Hopp til innhald

MGUKR503 KRLE 3, emne 3 - Spesialisert fagdidaktikk i KRLE

Emneplan for studieåret 2025/2026

Innhold og oppbygning

I syklus 2 skal studentene ta tre emner med fordypning i KRLE-fagets vitenskapelige, samfunnsmessige, og didaktiske forankring og særpreg. Gjennom disse styrkes den helhetlige fagforståelsen og kompetansen innen fagområdet. «Spesialisert fagdidaktikk i KRLE» er det tredje av disse tre emnene. Emnet gir spesialisert innsikt i didaktisk teori for KRLE-faget, med vekt på religionsdidaktikk, filosofididaktikk og etikkdidaktikk. Fokus vil være på undervisning i religion, livssyn og etikk slik disse kommer til uttrykk i ulike kontekster. Studenten skal få avansert kunnskap om forskningsbaserte strategier for å møte utfordringer som er spesifikke for undervisningen i de ulike emnene på ulike alderstrinn innen KRLE-faget. Studenten skal få avansert kunnskap om barn og unges individuelle, sosiale og kulturelle forutsetninger for å lære om religioner, livssyn og etikk. Emnet gir også innføring i arbeidet med prosjektbeskrivelse som forbereder masteravhandlingen i neste studieår, og ferdig prosjektbeskrivelse inngår som del av sluttvurderingen i emnet.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

  • har grundig kjennskap til utviklingen av forskningsbasert didaktisk teori tilknyttet KRLE-faget i nasjonal og internasjonal sammenheng
  • har inngående kunnskap om religionsdidaktikkens egenart med henblikk på de formelle føringene for KRLE-faget og den praktiske undervisningen
  • har inngående kunnskap om filosofididaktikkens egenart med henblikk på de formelle føringene for KRLE-faget og den praktiske undervisningen
  • har inngående kunnskap om etikkdidaktikkens egenart med henblikk på de formelle føringene for KRLE-faget og den praktiske undervisningen
  • har inngående kunnskap om barns og unges utvikling med henblikk på forståelse og læring i undervisning om religion, livssyn og etikk
  • har spesialisert kunnskap om forskningsbaserte strategier tilknyttet undervisning i religion, livssyn og etikk på de ulike alderstrinn
  • har grundig kjennskap til nyere nasjonal og internasjonal didaktisk forskning

Ferdigheter

Studenten

  • kan skille mellom og anvende ulike religionsdidaktiske tilnærminger i KRLE-faget tilpasset de ulike alderstrinn
  • kan skille mellom og anvende ulike filosofididaktiske tilnærminger i KRLE-faget tilpasset de ulike alderstrinn
  • kan skille mellom og anvende ulike etikkdidaktiske tilnærminger i KRLE-faget tilpasset de ulike alderstrinn
  • kan analysere og forholde seg kritisk til forskningsbasert strategier tilknyttet undervisningene i KRLE-faget
  • kan kritisk vurdere didaktisk forskning nasjonalt og internasjonalt med henblikk på undervisning på de ulike alderstrinn

Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge, evaluere og revidere forskningsbasert undervisning i KRLE-faget med henblikk på de ulike alderstrinn
  • kan videreutvikle egen didaktisk kompetanse og slik kunne bidra til å fornye kompetansen innenfor didaktikk tilknyttet KRLE-faget

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

KRLE 1 og 2 (60 sp) i syklus 1, eller tilsvarende.

Undervisnings- og læringsformer

Det legges opp til variert undervisning, som inkluderer studentaktive læringsformer. Akademisk lesing og skriving inngår i læringsarbeidet i emnet.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • Studenten skal utvikle forskningsdesign for masteroppgaven: Studenten skal lage forskningsspørsmål, velge teori, metode og datamateriale for masteroppgaven med utgangspunkt i tidligere didaktisk forskning på undervisning i religion, livssyn og etikk nasjonalt og internasjonalt. Kravet er begrunnet i læringsutbytteformuleringene «spesialisert kunnskap om forskningsbaserte strategier tilknyttet undervisning i religion, livssyn og etikk på de ulike alderstrinn» og «grundig kjennskap til nyere nasjonal og internasjonal didaktisk forskning». Arbeidet skal munne ut i en prosjektskisse.
  • Obligatorisk oppgaveseminar med 80% deltakelse er knyttet til de ulike læringsutbytteformuleringene i emnet og inngår som del av undervisningen. Nærmere retningslinjer vil blitt gitt ved semesterstart.

De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest 2 uker før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.

Vurderingsform

  • Del 1: Oppgave, 3000 ord. Prosjektbeskrivelse for masteroppgaven etter fastsatte kriterium. Ved samskriving skal prosjektbeskrivelsen være 4500 ord. Vekting 60 % av endelig karakter.
  • Del 2: Muntlig eksamen, 30 minutter. Vekting 40 % av endelig karakter.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Ved ikke bestått på en av delene, må den delen som ikke er bestått bli tatt som ny eksamen.

Det er mulig å levere forbedret versjon (del 1) i påfølgende semester. Det er bare mulig å levere forbedret versjon med samme problemstilling en gang. Etter dette må det skrives helt ny oppgave.

Hjelpemidler ved eksamen

Oppgave: Alle hjelpemidler er tillatt.

Muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler