Studieplan - Master i sosialvitskap

Hausten 2022

Masterprogrammet tilbyr tre ulike studieretninger innen hhv. barnevernsarbeid, miljøterapeutisk arbeid og samfunnsarbeid. Fullført studium vil gi tittelen master i sosialvitskap med studieretning barnevernsarbeid, miljøterapeutisk arbeid eller samfunnsarbeid.

Studieretningen barnevernsarbeid fyller kravene som er satt til innhold av master i barnevernsarbeid slik det fremgår av Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1148?q=barnevernsarbeid

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1148?q=barnevernsarbeid

Sosialvitskap er kunnskap om sosiale forhold på individ, gruppe samfunnsnivå, og hvordan prosesser kan bidra til inkludering og deltakelse eller marginalisering og sosial ulikhet. Formålet med masterstudiet i Sosialvitskap er å utdanne yrkesutøvere som innehar analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillinger i møte med brukere og i tjenesteutvikling innen og på tvers av ulike deler av helse og velferdstjenester, samt sivilsamfunnet herunder bruker- og frivillige organisasjoner. Videre vektlegger studiet arbeid med nettverk, sosiale felleskap, lokalsamfunn og organisasjoner. I løpet av masterstudiet skal studentene tilegne seg avansert kunnskap om ulike betingelser for sosial ulikhet, marginalisering, deltakelse og medborgerskap, samt kunnskap om metode og vitenskapsteori. Studiet vektlegger perspektiver innen som er anvendbare i både lokale, nasjonale og globale kontekster.

Etter endt studium til studentene være kvalifisert til arbeid i ulike velferdstjenester som barnevern, helse og omsorgstjenester og NAV og frivilligsektor. Studieretningene er med å gi kandidatene fordypning slik at kompetansen er tydelig rettet mot spesifikke felt, slik som barnevernsarbeid, som særlig kvalifiser til arbeid i barenevernsfeltet.

Master i Sosialvitskap kvalifiserer til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Videre kvalifiserer studiet for opptak til Ph.d studier slik som Helse funksjon og deltakelse og Responsible Innovation and Regional Development -RESINNREG ved HVL.

Studieretningen barnevernsarbeid

Studieretningen barnevernsarbeid har som formål å utdanne kandidater som har inngående kompetanse om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for barn, unge og familiers velferd og hverdagsliv. Studieretningen legger vekt på hvordan sosial ulikhet, kan bidra til marginalisering og utenforskap, og hvilke betydning dette kan ha for barn, unge og familiers hverdagsliv. Videre vil et særlig fokus i utdanningen rettes mot hvordan det kan legges til rette for deltakelse og utøvelse av medborgerskap for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. 

Kandidatene skal tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant for barnevernsarbeid. Etter endt studium skal kandidatene kunne anvende kunnskapen analytisk, kritisk og praktisk i arbeid med komplekse problemstillinger i møte med barn og unge og deres familier, som kan bidra til å bedre deres livssituasjon. Kandidatene skal videre være i stand til å kunne reflektere kritisk over egen praksis, samt vurdere sammenhenger mellom samfunnsmandat, politiske diskurser, forskning og relevant rettspraksis. Kandidatene skal også kunne igangsette og lede fagutviklingsprosjekt og utvikle relevante problemstillinger, samt kunne designe og gjennomføre forskning. 

Studieretningen er orientert mot, og relevant for arbeid innen ulike deler av barnevernsfeltet. Studieretning barnevernsarbeid kvalifiserer til stillinger i kommunalt og statlig barnevern der det fra 2031 stilles krav om masterutdanning til visse funksjoner / oppgaver.  Kandidatenes kompetanse er relevant for arbeid på andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner.

 

Studieretning miljøterapeutisk arbeid         

Formålet med studieretningen Miljøterapeutisk arbeid, er å utdanne yrkesutøvere som har inngående kompetanse i miljøterapeutisk arbeid. Miljøterapeutisk arbeid forstås her som et planlagt og systematisk tilrettelagt arbeid gjennom bruk av og tilrettelegging av miljøet slik at det kan bidra til habilitering, rehabilitering og omsorg. 

Etter endt studium skal kandidatene anvende denne kunnskapen til å planlegge, gjennomføre, lede og veilede andre i utøvelse av miljøterapeutiske praksiser, i ulike kontekster slik som andres hjem, skole, fritidsarenaer, bofelleskap, institusjoner m.m. Studiet gir kandidatene analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillinger og dilemmaer i miljøterapeutiske situasjoner hvor autonomi og deltakelse utfordres. Personer med ulike bistandsbehov, som følge av omsorgssvikt, kognitive, psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, rus, eller utfordrende atferd kan være utsatt for marginalisering og oppleve sosial ulikhet på ulike arenaer. Temaene fra fellesemnene blir relatert til miljøterapeutiske praksiser og har fokus på tjeneste- og fagutvikling innen miljøterapeutiske arbeid.

Studieretningen er orientert mot, og relevant for arbeid innen ulike former for miljøterapeutisk arbeid, innen helse og omsorgstjenester og barnevern. 

 

Studieretning samfunnsarbeid

Hovedmålet med studieretningen samfunnsarbeid er å kvalifisere yrkesutøvere til å utforme og sette i gang prosesser og tiltak for sosial endring i samarbeid og samspill med de det gjelder, styresmakter, næringsliv og frivillig sektor. 

Samfunnsarbeid forstås som å undersøke og påvirke vilkår for sosial deltakelse, dannelse av fellesskap og kollektiv handling. Erkjennelsen av at menneske i fellesskap kan skape og endre sosiale strukturer og bidra til gode livsvilkår, gjennom sosial deltakelse og kollektiv handling er et viktig verdigrunnlag. Samfunnsarbeid knyttes til fagtradisjoner innen, sosialt arbeid, samfunnsvitenskap og helsefremmende arbeid. 

Kandidatene skal tilegne seg inngående kunnskap om samfunnsrelaterte prosesser og vilkår for kollektivt endringsarbeid for sosial rettferdighet. Teoretiske perspektiv på makt og avmakt, deltakelse, empowerment, og sosial mobilisering, vil bli aktualisert og drøftet i lys samfunnsarbeid.

Studieretningen skal gi kandidatene analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for å kunne arbeide med komplekse problemstillinger og dilemmaer knytt til deltakelse, og sosial mobilisering. Videre skal studieretningen gi yrkesutøverne kompetanse til å iverksette og lede endringsprosesser, og prosjekter i samfunnsarbeid. Studieretningen skal være orientert mot, og relevant for arbeid innen helse og velferdsferdstjenester, ideelle organisasjoner, lokalsamfunn og næringsliv.  

Studentene søker opptak til på en av studieretningene; Barnevernsarbeid, Miljøterapeutisk arbeid og Samfunnsarbeid. Søkere med en fullført relevant videreutdanning på masternivå med et omfang av minimum 30 studiepoeng, søker opptak på Master i Sosialvitskap fleksibel modell.

 

Opptakskrav

Ved opptak til master i sosialvitskap søkes det opptak til en av tre studieretninger. Søkere med en fullført relevant videreutdanning på masternivå med et omfang av minimum 30 studiepoeng, søker opptak på Master i Sosialvitskap fleksibel modell.

Generelt opptakskrav master i sosialvitskap:
Fullført relevant bachelorutdanning med minst C i snitt i bachelorgraden. Hva som er relevant bachelorgrad er avhengig av hvilken studieretning du søker opptak til. 

For studieretning barnevernsarbeid : 
Fullført 3-årig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog, i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. Videre vil søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn unge og familier i utsatte livssituasjoner, kunne være kvalifiserte for opptak. 

Opptakskravet er i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1148?q=barnevernsarbeid

For studieretning miljøterapeutisk arbeid:
Fullført 3-årig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, eller Ergoterapeut. Videre vil søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring fra miljøterapeutisk arbeid kunne være kvalifiserte for opptak.   

For studieretning samfunnsarbeid: 
Bachelorgrad eller tilsvarende innen samfunnsfag, helse-, sosial-, eller politifag, pedagogiske fag eller tilsvarende profesjonsutdanning. Søkere uten profesjonsutdanning må ha bachelorgrad eller tilsvarende, og minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner.

 

 

 

Læringsutbytte

En kandidat skal etter fullført studie Master i sosialvitskap ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap:

Kandidaten…

  • har avansert kunnskap i sosialvitenskap, og med en særlig innsikt innen sosial marginalisering, ulikhet, deltakelse og medborgerskap
  • har avansert kunnskap i barnevernsarbeid, miljøterapeutisk arbeid, samfunnsarbeid eller annen fordypning innenfor sosialvitenskap
  • har avansert kunnskap om teoretiske og metodiske tilnærminger i sosialvitenskap.
  • har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk med relevans for sosialvitenskap

 

Ferdigheter:

Kandidaten…

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike perspektiver på sosial marginalisering, ulikhet, deltakelse og medborgerskap og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer i tjeneste- og profesjonsutøvelse, fagutvikling og forskning
  • kan analysere og forholde seg kritisk til debatter innen fagfeltet, forskning, samt andre informasjonskilder, og anvende disse i profesjonsutøvelse, fagutvikling og forskning
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor sosialvitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innen barnevernsarbeid, miljøterapeutisk arbeid eller samfunnsarbeid eller andre tjenesteområder innenfor sosialvitenskap
  • kan identifisere og analysere ulike dilemmaer i møte med sosial marginalisering, ulikhet, deltakelse og medborgerskap og kunne selvstendig vurdere handlingsalternativer i profesjonsutøvelsen
  • kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte.
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

 

Generell kompetanse:

Kandidaten…

  • kan identifisere og analysere relevante etiske problemstillinger for forskning fag- og yrkesutøvelse
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter for å bidra til nytenking og fagutvikling innen barnevernsarbeid, miljøterapeutisk arbeid, samfunnsarbeid eller andre områder innenfor sosialvitenskap
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformer innenfor ulike felt knyttet til sosialvitenskap
  • kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med andre yrkesutøvere i og utenfor fagfeltet, med brukere, organisasjoner og til allmenheten

Innhald

Studiet vil bli organisert som et fulltidsstudium over 2 år. Samtidig vil det bli gitt tilbud om å søke opptak på enkeltemner. Studiet er bygd opp av 15 studiepoengsemner som strekker seg over et semester. Normal studieprogresjon er 30 studiepoeng pr semester. Master i sosialvitskap er lagt opp som et samlingsbasert studie med fysiske samlinger i Bergen i tillegg vil det bli lagt opp til digitale tilbud ved en del av samlingene. Studiet vil slik være et godt tilpasset tilbud for heile regionen. 

 

I studiet inngår tre fellesemner; 

MASO500 Sosial ulikhet og marginalisering

MASO510 Deltakelse og medborgerskap* 

MAMET1SO Vitenskapsteori, etikk og metode

 

MASO500 Sosial ulikhet og marginalisering er et fellesemne for alle Master i sosialvitskap. MASO510 Deltakelse og medborgerskap er fellesemne for alle med unntak av studenter i studieretning barnevernsarbeid som tar 10 stp emnet MASAB511 Deltakelse og medborgerskap.  Emnene danner en felles introduksjon til sosialvitskap, og er lagt til høst høst første studieår. 

MAMET1SO Vitenskapsteori, etikk og metode er et fellesemne for alle masterutdanningene ved FHS, og emnet er i master i sosialvitskap lagt til vår første år. 

 

 

 

Studieretninger 

I master i sosialvitskap inngår tre studieretninger, og emnene i studieretningene er hovedsakelig lagt til vårsemesteret i første studieår og høstsemesteret i andre studieår. 

 

I studieretning barnevernsarbeid inngår det fem obligatoriske emner; 

MASB511 Deltakelse og medborgerskap (10,studiepoeng)

MASB512 Rettsanvendelse i barnevernsarbeid (5, studiepoeng)

MASB520 Ulike perspektiv på barnevernets fag og yrkesutøvelse (15, studiepoeng)

MASB530 Barnevernfaglige vurderinger, beslutninger og tiltaksarbeid (15, studiepoeng)

MASB540  Innovasjon og fagutvikling i barnevernsarbeid (15, studiepoeng)

Studentene skriver en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Alle emnene er obligatorisk for å sikre at utdanningen er i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1148?q=barnevernsarbeid.

 

I studieretningen miljøterapeutisk praksis inngår det to obligatoriske emner: 

MASM520 Miljøterapeutisk arbeid - i ulike kontekster (15 studiepoeng)

MASM530 Miljøterapeutisk arbeid - metodiske tilnærminger (15 studiepoeng). 

Emnet MASM540, Innovasjon og fagutvikling (15, studiepoeng) er et valgemne og studenter som velger dette emnet skriver en masteroppgave på 30 studiepoeng. De andre studentene skriver en masteroppgave på 45 studiepoeng.   

 

I studieretningen samfunnsarbeid inngår det to obligatoriske emner: 

MASO500 Samfunnsarbeid: faghistorie, teori og praksis (15stp)

MASO510 Sosiale endringsprosesser og prosjektleiing i samfunnsarbeid (15sp)

Studentene skriver en masteroppgave på 45 studiepoeng.

