Får 20 millioner til å forske på overgangsalderen

Hvert år går 27 500 norske kvinner inn i overgangsalderen. En tredjedel opplever betydelige plager som hetetokter, muskel- og leddsmerter, hjernetåke, søvnproblemer, depressive symptomer, med mer. Samtidig viser nyere forskning at kvinner etterlyser mer kunnskap om overgangsalderen.

- Overgangsalderen er et tema det er forsket svært lite på, selv om vi vet at mange kvinner blir langtidssykemeldt og faller ut av arbeidslivet i alderen 45 til 60 år. At dette nå blir forsket på er et viktig steg for å løfte kvinnehelse og få mer kunnskap om hvordan overgangsalderen påvirker kvinners deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, sier Anette Fagertun, professor i samfunnsvitenskap ved Senter for omsorgsforskning vest, Høgskulen på Vestlandet.

Sammen med Inger Haukenes ved Universitetet i Bergen (UiB), som leder prosjektet, Silje Mæland, og Una Ørvim Sølvik også fra UiB, skal Fagertun forske på overgangsalderen og hva den betyr for kvinners mulighet til å stå i arbeidslivet.

Helseplager og deltakelse i arbeidslivet

Prosjektet har fått navnet «KLAR, Kvinner, overgangsalder og arbeidsliv». Forskerne skal blant annet koble data fra ulike helseregistre og trygderegisteret for å undersøke hvordan helseplager, behandling og legemiddelbruk påvirker arbeidsdeltakelse hos kvinner i alderen fra 35 til 65 år.

- Ved å undersøke yngre kvinner, kvinner midt i livet og eldre kvinner håper vi å få kunnskap om hvordan plager, behandling og sykefravær endrer seg over denne delen av livsløpet og hva som karakteriserer kvinners plager i alderen for overgangsalder (fra 45 til 55), sier prosjektleder Inger Haukenes.

Bilde: Prosjektleder Inger Haukenes ved Universitetet i Bergen. 

Kvinners erfaring med fastlege og arbeidsliv i overgangsalderen

Den delen av prosjektet som Anette Fagertun skal lede, vil undersøke hvordan kvinner erfarer det å være i overgangsalderen. De vil se nærmere på kvinners forhold til egen kropp, deres relasjoner med familier og venner, men også hvordan kvinner forholder seg til helsetjenesten og arbeidslivet.

Det er et stort problem at kvinner i alderen 45 til 60 år faller ut av arbeidslivet som følge av langtidssykemelding. Studien skal derfor også undersøke hvordan fastleger erfarer møter med kvinner i overgangsalder, og hva de ser som kan fremme eller hindre god helsehjelp til denne gruppen.

- Vi vet veldig lite om hvordan overgangsalderen påvirker både sykemelding og frafall fra arbeidslivet. Dels handler dette om kategoriene vi i dag har for sykemelding, men vel så viktig er det at overgangsalderen fortsatt er tabubelagt. Alle kvinner går gjennom overgangsalderen og mange opplever plager knyttet til det, men det snakkes veldig lite om, sier Fagertun.

Vil økt kunnskap bidra til normalisering?

I prosjektet skal de også undersøke hvilken betydning kunnskap om overgangsalderen kan ha for kvinner som står midt i det. Mange vet for eksempel ikke at plagene kan begynne flere år før menstruasjonen stopper, og at plagene kan variere veldig fra person til person. 

- Overgangsalder hos kvinner er normalt og nødvendig. Det er like naturlig som menstruasjon, svangerskap og fødsel. Dessverre har kunnskap om overgangsalder i liten grad blitt overført fra mødre til døtre fordi det har vært preget av en taushetskultur: «Dette snakker vi ikke om». Det er på tide at kvinners erfaringer med overgangsalder blir formidlet, uten at det oppfattes som sutring, sier prosjektleder Inger Haukenes.

I forskningsprosjektet skal en gruppe med kvinner få ekstra god kunnskap om overgangsalderen gjennom en kunnskapsplattform. Målet er å undersøke om økt kunnskap kan bidra til å normalisere og ufarliggjøre symptomene, og gjøre kvinnene tryggere i sitt møte med plagene, helsevesenet og arbeidsgiver.

Søkelys mot et nedprioritert felt

Forskerne ønsker at prosjektet skal gi det norske folk kunnskap og et språk rundt plager som kan oppstå i overgangsalderen, men også sørge for at flere får god behandling.

