Studieplan - Sjukepleie - kliniske spesialitetar

Kull Hausten 2021

Videreutdanninga vil imøtekomme det behovet helsetjenesten har for spesialistkompetanse innen:

1. Gastrosykepleie

2. Infeksjonssykepleie og smittevern

3. Lungesykepleie

4. Nevrosykepleie

5. Stomi-og kontinenssykepleie

6. Uroterapi

 

Målet er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid slik helsetjenesten etterspør. Gjennom studiet tilegner sykepleiere seg spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning og fagutvikling. Studiet har som mål å videreutvikle handlingskompetanse innen de ulike spesialiseringene. Studiet kvalifiser til videre påbygg til master Sykepleie- kliniske spesialiteter.

Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært fagutviklingsarbeid. Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgivere i sykehus, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Studiet har krav til 150 timer kliniske studier innen spesialiteten. Refleksjon og erfaringsutveksling knyttet til praksisutøvelsen vil bidra til at teoretisk kunnskap omsettes til praktisk handling. Dette innebærer også å gi tilpasset informasjon, støtte og veiledning til pasienter og pårørende, for å kunne forebygge sykdom og komplikasjoner, og for å kunne fremme helse, mestring og livskvalitet.

Utdanningen kvalifiserer til å arbeide som spesialsykepleier og/eller rådgivere i spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten og innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Spesialisering gastrosykepleie

Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med sykdommer i fordøyelsessystemet. Spesialkompetansen er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen. Gastrosykepleiere arbeider i et bredt fagfelt som har mange spesialfelt. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten.

Spesialisering infeksjonssykepleie og smittevern

Studiet tilrettelegger for å utvikle kompetanse innen smittevern på systemnivå og innen klinisk sykepleie til infeksjonspasienter på individnivå. Kompetansen er et viktig bidrag for å kunne delta aktivt i behandling av infeksjonspasienter og å veilede pasienter, pårørende og medarbeidere om infeksjonssykdommer med eller uten risiko for smittespredning. Pasienter som behandles i sykehus og sykehjem har alltid en risiko for å få en helsetjenesteassosiert infeksjon og /eller bli kolonisert med resistente bakterier under oppholdet. I et samfunnsperspektiv vil alvorlige utbrudd av smitteførende agens eller utbrudd av resistente bakterier i helsetjenesten understøtte behovet for god beredskap innen smittevern.

Spesialisering lungesykepleie

Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsykepleie til pasienter med lungesykdommer og respiratoriske problem forårsaket av andre sykdommer eller skader. Stadig nye behandlingsmetoder og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjenesten. Dette medfører store utfordringer og krever kunnskap, samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. God fagutøvelse krever evne til å integrere tilgjengelig kunnskap fra forsking med erfaringsbasert kunnskap, kombinert med brukerkunnskap.

Spesialisering nevrosykepleie

Nye behandlingsmuligheter og avanserte undersøkelser fører med seg store utfordringer innen nevrosykepleie, og krever samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, trygghet og tilgjengelighet i helsetjenestene. Pasienter og brukere med behov for sykepleie relatert til nevrologiske sykdommer eller skader i hjerne- og nervesystemet finner vi både i og utenfor sykehus. Noen har akutte sykdommer eller skader, mens andre har medfødt eller ervervet kronisk sykdom. Innenfor fagområdet nevrosykepleie tilbyr en behandling til pasienter og brukere i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Den spesialkompetansen en nevrosykepleier har er et viktig bidrag til bedre mestring og livskvalitet for denne pasientgruppen.

Spesialisering stomi- og kontinenssykepleie

Stomi- og kontinenssykepleie er en spesialisering der man har fokus på sykepleien til mennesker som blir rammet av sykdom eller tilstander i gastrointestinaltraktus, urinveiene, genitalia eller nervesystemet og på grunn av dette må leve med stomi, reservoar, fistler/dren, avføringsinkontinens/obstipasjon/bekkensmerter eller perkutan ernæringssonde. Dette vil kreve stor grad av tilpasning og ofte permanente endringer i livet, og vil nødvendiggjøre spesialkunnskap hos sykepleiere som skal ivareta disse pasientene. Studentene tilegner seg spesialkunnskap om de nevnte pasientgruppene, slik at man skal kunne forberede, pleie, behandle, støtte og veilede dem i relasjon til fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle og kulturelle utfordringer.

