BSD230 Helsefremmende og forebyggende arbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Innhold og oppbygning

Sykepleie er et internasjonalt yrke med en felles historie og felles etiske retningslinjer. Med globalisering ser man et økt omfang av prosesser som migrasjon og internasjonalt samarbeid. Dette presenterer sykepleiefaget for en utfordrende kontekst både i form av et skiftende sykdomsbilde og i form av et økende etnisk, religiøst og kulturelt mangfold i norsk helsevesen. Folkehelsen og det norske helsesystemet påvirkes i stadig sterkere grad av globale forhold, samt internasjonale føringer. Infeksjonssykdommer og risikofaktorer kjenner ingen landegrenser og er dermed felles globale utfordringer. Norge har lange tradisjoner for et sterkt og levende engasjement i internasjonale helsespørsmål. I tillegg til bistand, har den norske regjeringen de senere årene trappet opp støtten til internasjonale organisasjoner og initiativer som arbeider med helse i lav- og middels inntektsland.

Befolkningens helse avhenger av faktorer på individ-, lokal- og samfunnsnivå.  Samarbeid og samhandling med pasient, bruker og aktører i ulike fagfelt er derfor sentralt i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Formålet med emnet er å utvide studentens kunnskap og stimulere en interesse for transkulturell sykepleie og global helse. Emnet fokuserer på hvordan sykepleier kan få til en helsefremmende og forebyggende tilnærming i møte med pasient og pårørende, samt i forhold til friske og utsatte grupper i befolkningen. Dette krever kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv. 

Emnet presenterer et globalt perspektiv på helsefremmende og forebyggende arbeid. Sammenhenger mellom levekår og opplevd helse, epidemiologi og folkehelse vil bli diskutert, de store globale helseutfordringene omhandlet, så vel som betydningen av kultur i opplevelsen av helse og sykdom. temaene omfatter hele livsløpsperspektivet.

Tema: 

• Kultursensitivitet
• Tabuering, stigma, skam og skyld
• Sykepleie ved epidemier/i katastrofeområder 
• Global epidemiologi
• Mor-barn og reproduktiv helse, svangerskap/fødsel/barsel
• Fattigdomsperspektiv
• Helse, sykdom og samfunn i et globalt perspektiv 
• Migrasjonshelse
• Global helsepolitikk: WHO, FNs Bærekraftsmål og menneskerettigheter 
• Bistand og hjelpeperspektiv
• Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid 
• Kvinnehelse
• Folkehelseperspektiv 
• Politiske perspektiv på helse
• Flyktningehelse nasjonalt og internasjonalt
• Psykisk helse 
• Skolehelsetjenesten
• Helsestasjon for barn, unge og eldre
• Helse-Miljø-Sikkerhet
• Aktuelt lovverk
• Pedagogikk og pedagogisk teori
• Prosjektarbeid

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten....

• har kunnskap om globale helseutfordringer, og ha innsikt i hvordan disse påvirker utøvelsen av sykepleie.
• kjenner til politiske prioriteringer i helsevesenet og betydningen av disse.
• har innsikt i hvordan migrasjon påvirker helse og bruk av helsetjenester.
• har innsikt i at kultur og bakgrunn har betydning for utøvelse av sykepleie.
• kan argumentere kunnskapsbasert for et standpunkt.
• kan gjøre rede for betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid i møte med friske og utsatte grupper i befolkningen.
• kjenner til helsefremmende og forebyggende arbeid i lys av samhandlingsreformen i egen kommune.
• kjenner til svangerskaps- og barselomsorg.
• kjenner til helsesøsters arbeid.
• kjenner til og gjøre bruk av folkehelseloven.

Studenten...

• kan kartlegge helsefremmende og forebyggende arbeid i egen kommune/bydel.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg relatert til forebyggende helsearbeid.
• kjenner til betydningen av politiske føringer og lovverk. 

Studenten...

• har innsikt i hvilken betydning kultur har for opplevelsen av helse og sykdom, og for utøvelse av sykepleie. Møte den enkelte pasient med et likeverdsperspektiv. 
• kan overføre erfaringene fra kulturell forståelse, global helse, helsefremmende og forebyggende arbeid til pasientarbeid både innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, inkludert psykisk helsevern og rusomsorg.

