Fornøyde studenter tross koronautfordringer 

Det store flertallet av HVL-studenter er totalt sett tilfredse med studieprogrammet sitt, med et gjennomsnitt på 3,91 på en skala fra 1 til 5. Det er en minimal nedgang fra 2019, da snittet lå på 3,93. Nasjonalt ligger svarsnittet på 4,0, mens det året før lå på 4,1.

– Det er positivt at studentene er såpass fornøyde, både på HVL og nasjonalt, til tross for at det har vært et veldig annerledes år, sier prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik. 

Undersøkelsen er retta mot studenter i tredje semester av bachelor- og masterutdanninger. I år har svarprosenten ligget på 48 prosent, i motsetning til 58 prosent i fjor.

- Har snudd seg raskt rundt

Selvik er glad for at koronarelaterte spørsmål har kommet med i årets Studiebarometer, ettersom det var svært viktig for universitetene og høgskolene å få tilbakemelding på hvordan studentene opplevde undervisninga i denne perioden. For mange har smittesituasjonen betydd mye nettbasert undervisning, lite tid på campus med lærere og medstudenter, og vansker med å gjennomføre praksisperioder gjennom våren og høsten 2020.

- At studentene likevel er såpass fornøyde, tyder på at både de selv og de ansatte har strukket seg langt for å få alt til å fungere best mulig under krevende omstendigheter, sier Selvik.

Svarstatistikken viser at studentene er tilnærmet like fornøyde som i fjor på alle hovedområdene de blir spurt om i undersøkelsen, blant annet undervisning, tilbakemelding og veiledning, faglig og sosialt læringsmiljø og studieprogrammets evne til å inspirere. På alle disse feltene ligger også HVL på om lag samme tilfredshetsgrad som gjennomsnittet for alle undervisningsinstitusjonene i landet.

– Det viser at HVL har gjort mye riktig, at de har snudd seg raskt og prøvd å imøtekomme studentenes utfordringer. Det gleder meg, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Det er fortsatt veldig mye vi kan gjøre for å bedre situasjonen til studentene, sier leder for Studenttinget på Vestlandet, Henrik Waage Tjore.

Etterlyser sterkere arbeidslivsrelevans

Han skulle blant annet ønske at HVL skåret høyere på det som gjelder arbeidslivsrelevans, særlig med tanke på høgskulens profesjonsrettede profil, og på medvirkning.

– Medvirkning er viktigere enn noensinne. En må ta seg tid til å snakke med studentene, både for å lytte til hvordan de har det, rent psykososialt, og når det kommer til det faglige. Altså hvordan vi kan utvikle undervisningen til å bli enda bedre, utdyper Tjore.

Selvik skulle også gjerne sett at HVL som profesjonsretta høgskule skåra høyere på arbeidslivsrelevans. Dette vil hun rette mer oppmerksomhet mot. I vår kommer høgskulen til å gjennomføre en undersøkelse blant studenter i siste semester av utdanninga, der studentene vil få noen av de samme spørsmålene som i Studiebarometeret.

- Det kan være at spørsmålene om arbeidslivsrelevans kommer litt tidlig, når det blir stilt alt i tredje semester, og at bildet endrer seg senere i studiet. Det håper vi!

Føler de har valgt rett studium

Prorektoren biter seg også merke i at studentene er relativt lite tilfredse når det gjelder kvaliteten på bruk av digitale verktøy, administrativ tilrettelegging og medvirkning på innhold og opplegg i studieprogrammene. Dette er punkter hun vil at organisasjonen jobber med å forbedre:

- Vi skårer for lavt på disse feltene, og her har vi mål om å bli bedre, ettersom dette er grunnleggende for å sikre god undervisning og oppfølging, sier Selvik.

Blant tallene som gleder henne mest, er svarene som berører motivasjon for faget studentene har valgt. På spørsmålet om studieprogrammet er faglig utfordrende, gir studentene et høyt poengtall. Studentene svarer også overveldende positivt på spørsmålet om de har valgt rett utdanning.

- Det er jeg svært glad for å se, for det betyr at studentene er motiverte for det de gjør, føler seg utfordret og opplever studiet som meningsfylt, sier Selvik.

Fakultetene skårer om lag som i fjor

Tallmaterialet viser ingen store overraskelser på overordna nivå når det gjelder tilfredsheten med bestemte studieretninger. Blant fakultetene viser Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett den mest positive trenden, og skårer litt bedre for 2020 enn for 2019. De femårige masterprogrammene går opp i tilfredshet, noe som kan tyde på at disse nokså nye programmene er i ferd med å sette seg. Barnehagestudiet ligger ganske jevnt, mens idretts- og folkehelsefagene gjør et hopp oppover.

Fakultet for ingeniør og naturvitenskap hadde studenter som var over gjennomsnittet tilfredse i 2019, men går et lite hakk ned i 2020. Ingeniørutdanningene viser stor variasjon i tilfredshetsnivået, mens naturfagene får jevnt høye vurderinger.

Studentene på Fakultet for helse- og sosialvitenskap er like fornøyde som tidligere, og ligger på høyt nivå, på linje med landet ellers innenfor disse fagretningene – 4 av 5 i tilfredshet. Selv om smittesituasjonen var ekstra krevende for dette fakultetet, som slet med å få gjennomført praksisperioder, har det ikke gått utover den allmenne tilfredsheten.

På Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er studentene på samme nivå som året før, litt over 4 av 5 i tilfredshet. Innen studietilbudene i økonomi og administrasjon er det store variasjoner på hvor tilfredse studentene er – også her var enkelte studier sterkt rammet av koronasituasjonen i vår og i høst. På samfunnsvitenskap og maritime fag ligger tilfredsheten jevnt høyt.

Til detaljert informasjon om hvordan studentene svarte på Studiebarometeret.