Studieplan - Bygg

Kull hausten 2015

Studiet skal gi kunnskaper innen et bredt spekter av byggfaget. Undervisningstilbudet spenner fra planlegging av boligområder til beregning av bygningskonstruksjoner.

Bachelorstudiet i bygg følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelor i ingeniørfag ¿ Bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget
  • generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
  • Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Studieprogrammet har følgende studieretninger:

- Miljø, plan og infrastruktur:

Studieretningen har fokus på en bærekraftig by- og tettstedsplanlegging. Den gir en bred

innføring i utforming av arealplaner og teknisk infrastruktur som veier, vann og avløp.

Studenter som har bachelorgrad i byggingeniørfag med fordypning i arealplanlegging, kan søke om opptak til masterstudiet i areal og eiendom.

- Konstruksjonsteknikk:

I denne studieretningen lærer man om design av bæresystemene i byggverk. Det fokuseres spesielt på stål- og betongkonstruksjoner. I tillegg er det mulig å fordype seg i trekonstruksjoner.

- Prosjekt og byggeledelse:

I denne studieretningen legges det vekt på gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekt. Det fokuseres spesielt på anleggsfag og gjennomføring av prosjekt både med hensyn på det som skjer på byggeplassen og rammeverket rundt i forhold til entrepriser og kontrakter. I studieretningen Prosjekt- og byggeledelse velger du mellom to profiler: Profil Konstruksjonsteknikk eller profil Miljø, plan og infrastruktur.

Arbeidsformer

Undervisningsformen er sterkt fagavhengig og spenner fra forelesninger, gruppearbeider, ekskursjoner og problem-/prosjektbasert læring. I tillegg er det obligatoriske arbeidskrav i form av felt- eller laboratorieøvelser i noen emner. Studiet har et sterkt innslag av informasjonsteknologi og datastøttet læring.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Den mest brukte vurderingsformen er skriftlig eksamen. Også muntlig eksamen brukes i enkelte emner. Noen emner har kombinasjonseksamener der gruppearbeid/semesteroppgave kombineres med skriftlig eller muntlig eksamen. All vurdering gis som bokstavkarakterer. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er mulig å studere ved en samarbeidende utenlandsk utdanningsinstitusjon, fortrinnsvis i 4. og 6. semester.

Organisering

Bachelorstudiet til byggingeniør er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 30 studiepoeng. Alle studenter har felles opplegg i de tre første semestrene. I 4. semester velger studenten emner fra en liste av aktuelle tilbud ut fra hvilken studieretning en tar sikte på å gjennomføre.

Bacheloroppgaven

Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med. Det er vanlig at grupper på 2-4 studenter samarbeider om oppgaven.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de 3 emnene Teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

Programemner

Programemnene skal gi studentene et grunnlag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger som er felles for alle studieretningene. Det vil være realfag, samfunnsfag og ingeniørfag som er felles for alle studieretningene.

Tekniske spesialiseringsemner

Studentene kan fordype seg i 3 forskjellige studieretninger, Konstruksjon, Miljø/Plan/Infrastruktur og Prosjekt/byggeledelse. Studentene vil kunne fordype seg for å løse oppgaver som samfunnet forventer byggingeniøren skal løse.

Bacheloroppgaven på 20 studiepoeng inngår i de tekniske emnene.

Krav om progresjon i studieprogrammet

Ved tildeling av bacheloroppgave i 5. semester stilles det krav om at studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng, inkludert alle emner i første studieår og eventuelle fordypningsemner som oppgaven bygger på. Dersom tildeling av oppgave gjøres i 4. semester reduseres studiepoengskravet til 100 studiepoeng. Dispensasjon fra denne regelen kan gis etter gjennomført utdanningssamtale.

Valgfrie emner

Valgfrie emner gir studentene mulighet til å lage en personlig profil på emnesammensetningen utover det som ligger i valg av studieretning. Det finnes valgfrie emner som er generelle for alle studieretningene og det finnes valgfag som gir ytterligere fordypning av studieretningene