Spesialisering uroterapi

Sykdommer og funksjonsforstyrrelser i urinveiene kan ramme kvinner og menn, og fra de nyfødte til de skrøpeligste eldste. Mange må forholde seg til en endret livssituasjon i lang tid. Medfødte tilstander, medisinske tilstander eller operative inngrep kan være årsak til sykdommen eller funksjonsforstyrrelsen. Pasientene trenger forståelse for psykologiske aspekter ved å leve med kronisk og/eller alvorlig sykdom. Uroterapeuten må kunne veilede, undervise og gi råd i forbindelse med akutt og kronisk sykdom og funksjonsforstyrrelse, i bruk av utstyr og medikamenter, samt å sikre at eliminasjonsbehovet blir ivaretatt. Uroterapeuten skal kjenne til teknikker for å redusere fysisk og psykisk smerte og ubehag knyttet til eliminasjonsprosessen og bidra til at pasient og pårørende best mulig kan fungere i det sosiale liv.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten …

  • har avansert kunnskap om sykepleie til pasientgrupper innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om patologi, patofysiologi og farmakologi som grunnlag for sykepleie innen sin spesialitet.
  • har inngående kunnskap om helsepedagogiske teorier og digitale verktøy for bruk i pasientopplæring og i kartlegging av pasienters helsestatus.
  • har inngående kunnskap om teorier om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og om trinnene i kunnskapsbasert praksis.
  • har kunnskap om faglige problemstillinger innen sin kliniske spesialitet.
  • kan kritisk vurdere forskningsfunn innen sin kliniske spesialitet.

Ferdigheter:
Kandidaten…

  • kan selvstendig utøve avansert klinisk sykepleie til pasienter som er akutt syke, kronisk syke, kreftpasienter eller pasienter som har funksjonsforstyrrelser i den kliniske spesialiteten.
  • kan selvstendig prioritere og handle forsvarlig ved å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utøvelsen av sykepleien.
  • kan identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på ulike sykdomstilstander for å kunne iverksette forebygging, utredning og behandlingstiltak, inkludert livsstilsintervensjoner innen sin spesialitet.
  • kan gjøre selvstendige kliniske vurderinger og ta beslutninger om sykepleietiltak som kan fremme helse, mestring og livskvalitet.
  • kan anvende relevante helsepedagogiske tilnærmingsmåter for å støtte pasientens medvirkning.
  • kan utøve sykepleie basert på kritisk vurdering av forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov.

Generell kompetanse:
Kandidaten…

  • kan samhandle med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av sykepleie i helsetjenesten.
  • kan anvende sin kompetanse i tverrfaglig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer.
  • kan veilede pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper.
    • kan anvende faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen kliniske praksis.

Innhald

Studiet kvalifiserer sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men også til helseledelse, pasientsikkerhetsarbeid, kvalitetsforbedring, helsetjenesteutvikling, undervisning og fagutvikling. Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært utviklingsarbeid.

Studiet er samlingsbasert, med 2 samlinger hvert semester, med unntak av 2.semester der det er tre samlinger. Arbeidsomfang tilsvarer 27 timer pr. studiepoeng.

Ved at studiet er organisert som deltidsstudium vil studenten få mulighet til å bidra med praksisnær erfaring i utdanningen og integrere ny kunnskap i egen arbeidspraksis.

Studiet inneholder fire emner over fire semestre:

  • Helsepedagogikk, helsetjenesteutvikling og innovasjon (15 sp)
  • Klinisk spesialitet, generell del (15 sp)
  • Pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis (15 sp)
  • Klinisk fagledelse og fordypning i klinisk spesialitet (15 sp)

 

Praksis

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timer kliniske studier for å fordype seg innen sin spesialitet. De kliniske studiene er ikke veiledet, som vil si at de ikke er underlagt vurdering. Kliniske studier bør fortrinnsvis avvikles på et annet sted enn eget arbeidssted. Praksissteder velges i samråd med emneansvarlig. Studenten tar selv kontakt med praksissteder der studenten ønsker å avvikle kliniske studier. Dette gjelder ikke for stomi- og kontinenssykepleie og uroterapi, der emneansvarlig vil organisere kliniske studier.

Kliniske studier er en obligatorisk læringsaktivitet som godkjennes av fagansvarlig studiekoordinator innen den enkelte spesialitet. 90 % av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientrelaterte situasjoner. Kliniske studier er obligatorisk, og fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale for at de kliniske studiene kan bli godkjent.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene.

Undervisningen er lagt opp med varierte studentaktive undervisnings- og læringsformer. Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, fremlegg og opposisjon, gruppearbeid, kliniske studier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Studiet har både obligatorisk og selvvalgt litteratur.

Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra egen arbeidsplass og fra de kliniske studiene. Studiet er lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe.

Det kreves 80 % tilstedeværelse i studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Obligatoriske læringsaktiviteter

Obligatoriske læringsaktiviteter er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktiviteter av:

  • Skriftlige oppgaver
  • Muntlig fremlegg og opposisjon
  • Kliniske studier
  • Presentasjon av eget arbeid i plenum
  • Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
  • Deltakelse i ferdighetstrening og simulering
  • Deltakelse i løsning av pasientkasuistikker/case
  • Obligatorisk veiledning på oppgaver
  • Deltakelse på oppgaveseminar
  • Medstudentrespons

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på skriftlige oppgaver på form og innhold.

Vurderingsformer

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivarertar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingen skjer i henhold til Høgskolens forskrift om studier og eksamen ved HVL.

Vurderingsformer som benyttes på studiet er:

  • Hjemmeeksamen – individuell og i gruppe (begrensning i tid)
  • Skoleeksamen
  • Oppgaver

 

Vurderingsuttrykket er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått /ikke bestått.

Krav til studieprogresjon

De første tre semestrene må være bestått for å starte i 4 semester.