beskrevet under det enkelte emnet. Bestått utdanning gir grunnlag for autorisasjon.

Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav må vurderes til godkjent før studenten kan framstille seg til påfølgende eksamen eller praksis.

Eksamen

  • Beskrivelse av den enkelte eksamen finnes under det enkelte emnet.
  • Det benyttes følgende vurderingsformer:
  • Skriftlig eksamen under tilsyn: ECTS- karakterskala Karaktersystem og retningslinjer
  • Hjemmeeksamen: ECTS- karakterskala eller bestått / ikke bestått
  • Hjemmeoppgave: ECTS- karakterskala eller bestått/ikke bestått
  • Obligatoriske arbeidskrav: Godkjent/ ikke godkjent
  • Praksisvurdering: Bestått / ikke bestått

Vurdering praksis

Dersom det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt, jfr. Rammeplan for vernepleie § 5. For øvrig gjelder regler om partsrettigheter, saksforberedelse, vedtak og klage som følger av lover og forskrifter. Vernepleierutdanningen kan etter vurdering godkjenne praksis utenfor Hordaland fylke og praksis i utlandet. Praksis utenfor Norge er kun aktuelt i 2. og 3. studieår.

Skikkethet

Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanningAttesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen for å takke ja til studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.

Krav til studieprogresjon

Krav knyttet til progresjon i studiet

  • alle emner i første semester må være bestått for å starte i andre studieår
  • alle emner i første studieår må være bestått for å starte i fjerde semester (vår 2. studieår)
  • alle emner i første studieår og tredje semester må være bestått for å starte i femte semester (høst 3. studieår)
  • alle emner i første og andre studieår må være bestått for å starte i sjette semester (vår 3. studieår)

Det er også studieprogresjonskrav innenfor samme studieår. Se emneplaner for mer informasjon om forkunnskapskrav til det enkelte emne. 

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil fagplan for det nye kullet være gjeldende.

Internasjonalisering

Vernepleierutdanningen kan tilby studenter å ta deler av studiet i utlandet. All utreise i forbindelse med praksis og study-abroadavtale må ha en varighet på minst 3 måneder. Studenter som skal ha studieopphold i utlandet på 3 mnd. eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis.

Vernepleierutdanningen har samarbeid med Augsburg College i USA. Studenter i 3. eller 5. semester kan derfor ta deler av studiet der. Dette forutsetter en tilpasning av fagplanen for disse studentene.

I 3. studieår har studenter også mulighet til å reise til Tanzania i forbindelse med 3. års praksis i 5. semester. Det vil også være mulig å reise til land som Høgskulen på Vestlandet har Erasmusavtale med. Crossing Borders er et valgfritt emne på engelsk som 3. års studenter blir tilbudt i 5.semester. Det samme emnet vil bli tilbudt innreisende studenter.

Alle utenlandsopphold skal godkjennes på forhånd og studentene kan bli pålagt obligatoriske kurs/arbeider før utreise. Praksisplassene tildeles etter studentens søknad og etter en individuell vurdering av studenten og praksisplassens faglige tilbud. Tilsvarende gjelder ved innpasning i studiet fra studieopphold ved utenlandsk utdanningsinstitusjon.

I vurderingen legges det særlig vekt på:

  • studieprogresjonen og faglig tilpasning til rammeplan og fagplan
  • gjennomføringen av praksis
  • personlig skikkethet for det aktuelle praksisstedet

Dersom det er flere likeverdige kvalifiserte søkere enn disponible praksisplasser, tilbys praksisplassene etter loddtrekning. Verken tildeling eller avslag på tildeling av praksisstudier i utlandet kan kreves begrunnet, og kan heller ikke påklages.

For mer informasjon se Reglement for deltidstudium i utlandet

Organisering

Første studieår:
BVP130 Vernepleie i fag og profesjon 15 sp.
BVP120 Menneskets psykologi, utvikling og læring 15 sp
BVPF10 Medikamentregning 0 SP
BVP106 Medisinske fag 10 sp
BVP112 Helse og omsorg 20sp

Andre studieår:
BVP202 Miljøarbeid, habilitering og rehabilitering - med fokus på funksjonsnedsettelser og funksjonshemming15 sp.

BVP232 Miljøarbeid, habilitering og rehabilitering - med fokus på tilrettelegging og tiltak, 15 sp.
BVP212 Miljø og aktivitetspraksis 15 sp
BVP221 Samfunnsfaglige og juridiske emner 15 sp

Tredje studieår:
BVP312 Organisasjon og profesjonsutøvelse 10.sp
BVPP33 System- og endringspraksis 20 sp.
BVP302 Velferd, levekår og samhandling 15 sp
BVP331 Bacheloroppgave 15.sp

Valgfagemner termin 5:
BSVCBE1 Crossing Borders Part 1, 5 sp
BSVCBE2 Crossing Borders Part 2, 10 sp.
BSVCBP Crossing Borders Practical Placement 15 sp

Valgfagemner ersatter emnene Organisasjon og endring samt System- og endringspraksis. Antall deltakere i valgfagemnene er begrenset.

Fellesundervisning
Rammeplanene for alle 3-årige bachelorstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel. Den felles innholdsdelen består av like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og skal utgjøre en felles referanseramme for alle studentene innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Noe av innholdet i disse emnene er organisert som fellesundervisning, og noe er organisert inn i det enkelte bachelorstudiet. Fellesundervisning foregår i to uker i 1. studieår og en uke i 2. og 3. studieår. Hver av ukene avsluttes med et obligatorisk arbeidskrav.