Studieplan - Master i sjukepleie - kliniske spesialitetar

Kull Hausten 2021

Master i sykepleie – kliniske spesialiteter tilbyr masterkompetanse for sykepleiere som ønsker spesialisering innen:

  1. Gastrosykepleie
  2. Infeksjonssykepleie og smittevern
  3. Lungesykepleie
  4. Nevrosykepleie
  5. Stomi-og kontinenssykepleie
  6. Uroterapi

Masterstudiet vil imøtekomme det behovet helsetjenesten har for spesialistkompetanse innen disse områdene. Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør. Mastergradsstudiet utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning, fagutvikling og forskning. Masterstudiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid.

Sykepleiere med Master i sykepleie – kliniske spesialiteter, har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå innen sin spesialitet, i tillegg til beslutningstaking og klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som spesialsykepleier. Sykepleie skal utøves ut fra helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende omsorg. Den utvidede funksjonen som spesialsykepleier kjennetegnes ved at kandidaten har spesialisert innsikt og dybdekunnskap innen spesialiteten og har handlingskompetanse for å ivareta oppfølging av pasientgrupper som omfavnes av spesialiteten.

Masterstudiet har et omfattende kunnskapsgrunnlag. Sykepleiere med avansert klinisk kompetanse skal møte pasienters akutte og langvarige helsebehov både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Dette krever kunnskap om anatomi og fysiologi, medisinsk kunnskap, kunnskap om psykologi, kommunikasjon, etikk, mestringsteorier og læringsteorier. Klinisk fagledelse omfatter forbedring av faglig standard i klinisk praksis i tråd med kunnskapsbaserte retningslinjer, standarder og konsensus for å ivareta pasientens behov. Begrepet klinisk fagledelse brukes for å understreke at teorier og metoder for utøvelse av ledelse må forankres faglig i spesialistkunnskap.

I løpet av studiet skal studenter tilegne seg spesialisert kunnskap og kliniske ferdigheter for å tilby sykepleietjenester av høy faglig kvalitet innen sin spesialitet, som ivaretar god pasientsikkerhet, helhetlige pasientforløp og sømløse overganger mellom tjenestenivå. Videre skal studentene tilegne seg kompetanse i å anvende verktøy for kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis og utvidet kompetanse innen helsepedagogikk, og der helsetjenesteutvikling og innovative løsninger skal sikre bedre pasientoppfølging. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet. Studentene skal oppøve sin evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forskning med erfaringsbasert kunnskap og kunnskap som brukeren selv har som ledd i å styrke kvalitet på sykepleie og behandling og ivareta pasientsikkerheten.

Masterstudiet har krav til 150 timer kliniske studier innen spesialiteten. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen vil bidra til at teoretisk kunnskap omsettes til praktisk handling. Dette innebærer også å gi tilpasset informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende, for å kunne forebygge sykdom og komplikasjoner, og for å kunne fremme helse, mestring og livskvalitet. Masterutdanningen gir studentene nødvendig fordypning i vitenskapelig metode for å drive kontinuerlig faglig utviklings- og kvalitetsarbeid i helsetjenesten og delta i forskningsprosjekter.

Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgivere i spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Spesialisering gastrosykepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med sykdommer i fordøyelsessystemet. Spesialkompetansen er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen.  Gastrosykepleiere arbeider i et bredt fagfelt som har mange spesialfelt. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Studiet har som mål å videreutvikle handlingskompetanse innen gastrosykepleie. Mange pasienter opplever at livssituasjonen endrer seg ved sykdom i fordøyelsessystemet. Det kan være operative inngrep eller medisinske tilstander som fører til at en må ta hensyn til sykdommen. Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste forekommende kreftform i Norge for menn og kvinner sett under ett. Pasienten trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og alvorlig sykdom. Gastrosykepleiere må mestre et bredt spekter av ferdigheter, og ha spesialisert og oppdatert kunnskap som kreves ved akutte situasjoner, i palliativ behandling og i rehabilitering. Sykepleier må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom, i bruk av utstyr og medikamenter, og sikre at væske- og ernæringsbehovet blir ivaretatt. Sykepleier skal bidra til at pasient og pårørende best kan tilpasse sin situasjon til det sosiale liv.

