ERGP3 Selvstendig yrkesutøvelse under veiledning - praksis

Emneplan for studieåret 2021/2022

Innhold og oppbygning

Emnet innebærer at studenten er i veiledet praksis på en arena hvor ergoterapeuter jobber, og har som hovedregel en ergoterapeut som praksisveileder. I praksisstudiet skal studenten fokusere på og prøve ut praktisk kunnskap i lys av kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi og kunnskapsbasert praksis. Hovedfokuset vil være på selvstendig yrkesutøvelse under veiledning. Studenten skal også utarbeide og gjennomføre læringsmål og plan for praksisperioden. I tillegg skal studenten gjennomføre 1) læringssituasjoner med påfølgende refleksjonsnotat, 2) aktivitetsanalyse, 3) kritisk vurdering av og presentasjon av artikkel relevant for praksisstedet, og 4) tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS).

Aktuelle arbeidsformer vil være selvstendig arbeid under veiledning i alle trinn av arbeidsmodellen, kritisk vurdering av egen fagutøvelse, tverrprofesjonelt samarbeid, rapportering/dokumentasjon, og pedagogisk tilrettelegging og veiledning. I tillegg skal studenten delta i tverrprofesjonell samarbeidslæring (TVEPS) og levere et skriftlig refleksjonsnotat knyttet til dette arbeidet. Studenter som ikke er tilknyttet TVEPS må skrive et individuelt fagnotat knyttet til brukeres behandlingsbehov, med fokus på tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) på 1000 ord +/- 10%.

I løpet av praksisperioden skal studenten søke etter og, ved hjelp av sjekkliste eller app, kritisk vurdere minimum en relevant vitenskapelig artikkel relatert til praksis (og læringsmål og plan). Studenten skal presentere artikkelens innhold til praksisveileder/praksisfelt i løpet av praksisperioden.

Nærmere beskrivelse av arbeidsoppgavene knyttet til praksis finnes i praksisheftet (ligger på Canvas) eller på HVL.no

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytter som er markert med stjerne betyr at læringsutbytter er knyttet til Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane.  

Kunnskap: Studenten…

  • har bred kunnskap fra humanbiologi, medisin, psykologi, pedagogikk, humanistisk vitenskap, samfunnsvitenskap, og teknologi i utøvelsen av ergoterapi ved praksisstedet
  • kan drøfte hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
  • har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse
  • kan reflektere over hvordan aktivitetsanalyse kan anvendes innovativt i utvikling av tjenester (nasjonal LUB)
  • har bred kunnskap om sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse og helse  

Ferdigheter: Studenten…

  • kan mestre ergoterapeutiske arbeidsmodeller i sin helhet
  • kan gjennomføre systematisk aktivitetsanalyse på individ/gruppe/systemnivå, og utvikle tiltak for å muliggjøre deltakelse (nasjonal LUB)
  • kan gjennomføre læringssituasjoner (LS) som er relevante ved praksisstedet
  • kan anvende faglig kunnskap om tilpasning av aktiviteter, og i samarbeid med tjenestemottaker anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse
  • kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter, ved å anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse
  • *kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
  • *kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell
  • kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet for å fremme helse for personer i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
  • kan anvende relevant faglig kunnskap om barn, unge, voksne eller eldre, og personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling
  • kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov
  • *kan anvende ny faglig kunnskap og ta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis  

Generell kompetanse: Studenten…

  • *har kunnskap om og følger ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
  • kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse til brukere og samarbeidspartnere
  • *kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling
  • *kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer brukeres og pårørendes medvirkning og rettigheter
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  • *kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk

Krav til forkunnskaper

Bestått første og andre studieår inkludert praksisemnet ERGP2.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

I praksisperioden har studenten som hovedregel en ergoterapeut som praksisveileder, som ukentlig veileder studenten. Læringsmål og plan følges opp av både kontaktlærer og praksisveileder. Studentens arbeid knyttet til læringsmål og plan, læringssituasjoner, aktivitetsanalyse og kritisk vurdering av forskningsartikkel skal også diskuteres i veiledningstimer. Andre tema som er relevante for studentene og praksisstedet kan tas opp i de enkelte veiledningstimene.

Praksislærer fra utdanningen gir tilbakemelding på og godkjenner læringsmål og plan for praksis. Praksisoppfølging, vanligvis i form av telefonoppfølging, gjennomføres av praksislærer omtrent midtveis i praksisperioden.

I praksisperioden skal studenten følge lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder ved den enkelte praksis-arbeidsplassen. Studenten har taushetsplikt på linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner hver student taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksis. Utdanningen ønsker at studenten skal ha adgang til å delta i institusjonens/avdelingens møter og eventuell internundervisning som kan være av betydning for utbyttet av praksis. Dette er det opptil praksisplassen å bestemme.

Studenten skal også ha tid til selvstudium tilsvarende en arbeidsdag pr uke. Avsatt tid til selvstudium skal tilpasses arbeidsrutiner på det enkelte praksissted og er noe student og praksisveileder blir enige om. Det kan ikke spares opp studietid, for slik å forkorte praksisperioden. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke; 30 timer ved praksisplassen og 10 timer til selvstudium.

Arbeidskrav

Ingen

Vurderingsform

Det gjennomføres en vurderingssamtale mellom student og praksisveileder midtveis (halvtidsvurdering) og en i slutten (sluttvurdering) av praksisperioden. Praksisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaene. Praksisveiledere innstiller til godkjent/ikke godkjent. Praksislærer er ansvarlig for den endelige vurderingen av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen baserer seg på studenten sin prestasjon i praksis som inkluderer om læringsutbytte i form av mål og plan for praksis er oppfylt. I vurderingen inngår også gjennomføring av læringssituasjoner, aktivitetsanalyse og presentasjon av en kritisk vurdert artikkel. 

Krav til 90 % tilstedeværelse må være oppfylt og TPS /TVEPS må også være bestått.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttene og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvveis i praksisperioden, skal studenten få skriftlig varsel. I varselet skal praksisveileder angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Ny praksis Det arrangeres ikke ny vurdering i et praksisemne. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon der praksisperioden i sin helhet gjennomføres sammen med neste kull.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler