Hva skal prioriteres bort når det kommer krav ‘ovenfra’ om hardere prioriteringer?

- Vi har intervjuet både politiske ledere, avdelingsledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene, først og fremst i hjemmetjenestene. Vi har også snakket med ansatte i tilstøtende sektorer, for eksempel ledere i NAV og kommunalsjef for oppvekst, og gjennom dette fått belyst hvordan de ulike sektorene settes opp mot hverandre, sier førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning vest, Anette Fagertun.

PriCare, Prioritizing Care: Emerging dilemmas in the Norwegian care service landscape, er et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningråd.  Senter for omsorgsforskning, vest (SOFV) har vært partner og hatt ansvar for den kvalitative delen. Tre forskere fra SOFV, Oddvar Førland og Astrid O. Sundsbø, i tillegg til Fagertun, har vært i tre kommuner med svært ulik størrelse.

Snevrere handlingsrom og mindre autonomi

Forskningen viser at helsemyndighetene ønsker å regulere prioritering på kommunalt nivå, blant annet gjennom en stortingsmelding fra 2021 som handler om prinsipper for prioritering.

-Ønsket fra sentralt hold er nok å standardisere slik at alle skal få tilgang til like gode tjenester. Det er i seg selv en god ambisjon, men vi ser at denne fører til at kommunene da kan oppleve enda snevrere handlingsrom og miste autonomi, sier Fagertun. 

Det kommer frem flere likheter mellom kommunene, til tross for store forskjeller i størrelsen. En av likhetene er at mye av styringen av helse- og omsorgstjenestene foregår gjennom tall. Kompleksiteten forsvinner, og tallene avgjør hvilke prioriteringer kommunene må gjøre. Særegenheten i det å produsere og levere helse- og omsorgstjenester forsvinner, og dette er noe både ledere og ansatte peker på som et problem.

Gi tilbake til kommunene

For forskerne i PriCare har det vært viktig å orientere kommunene i prosjektet om funnene sine, og etter en liten koronaforsinkelse har de nå vært tilbake i kommunene med resultatene av forskningen. Funnene ble sortert i fire kategorier; som kamper om penger/budsjett, kamper om annerkjennelse, kamper om grenser, og kamper om ideer.

- Mange ansatte har brukt av tiden sin til å bidra inn i forskningen, enten gjennom intervju eller ved å bli observert i arbeidshverdagen, noe som er krevende for dem, men helt nødvendig for å få til forskning i kommunene, sier Fagertun.

Ledere og ansatte kjente seg igjen i funnene, de syntes beskrivelsene av situasjonen deres var god og de likte grepet forskerne hadde gjort med å sette deres arbeidshverdag og de valgene de tar inn i en større samfunnsmessig kontekst.

-De var glade for at de hadde vært med på prosjektet vårt og så at dette var viktig, spesielt at fokuset var på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, avslutter Fagertun.

Prioritering er også team for neste nummer av Tidsskrift for omsorgsforskning, der Fagertun er en av gjesteredaktørene. Frist for å sende inn sammendrag til temanummeret er 22. mai 2023.

Fakta - slik opernasjonaliserte forskerne prioritering: 

Fordi selve ordet prioritering kan romme så mye og også er et politisk redskapsord har forskerne operasjonalisert det i datainnsamlingen på en måte der de ikke har spurt direkte «hvordan prioriterer du/dere», men om hva som gjør at de bestemmer seg for en satsing til fordel for en annen, hvordan de får gjennomslag for å velge en tjeneste foran en annen, hvordan de rangerer og hvordan de kommer framt til hva som er viktigst for dem å levere.

På denne måten søker forskerne å finne normene som ligger til grunn for prioriteringer. Analytisk har de delt begrepet opp i tre ulike dimensjoner og sett på prioriteringer i forhold til handlinger, handlingsrom samt hva som gjøres til gjenstand for prioritering.