Spesialisering infeksjonssykepleie og smittevern
Studiet tilrettelegger for å utvikle kompetanse innen smittevern på systemnivå og innen klinisk sykepleie til infeksjonspasienter på individnivå. Kompetansen er et viktig bidrag for å kunne delta aktivt i behandling av infeksjonspasienter og å veilede pasienter, pårørende og medarbeidere om infeksjonssykdommer med eller uten risiko for smittespredning. Pasienter som behandles i sykehus og sykehjem har alltid en risiko for å få en helsetjenesteassosiert infeksjon og /eller bli kolonisert med resistente bakterier under oppholdet. I et samfunnsperspektiv vil alvorlige utbrudd av smitteførende agens eller utbrudd av resistente bakterier i helsetjenesten understøtte behovet for god beredskap innen smittevern. Antibiotikaresistens er et økende problem i og utenfor institusjoner og tiltakene for å redusere bruk av antibiotika er å forebygge tilstander som krever antibiotikabehandling og å hindre at antibiotika brukes på en feil måte. Sykepleiere har en viktig rolle i utarbeidelse og vedlikehold av infeksjonskontrollprogram, antibiotikastyringsprogram og å medvirke til at forskrivning av antibiotika skjer ut fra korrekt informasjon om pasientens tilstand og ut fra aktuelle mikrobiologiske data.

Spesialisering lungesykepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med lungesykdommer og respiratoriske problem forårsaket av andre sykdommer eller skader. Helsetilstanden til befolkningen er i endring, og tallet på personer med kroniske lungesykdommer øker. Insidensen av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft vil øke mot 2030. KOLS alene er ventet å bli den femte største årsaken til tapte uførhetsjusterte leveår (DALYs) i 2020. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Dette medfører store utfordringer og krever kunnskap, samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. God fagutøvelse krever evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forsking med erfaringsbasert kunnskap, kombinert med brukerkunnskap. Studiet har som mål å videreutvikle handlingskompetanse innen lungesykepleie. Mange pasienter opplever at livssituasjonen endrer seg ved sykdom i lungene. Pasienten trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og alvorlig sykdom. Lungesykepleiere må mestre et bredt spekter av ferdigheter, og ha oppdatert kunnskap som kreves ved akutte situasjoner, i palliativ behandling og i rehabilitering. Sykepleier må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at væske- og ernæringsbehovet blir opprettholdt. Sykepleier skal bidra til at pasient og pårørende best kan tilpasse sin situasjon til det sosiale liv.

Spesialisering nevrosykepleie
Nye behandlingsmuligheter og avanserte undersøkelser fører med seg store utfordringer innen nevrosykepleie, og krever samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. Pasienter og brukere med behov for sykepleie relatert til nevrologiske sykdommer eller skader i hjerne- og nervesystemet finner vi både i og utenfor sykehus. Noen har akutte sykdommer eller skader, mens andre har medfødt eller ervervet kronisk sykdom. Innenfor fagområdet nevrosykepleie tilbyr en behandling til pasienter og brukere i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. En nevrosykepleier må mestre et bredt spekter av ferdigheter og ha oppdatert kunnskap som blir krevd ved akutte livstruende situasjoner, rehabilitering og i livslang palliativ behandling. Den spesialkompetansen en nevrosykepleier har er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen. 

Spesialisering stomi- og kontinenssykepleie
Stomi- og kontinenssykepleie er en spesialisering der man har fokus på sykepleien til mennesker som blir rammet av sykdom eller tilstander i gastrointestinaltraktus, urinveiene, genitalia eller nervesystemet og på grunn av dette må leve med stomi, reservoar, fistler/dren, avføringsinkontinens/obstipasjon/bekkensmerter eller perkutan ernæringssonde. Dette vil kreve stor grad av tilpasning og ofte permanente endringer i livet, og vil nødvendiggjøre spesialkunnskap hos sykepleiere som skal ivareta disse pasientene. Gjennom studieretningen stomi- og kontinenssykepleie vil man få spesialkunnskap om de nevnte pasientgruppene, slik at man skal kunne forberede, pleie, behandle, støtte og veilede dem i relasjon til fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle og kulturelle utfordringer. 

Spesialkompetansen er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen. 

Spesialisering uroterapi
Sykdommer og funksjonsforstyrrelser i urinveiene kan ramme kvinner og menn, og fra de nyfødte til de skrøpeligste eldste. Mange må forholde seg til en endret livssituasjon i lang tid. Medfødte tilstander, medisinske tilstander eller operative inngrep kan være årsak til sykdommen eller funksjonsforstyrrelsen. Pasientene trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og/eller alvorlig sykdom. Uroterapeuten må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom og funksjonsforstyrrelse, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at eliminasjonsbehovet blir ivaretatt. Uroterapeuten skal kjenne til teknikker for å redusere fysisk og psykisk smerte og ubehag knyttet til eliminasjonsprosessen og bidra til at pasient og pårørende best mulig kan fungere i det sosiale liv. Studiet har som mål å videreutvikle handlingskompetanse innen uroterapi.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten …

  • har avansert kunnskap om sykepleie til pasientgrupper innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om patologi, patofysiologi og farmakologi som grunnlag for sykepleie innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om helsepedagogiske teorier og digitale verktøy for bruk i pasientopplæring og i kartlegging av pasienters helsestatus.
  • har inngående kunnskap om teorier om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og om trinnene i kunnskapsbasert praksis.
  • har avansert kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsdesign, forskningsmetoder, datainnsamlings-og analysemetoder og forskningsetikk.
  • har inngående kunnskap om faglige og vitenskapelige problemstillinger innen sin kliniske spesialitet.
  • kan analysere og kritisk vurdere forskningsfunn innen sin kliniske spesialitet. 