 

Praksis

I studieretning barnevernsarbeid inngår det i emnet MASB540 Innovasjon og fagutvikling i barnevernsarbeid en praksis innen barnevernsfeltet på fire uker. Praksisen vil bli organisert som en prosjektpraksis. Praksisen skal være knyttet til et eller flere av læringsutbyttene, og bidra til å utvikle kandidatens praktiske, analytiske og kritiske kompetanse. (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-04-09-1148/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

 

Praksis inngår også som en del av studiet for studentene som velger valgemnet MASM540, Innovasjon og fagutvikling.  I likhet med emne MASAB540 vil også denne praksisperioden bli organisert som en prosjektpraksis, men vil være rettet mot en større bredde av helse og omsorgstjenester.  

 

Arbeidsformer

Studie vil bli organisert som et samlingsbasert studie med fysiske samlinger på campus, hvor det vil bli gitt tilbud om forelesninger med utgangpunkt i sentrale kunnskapsmål i de ulike emnene.

Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring.  I studiet vektlegges studentaktive undervisnings- og arbeidsformer, med oppgaver individuelt og i gruppe for å oppøve kandidatenes analytiske og kritiske ferdigheter. I løpet av studiet vil studentene delta i ulike former for gruppearbeid, der de vil arbeide med ulike refleksjonsoppgaver, for å bidra til oppøving av kritisk refleksjon. For å bidra til å oppøving av analytiske ferdigheter, vil studentene arbeide med ulike former for skriftlige oppgaver. Videre vil studentene få trening i oppøving av praktiske ferdigheter på ulike måter i de tre studieretningene.

Noen av samlingene vil det også bli lagt til rette for at studentene kan følge samlingene digitalt og delta i digitale nettmøter med gruppearbeid og diskusjoner. Et av emnene vil også være nettbasert. De nettbaserte delene av studiet vil kreve god internett-tilgang og mulighet for å kommunisere via nettmøter. 

I løpet av studiet vil studentene delta i ulike seminarer hvor de vil legge eget individuelt arbeid, eller gruppearbeid for å få tilbakemelding fra andre studenter. Studentene vil i løpet av studiet også få tilbud om å delta i ulike artikkelseminarer der de sammen vil gjennomgå og diskutere aktuelle forskningsartikler. Samarbeid med praksisfeltet vektlegges i flere emner både for å bidra til at studiet vil være oppdatert på de problemstillingene som praksisfeltet er opptatt av, men også for å bidra til å øke kandidatenes analytiske og praktiske ferdigheter. I flere av emnene vil det bli arrangert dialogseminarer med ulike aktører slik som; forskning, praksisfelt, og brukerrepresentanter. 

Selvstudier er sentralt for at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap, og videre også for å oppøve kandidatens analytiske og kritiske kompetanse.

For å sikre at studentene oppnår de aktuelle læringsutbyttene, knyttet til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse vil det bli lagt inn krav om obligatoriske læringsaktiviteter både individuelt og i gruppe. 

Studentene vil få tilbud om veiledning i arbeidet med både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. I arbeidet med masteroppgaven er veiledning lagt inn som en obligatorisk læringsaktivitet.

Sentralt i et masterstudie er arbeidet med masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven stiller krav til at studentene evner å arbeide selvstendig med en oppgave over tid. Før oppstarten med masteroppgaven skal student og veileder utarbeide og underskrive veiledningsavtale, i følge til en hver tid gjeldende regelverket ved høgskolen. Avtalen følger studenten.

Vurderingsformer

I studiet møter studentene ulike vurderingsformer.

 

Vurdering omfatter all formell prøving i studiet og fremgår av emneplanene. Alle obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet.

Vurderingsformene som benyttes i studiet er skriftlig skoleeksamen, oppgave, prosjektoppgave, muntlig eksamen, masteroppgave som monografi eller artikkel med kappe.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått / ikke bestått og gradert karakterskala A – F.

Krav til studieprogresjon

Det er felles progresjonskrav i master i Sosialvitskap:

Alle emnene i første og andre studieår tilsvarende 75 stp må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til vurdering.

Internasjonalisering

Det vil bli lagt til rette for utveksling i 2. semester.

Videre vil det bli lagt til rette for utveksling i forbindelse med masteroppgave for fulltidsstudenter i 4. semester. Studenter som velger utveksling i forbindelse med masteroppgaven vil kunne velge utveksling enten deler av semesteret eller hele semesteret. Studenter som velger utveksling deler av semesteret vil få oppnevnt veileder både HVL og ved institusjonen der de er på utveksling.  I studiet vil det også bli lagt til rette for innreise av studenter i 2 og 4 semester