- Kvinnehelse er nedprioritert, både i forsking, politikk og i helsetjenesten. Det vet vi fra forskning og det er godt dokumentert i NOU-en om kvinnehelse som kom i år. Vi håper prosjektet vil føre til økt oppmerksomhet og mer kunnskap om kvinnehelse generelt og overgangsalderen spesielt, sier Fagertun.

Kvinners erfaring med fastlege og arbeidsliv i overgangsalderen

Den delen av prosjektet som Anette Fagertun skal lede, vil undersøke hvordan kvinner erfarer det å være i overgangsalderen. De vil se nærmere på kvinners forhold til egen kropp, deres relasjoner med familier og venner, men også hvordan kvinner forholder seg til helsetjenesten og arbeidslivet.

Det er et stort problem at kvinner i alderen 45 til 60 år faller ut av arbeidslivet som følge av langtidssykemelding. Studien skal derfor også undersøke hvordan fastleger erfarer møter med kvinner i overgangsalder, og hva de ser som kan fremme eller hindre god helsehjelp til denne gruppen.

- Vi vet veldig lite om hvordan overgangsalderen påvirker både sykemelding og frafall fra arbeidslivet. Dels handler dette om kategoriene vi i dag har for sykemelding, men vel så viktig er det at overgangsalderen fortsatt er tabubelagt. Alle kvinner går gjennom overgangsalderen og mange opplever plager knyttet til det, men det snakkes veldig lite om, sier Fagertun.

Vil økt kunnskap bidra til normalisering?

I prosjektet skal de også undersøke hvilken betydning kunnskap om overgangsalderen kan ha for kvinner som står midt i det. Mange vet for eksempel ikke at plagene kan begynne flere år før menstruasjonen stopper, og at plagene kan variere veldig fra person til person. 

- Overgangsalder hos kvinner er normalt og nødvendig. Det er like naturlig som menstruasjon, svangerskap og fødsel. Dessverre har kunnskap om overgangsalder i liten grad blitt overført fra mødre til døtre fordi det har vært preget av en taushetskultur: «Dette snakker vi ikke om». Det er på tide at kvinners erfaringer med overgangsalder blir formidlet, uten at det oppfattes som sutring, sier prosjektleder Inger Haukenes.

I forskningsprosjektet skal en gruppe med kvinner få ekstra god kunnskap om overgangsalderen gjennom en kunnskapsplattform. Målet er å undersøke om økt kunnskap kan bidra til å normalisere og ufarliggjøre symptomene, og gjøre kvinnene tryggere i sitt møte med plagene, helsevesenet og arbeidsgiver.

Søkelys mot et nedprioritert felt

Forskerne ønsker at prosjektet skal gi det norske folk kunnskap og et språk rundt plager som kan oppstå i overgangsalderen, men også sørge for at flere får god behandling.

- Kvinnehelse er nedprioritert, både i forsking, politikk og i helsetjenesten. Det vet vi fra forskning og det er godt dokumentert i NOU-en om kvinnehelse som kom i år. Vi håper prosjektet vil føre til økt oppmerksomhet og mer kunnskap om kvinnehelse generelt og overgangsalderen spesielt, sier Fagertun.

Grieg Foundation: Satser på kvinnehelse

For Grieg Foundation er dette en historisk stor satsning. Prosjektet er sentralt i stiftelsens satsning på kvinnehelse, sier Ingvild Hestad, daglig leder i Grieg Foundation:

- Vi er stolte av denne rekordstore støtten til det første store forskningsprosjektet på overgangsalder i Norge!

De har valgt å støtte dette prosjektet fordi de tror at kunnskapen vil ha stor betydning både for kvinner og for samfunnet.

- Vi håper kunnskapen vil bidra til mer presis diagnostisering og behandling, og til tilrettelegging og inkludering på arbeidsplassen. Vi håper også at prosjektet vil inspirere til mer samarbeid, bevilgninger, kunnskap og fokus på kvinnehelse, sier Hestad.

I tillegg til HVL og UiB, inngår NORCE, Lancaster University i Storbritannia og Roskilde universitet i Danmark i samarbeidet. Kommuner, samt fastleger og gynekologer deltar også i prosjektet.

Skrevet av Alexandra R. Tufteland, HVL og Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, UiB.