Ferdigheter:
Kandidaten…

  • kan selvstendig utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter som er akutt syke, kronisk syke, kreftpasienter eller pasienter som har funksjonsforstyrrelser i den kliniske spesialiteten.
  • kan selvstendig prioritere og handle forsvarlig ved å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utøvelsen av sykepleien.
  • kan identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på ulike sykdomstilstander for å kunne iverksette forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilsintervensjoner innen sin spesialitet.
  • kan gjøre selvstendige kliniske vurderinger og ta beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet.
  • kan anvende relevante helsepedagogiske tilnærmingsmåter for å støtte pasientens medvirkning
  • kan utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov.
  • kan gjennomføre et avgrenset utviklings, forbedrings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:
Kandidaten…

  • kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av sykepleie i helsetjenesten.
  • kan anvende sin kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer.
  • kan veilede pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper.
  • kan formidle faglige problemstillinger i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter/vitenskapelige tidsskrifter.
  • kan anvende faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis.
  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning og anvende sin kompetanse på nye områder for å bidra til fagutvikling.

Innhald

Studiet er organisert fleksibelt slik at studenten kan søke seg inn på a) videreutdanning (60 stp) med 25 studieplasser pr. Spesialisering på deltid, b) hel master (120 stp) med totalt 30 studieplasser på deltid, eller c) suppleringsopptak for å gjennomføre de siste 60 stp på deltid.

Masterstudiet gir 120 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over åtte semestre. Fullført første 60 stp kvalifiserer til videreutdanning i kliniske spesialiteter. Mastergradsstudiet utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning, fagutvikling og forskning. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid.

Studiet er samlingsbasert, med 2-3 samlinger pr. semester. Arbeidsomfang tilsvarer 27 timer pr. studiepoeng.

Ved at studiet er organisert som deltidsstudium vil studenten få mulighet til å bidra med praksisnær erfaring i utdanningen og integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis.

Masterstudiet inneholder seks emner:

  • Helsepedagogikk, helsetjenesteutvikling og innovasjon (15 sp)
  • Klinisk spesialitet, generell del (15 sp)
  • Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis (15 sp)
  • Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk spesialitet (15 sp)
  • Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (15 sp)-nettbasert
  • Masteroppgave (45 sp)

Praksis

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timer kliniske studier for å fordype seg innen sin spesialitet. De kliniske studiene er ikke veiledet, som vil si at de ikke er underlagt vurdering. Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissteder velges i samråd med emneansvarlig. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Dette gjelder ikke for stomi- og kontinenssykepleie og uroterapi, der emneansvarlig vil organisere kliniske studier. Kliniske studier er obligatorisk læringsaktivitet som godkjennes av fagansvarlig studiekoordinator innen den enkelte spesialitet. 90% av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientrelaterte situasjoner. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene.

Undervisningen er lagt opp med varierte studentaktive undervisnings- og læringsformer. Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, fremlegg og opposisjon, gruppearbeid, kliniske studier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Studiet har både obligatorisk og selvvalgt litteratur.

Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra egen arbeidsplass og fra de kliniske studiene. Studiet er lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe.

Det kreves 80 % tilstedeværelse i studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Obligatoriske læringsaktiviteter
Obligatoriske læringsaktiviteter er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktiviteter av:

  • Skriftlige oppgaver
  • Muntlig fremlegg og opposisjon
  • Kliniske studier
  • Presentasjon av eget arbeid i plenum
  • Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
  • Deltakelse i ferdighetstrening og simulering
  • Deltakelse i løsning av pasientkasuistikker/case
  • Obligatorisk veiledning på oppgaver
  • Deltakelse på oppgaveseminar
  • Medstudentrespons

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på skriftlige oppgaver på form og innhold.

Vurderingsformer

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen ved HVL.

Vurderingsformer som benyttes på studiet er:

  • Hjemmeeksamen – individuell og i gruppe (begrensning i tid)
  • Skoleeksamen
  • Oppgaver
  • Masteroppgave

Vurderingsuttrykket er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

De første tre semestrene må være bestått for å starte i 4 semester.

Fjerde semester må være bestått før studenten kan starte i 5. semester. For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. Det kan tilrettelegges for at deler av kliniske studier kan avvikles i utlandet. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en biveileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus. Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.