Hopp til innhald

MSN510 Klinisk nevrosykepleie, generell del

Emneplan for studieåret 2022/2023

Innhold og oppbygning

Feltet nevrosykepleiere arbeider i er bredt og har mange spesialfelt. Stadig nye metoder for behandling og teknologiske nyvinninger krever spesialisering på ulike nivå i helsetjeneste.  I løpet av emnet tilegner studentene seg innsikt i sykepleie og behandling til pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet. Emnet vektlegger kunnskap om årsaksforhold, symptomer ved sykdomsutvikling, diagnostiseringsmetoder, behandlingsmetoder og oppfølging. Pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet omfatter akutt syke, kritisk syke, kronisk syke og kreftpasienter. Studenten skal tilegne seg kunnskap om fysiologiske prosesser og sykdomstilstander i hjerne og nervesystemet og tilegne seg forståelse for hvordan det er å få og å leve med akutte eller kroniske sykdomstilstander. Emnet omhandler også hvilken rolle og funksjon nevrosykepleiere har på medisinske og kirurgiske sengeposter, overvåknings- eller intermediæravdelinger og poliklinikker.  

 Naturvitenskaplige områder: 

  • Anatomi og fysiologi                                                                                                                  
  • Mikrobiologi og genetikk  
  • Patologi 
  • Epidemiologi, utredning og diagnostikk 
  • Behandlingsmetoder ved sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet 
  • Komplikasjoner relatert til sykdom og behandling 
  • Prognose ved ulike sykdomstilstander 
  • Farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering 

Nevrosykepleie: 

  • Sykepleie til ulike pasientgrupper med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet 
  • Sykepleie ut fra ulike symptombilder 
  • Sykepleie ved akutte og kroniske tilstander  
  • Palliativ sykepleie  
  • Sykepleie ved ulike typer prøver og undersøkelser 
  • Sykepleie i relasjon til medisinsk og kirurgisk behandling 
  • Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak 
  • Ernæring og kostholdsanbefalinger 
  • Livsstilsintervensjoner 
  • Oppfølgingsrutiner og konsultasjonsformer 
  • Psykososiale utfordringer ved sykdom 
  • Kulturelle aspekter ved sykdom 
  • Sykepleierrollen i tverrfaglig samarbeid 
  • Undervisning, veiledning og rådgivning til pasienter og deres pårørende 

Læringsutbytte

En student med fullført emne har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 Kunnskap:  Studenten… 

  • har inngående kunnskap om sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet, herunder patologi, epidemiologi, diagnostikk, behandling og prognose.  
  • har inngående kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. 
  • har avansert kunnskap om ulike behandlingsprinsipper og teknikker, og kan begrunne valg av behandlingstilnærming. 
  • har inngående kunnskap om hvordan sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet utvikler seg, hvordan akutte komplikasjoner, langtidskomplikasjoner og følgesykdommer kan påvirke pasienten fysisk, psykisk og sosialt. 
  • har avansert kunnskap om ulike utredningsmetoder som er aktuelle for pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet og kan gjøre den nødvendige tolkning av resultatene.  
  • har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for spesialiteten og yrkesutøvelsen. 
  • har inngående kunnskap om forebyggende, palliative og rehabiliterende sykepleietiltak. 
  • har avansert kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom. 
  • har inngående kunnskap om psykososiale problemområder, og kan kartlegge, forebygge og følge opp for å sikre best mulig helse og livskvalitet for pasient og pårørende.

Ferdigheter: Studenten… 

  • kan bruke kunnskap om sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet i møte med pasienter i alle deler av livsløpet. 
  • kan bruke relevante verktøy for å kartlegge og vurdere helsetilstanden til pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet.
  • kan gjennomføre systematisk klinisk undersøkelse av pasienter og gjøre selvstendige vurderinger av pasientens helsetilstand.  
  • kan gjennomføre inspeksjon og testing av nevrologisk funksjon. 
  • kan bruke kunnskap til å foreslå aktuelle undersøkelser og/eller laboratorieprøver som bør utføres og kunne tolke disse forsvarlig som grunnlag for å iverksette kunnskapsbasert behandling eller videre utredning. 
  • kan analysere og forholde seg kritisk til pasienters legemiddelbehandling og eventuelt foreslå endringer. 
  • kan bruke kunnskap til å identifisere og vurdere tegn til endring i pasientens helsetilstand. 
  • kan bruke kunnskap til å gjøre selvstendige vurderinger og beslutninger om relevante sykepleietiltak. 
  • kan analysere og vurdere sammensatte pasientsituasjoner og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupper. 
  • kan bruke kunnskap om veiledningsstrategier ved pasientinformasjon på en selvstendig måte. 

Generell kompetanse: Studenten… 

  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter som kreves som spesialsykepleier, og bidra med sin kompetanse i tverrfaglig samarbeid for å oppnå best mulig helsetilbud til pasienten.  
  • kan anvende anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet og deres pårørende.  
  • kan anvende ervervet spesialkompetanse til å undervise og veilede studenter og kollegaer for å øke deres kompetanse innen sykepleie til pasienter med sykdom eller skade i hjerne og nervesystemet.  

Krav til forkunnskaper

-

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studenten tar ansvar for egen læring og bidrar til medstudenters faglige utvikling. Dette søkes oppnådd gjennom forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. 

 I forkant av simulering deltar studenter i gruppearbeid der hver gruppe utarbeider en simuleringsmal for å lede simulering.    

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen:

  1. Individuelt studiemålsetningsnotat. Omfang 600 ord. 
  2. 80 % tilstedeværelse i studentaktiv- og erfaringsbasert undervisning (ferdighetstrening og simulering på SimArena). 

 Obligatoriske læringsaktiviteter er gyldig i ett semester etter godkjenning.  

Vurderingsform

Skoleeksamen  Skriftlig 5 timers skoleeksamen. 

Vurderingsuttrykk  Gradert karakterskala A til F, der A til E er bestått karakter og F er ikke bestått. 

Ny eksamen  Ved ikke bestått (karakteren F) må studenten gå opp til ny eksamen.