Krav til forkunnskaper

Bestått 1. studieår

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger

Studiegrupper

Kollokviegrupper

Prosjektarbeid

Praksis

Obligatorisk læringsaktivitet

Emnet inneholder en praksisperiode på totalt 4 uker. 1 uke praksis med fokus på svangerskap, fødsel- og barselomsorg. 3 uker prosjektarbeid med fokus på annen helsefremmende og forebyggende aktivitet i kommune/bydel. 

Følgende obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før kandidaten får vurdert sin praksis: Tilstedeværelse i undervisning og deltakelse i studiegrupper. Gjennomført og godkjent praksisperiode.  

Refleksjonsnotat rundt tilegnede kunnskaper på fødeavdeling eller helsestasjon av betydning for sykepleieutøvelsen. Maks 1000 ord. Leveres på Canvas 1 uke etter endt praksisperiode. 

 

: 

Hver studiegruppe blir inndelt i grupper. Hver gruppe trekker en oppgave basert på tema fra pensumlitteratur og forelesninger. Studentene utarbeider et muntlig fremlegg som skal presenteres i uke 3, 2021. Fremlegget skal være på 20 minutter, og det vil bli avsatt 5 minutter umiddelbart etter fremføring til spørsmål og kommenterer fra medstudenter. Eksamen vurderes av 2 interne sensorer. 

Ta kontakt med kommune/bydel for kartlegging av helsefremmende og forebyggende aktiviteter. Vurder funnene i et folkehelseperspektiv. 

Samarbeid med kommune/bydel om fokusområde og målgruppe for prosjektet. Eksempelvis: barn, ungdom, eldre, flyktninger, rusavhengige eller reumatikere. Vurder hva det helsefremmende og forebyggende tilbudet betyr for denne gruppen. Det forventes at man tar kontakt med målgruppe. 

Gjennomføring av undervisning relatert til helsefremmende og forebyggende arbeid for aktuell målgruppe. 

Det skal utarbeides en prosjektrapport i 2 deler. Studentene skal ha veiledning, og kan få veiledning av studiegruppelærer inntil 3 ganger. 

• Den første delen skal være på ca. 500 ord (i tillegg til undervisningsmateriell) og skal leveres til studiegruppelærer for godkjenning før undervisningsdagen. Rapporten skal inneholde presentasjon av valgte målgruppe og tema. Beskrivelse av plan for undervisningen. Plan for hvordan den enkelte student skal delta i gjennomføringen av prosjektet. Hva skal gjøres, av hvem, hvordan og når? Undervisningsmateriell legges ved. Undervisningen gjennomføres lokalt etter avtale med mottaker og studiegruppelærer. Studiegruppelærer er tilstede ved gjennomføring av undervisning. 
• Rapport om det pedagogiske prosjektet. Denne skal inneholde både fagkunnskapene som skal formidles og de pedagogiske begrunninger og vurderinger som er gjort før gjennomføring av undervisning. En kort presentasjon og vurdering av helsefremmende og forebyggende aktiviteter i kommune/bydel, samt gruppens samarbeid med den aktuelle kommune/bydel. Presentasjon og vurdering av valgte målgruppes tilbud. Vurdering tar utgangspunkt i aktuell litteratur og forskning. Pedagogisk vurdering av prosjektet med begrunnelse for valgte pedagogisk teori, prinsipper og metoder. Evaluering av gruppeprosessen, samarbeid og gruppemedlemmenes rolle. Maks 5000 ord. Leveres via WiseFlow i uke 13. 

De obligatoriske arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet. Arbeidskrav et gyldig i 2 år etter godkjenning. 

Vurderingsform

Emnet har to eksamensdeler: 

• Muntlig fremlegg (vurderes av 2 interne sensorer). 
• Pedagogisk prosjektarbeid med rapport (vurderes av studiegruppelærer).

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått for å få emnet bestått. 

Hjelpemidler ved eksamen

Alle tilgjengelige

Mer om hjelpemidler