GMH2112 Mat i et kultur- og miljøperspektiv

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

• Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
• Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
• Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 2, emne 1, Mat i et kultur og miljøperspektiv. Emnet er lagt til høsten i enten tredje eller fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10.

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Mat i et kultur- og miljøperspektiv utdyper mat og måltiders kulturelle og miljømessige dimensjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedtrekk i utviklingen av kostholdet og ernæringspolitikken i Norge
• har kunnskap om særtrekk ved barns og unges matkultur og deres rolle som forbrukere på matområdet
• har kunnskap om mat og måltiders symbolfunksjoner i ulike kulturer, og hvordan mat og måltider inngår i barns og unges identitetsutvikling og sosialisering
• har kunnskap om hvordan matvaresystemet påvirker forbrukernes mattilbud og handlingsmuligheter
• har kunnskap om hvordan egenskaper ved råvarer og teknologi er knyttet til tradisjon og innovasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre og kommunisere underveisvurdering og sluttvurdering i skolefaget mat og helse og begrunne den vurderingen som er gjort
• kan iscenesette og tilrettelegge måltider innenfor ulike kulturelle og sosiale kontekster og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
• kan anvende innovative ferdigheter til å skape og prøve ut nye produkter, og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen
• kan planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt basert på vitenskapelige innholdsstandarder som er relevant for undervisningen i faget eller skolens oppgaver

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan ny kunnskap innenfor fagområdet mat og helse er forankret og etablert, og kunne diskutere yrkesetiske og fagteoretiske problemstillinger
• kan delta i et profesjonelt lærerfellesskap og bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan implementere styringsdokumenter som er relevante for undervisningen i mat og helse

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, ekskursjoner, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Studenten forplikter seg til å delta i studentaktiv undervisning, med de rettigheter og forpliktelser det innebærer. Hver student betaler ved semesterstart kr 500,- i materialpenger. Utgifter til ekskursjon er kr. 600,-. I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Studenten skal delta i minst 80 % av all teoretisk og praktisk undervisning. Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.
• Studenten skal i en faglig tekst presentere og drøfte to faglige artikler om kulturelle eller miljømessige aspekt ved mat og måltider (1100-1500 ord). Nærmere krav fastsettes av faglærer.
• Studenten skal individuelt eller parvis lage en digital presentasjon av et mathistorisk tema av 12-15 min. varighet. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

Studentene skriver en midtveisevaluering på 1-2 sider (skriftstørrelse 11 og linjeavstand 1.5). Evalueringen skal inneholde noe om 1) egeninnsats og egen læring, 2) læringsmiljøet og 3) profesjonsorientering i studiet. Faglærer oppgir frist for innlevering på Canvas. Studentene oppfordres til å skrive en egen logg som grunnlag for midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen er grunnlag for diskusjon i klassen og i fagutvalgene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studentene tilfredsstille krav til frammøte (over) og ha godkjent alle obligatoriske arbeidskrav.

Alle arbeidskrav er gyldige i 3 påfølgende semester etter avslutning av emnet.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler