Hopp til innhald

Studieplan - Master i sjukepleie - kliniske spesialitetar

Hausten 2021

Master i sykepleie – kliniske spesialiteter tilbyr masterkompetanse for sykepleiere som ønsker spesialisering innen:

Opptakskrav

Sykepleiere som arbeider i sykehus, i primærhelsetjenesten eller innen andre relevante helsetjenestetilbud i Norge og Norden kan søke opptak til studiet.   

 Den enkelte søker opptak til en spesialitet i masterprogrammet. Det kreves 3-årig sykepleierutdanning (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet, norsk (nordisk) autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført sykepleierutdanning. Deltidsarbeid blir omregnet til heltid. Dette opptakskravet er i tråd med Forskrift om krav til mastergrad §5; Krav til erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang.  

Konkurransepoeng beregnes ut fra karakternivået i opptaksgrunnlaget. Det gis tilleggspoeng for annen høyere utdanning (utdanningspoeng) og for praksis utover tilleggskravet (praksispoeng).

Masterstudiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten …

  • har avansert kunnskap om sykepleie til pasientgrupper innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om patologi, patofysiologi og farmakologi som grunnlag for sykepleie innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om helsepedagogiske teorier og digitale verktøy for bruk i pasientopplæring og i kartlegging av pasienters helsestatus.
  • har inngående kunnskap om teorier om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og om trinnene i kunnskapsbasert praksis.
  • har avansert kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsdesign, forskningsmetoder, datainnsamlings-og analysemetoder og forskningsetikk.
  • har inngående kunnskap om faglige og vitenskapelige problemstillinger innen sin kliniske spesialitet.
  • kan analysere og kritisk vurdere forskningsfunn innen sin kliniske spesialitet. 

Ferdigheter:
Kandidaten…

  • kan selvstendig utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter som er akutt syke, kronisk syke, kreftpasienter eller pasienter som har funksjonsforstyrrelser i den kliniske spesialiteten.
  • kan selvstendig prioritere og handle forsvarlig ved å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utøvelsen av sykepleien.
  • kan identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på ulike sykdomstilstander for å kunne iverksette forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilsintervensjoner innen sin spesialitet.
  • kan gjøre selvstendige kliniske vurderinger og ta beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet.
  • kan anvende relevante helsepedagogiske tilnærmingsmåter for å støtte pasientens medvirkning
  • kan utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov.
  • kan gjennomføre et avgrenset utviklings, forbedrings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:
Kandidaten…

  • kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av sykepleie i helsetjenesten.
  • kan anvende sin kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer.
  • kan veilede pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper.
  • kan formidle faglige problemstillinger i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter/vitenskapelige tidsskrifter.
  • kan anvende faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis.
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning og anvende sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling.

Innhald

Studiet er organisert fleksibelt slik at studenten kan søke seg inn på a) videreutdanning (60 stp) med 25 studieplasser pr. Spesialisering på deltid, b) hel master (120 stp) med totalt 30 studieplasser på deltid, eller c) suppleringsopptak for å gjennomføre de siste 60 stp på deltid.

Masterstudiet gir 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over åtte semestre. Fullført første 60 stp kvalifiserer til videreutdanning i kliniske spesialiteter. Mastergradsstudiet utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning, fagutvikling og forskning. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid.

Studiet er samlingsbasert, med 2-3 samlinger pr. semester. Arbeidsomfang tilsvarer 27 timer pr. studiepoeng.

Ved at studiet er organisert som deltidsstudium vil studenten få mulighet til å bidra med praksisnær erfaring i utdanningen og integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis.

Masterstudiet inneholder seks emner:

  • Helsepedagogikk, helsetjenesteutvikling og innovasjon (15 sp)
  • Klinisk spesialitet, generell del (15 sp)
  • Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis (15 sp)
  • Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk spesialitet (15 sp)
  • Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (15 sp)-nettbasert
  • Masteroppgave (45 sp)

Praksis

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timer kliniske studier for å fordype seg innen sin spesialitet. De kliniske studiene er ikke veiledet, som vil si at de ikke er underlagt vurdering. Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissteder velges i samråd med emneansvarlig. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Dette gjelder ikke for stomi- og kontinenssykepleie og uroterapi, der emneansvarlig vil organisere kliniske studier. Kliniske studier er obligatorisk læringsaktivitet som godkjennes av fagansvarlig studiekoordinator innen den enkelte spesialitet. 90% av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientrelaterte situasjoner. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene.

Undervisningen er lagt opp med varierte studentaktive undervisnings- og læringsformer. Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, fremlegg og opposisjon, gruppearbeid, kliniske studier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Studiet har både obligatorisk og selvvalgt litteratur.

Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra egen arbeidsplass og fra de kliniske studiene. Studiet er lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe.

Det kreves 80 % tilstedeværelse i studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Obligatoriske læringsaktiviteter
Obligatoriske læringsaktiviteter er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktiviteter av:

  • Skriftlige oppgaver
  • Muntlig fremlegg og opposisjon
  • Kliniske studier
  • Presentasjon av eget arbeid i plenum
  • Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
  • Deltakelse i ferdighetstrening og simulering
  • Deltakelse i løsning av pasientkasuistikker/case
  • Obligatorisk veiledning på oppgaver
  • Deltakelse på oppgaveseminar
  • Medstudentrespons

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på skriftlige oppgaver på form og innhold.

Vurderingsformer

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen ved HVL.

Vurderingsformer som benyttes på studiet er:

  • Hjemmeeksamen – individuell og i gruppe (begrensning i tid)
  • Skoleeksamen
  • Oppgaver
  • Masteroppgave

Vurderingsuttrykket er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

De første tre semestrene må være bestått for å starte i 4 semester.

Fjerde semester må være bestått før studenten kan starte i 5. semester. For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. Det kan tilrettelegges for at deler av kliniske studier kan avvikles i utlandet. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en biveileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus. Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.