EU-finansiert forskning på Vestlandet vil skape smartere kreftbehandling

Nytt forskningsprosjekt ved HVL kan gi et stort sprang framover i kampen mot kreft. Målet er å perfeksjonere behandlingen med protonterapi for å gi smartere, sikrere og mer skånsomme behandlingsmetoder.

Protonterapi er ei nyvinning innenfor kreftbehandling, og om vel et år blir første pasient behandlet ved det nyreiste protonbygget ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Protonterapien er mer presis og skånsom enn tradisjonell behandling, likevel gjenstår det mye arbeid for å perfeksjonere også denne relativt nye formen for stråleterapi. HVL og internasjonale partnere har nå kapret 45 høythengende millioner fra EU til protonforskning i det såkalte NOVO-prosjektet.

– NOVO-prosjektet viser Høgskolen på Vestlandets engasjement for forskning som gjør en forskjell. Dette arbeidet med å forbedre kreftbehandlingen er et strålende eksempel på vår ambisjon om å bidra til samfunnet gjennom innovativ forskning på Vestlandet, med et internasjonalt perspektiv, sier Christine Øye, prorektor for forsking ved Høgskulen på Vestlandet.

Som å skyte med pil og bue

For å forstå konseptet med protonterapi, kan du forestille deg kreftbehandling som en øvelse i bueskyting: Målet er å treffe blinken, som er kreftsvulsten, for å ødelegge den og stanse spredning. Tradisjonell strålebehandling rammer svulsten, men ødelegger dessverre ofte mye mer enn bare den. Kreftpasienten vil ofte få andre skader fra strålingen, noe som kan lede til alvorlige bivirkninger.

Hvis vi igjen ser for oss stråling, fortsetter pilen denne behandlingen gjerne gjennom svulsten og videre på den andre siden, inn i frisk vev. I motsetning til dette kan protonterapi sammenlignes med å bruke en pil som klarer å stoppe nøyaktig i blinkens sentrum. I stedet for lysstråler (fotoner), bruker denne terapien protoner – små, energirike partikler. Disse protonene er bemerkelsesverdige for deres evne til å deponere det meste av sin energi nøyaktig på svulststedet og deretter komme til et fullstendig stopp, noe som betydelig reduserer skader på nærliggende friske vev.

Slik situasjonen er i dag, vil begge metodene kreve en etter-skudd-analyse, hvor man sjekker virkningen av hvert skudd og justerer siktet for å treffe svulsten best mulig. Denne prosessen, selv om nødvendig, er ofte tidkrevende og kan potensielt ha motsatt effekt av det som er ønsket – det kan gjøre skuddet mindre presist. Det er her NOVO-prosjektet ønsker å gi protonterapien et solid løft.

En detektor skal spore at pilene treffer blink

Forestill deg dette som å legge til et sanntidssporingssystem i vår bueskytingsanalogi. Med andre ord: Vi legger til en detektor som følger med på hvordan pilene treffer mens behandlingen pågår. Dermed kan vi justere siktet underveis.

Prosjektleder Ilker Meric forklarer det slik:

– Med NOVO-prosjektets teknologi skyter vi ikke bare en pil og håper den lander korrekt. Vi sporer aktivt dens ankomst på målet og finjusterer neste skudd om nødvendig.

Detektoren kan nøyaktig identifisere hvor protonenergien frigjøres, noe som gjør det mulig å gjøre justeringer i sanntid for presisjon. Dette sikrer at behandlingen er så målrettet som mulig, slik at de ødeleggende partiklene utelukkende treffer kreftcellene, mens de sparer det friske vevet.

Forskingen krever mange ulike blikk

NOVO-prosjektet er et unikt samarbeid mellom forskere fra ulike fagfelt, og dette illustrerer at suksess i et så banebrytende felt krever mye mer enn bare et tankesett. Klinisk forståelse, fysikk, matematikk, kjemi, datavitenskap, elektronikk, kunstig intelligens, og maskinlæring: hver av disse disiplinene bringer en kritisk komponent til bordet.

– Målet for NOVO-prosjektet er ikke bare å være banebrytende innen protonterapi, men også å demonstrere hvordan multidisiplinære anstrengelser kan føre til avgjørende utvikling innen helsevesenet, sier prosjektleder Ilker Meric.

Vil betre pasientbehandlinga

Haukeland universitetssjukehus bygger eitt av to protonsenter i landet, og skal saman med Oslo universitetssykehus tilby behandling til pasientar landet over. I den norske protonsatsinga er det store ambisjonar om å auke kunnskapen og vidareutvikle protonterapi.

- På Haukeland universitetssjukehus skal vi vere både proaktive og innovative, og har blant anna tilrettelagt for omfattande forskingsaktivitet og eigne fasilitetar i protonbygget. Vi er stolte over at vi no - saman med HVL og UiB - har landa det første protonprosjektet i Noreg som blir fiansiert av EU. Det er både gledeleg og viktig at vestlandsmiljøa samlar seg om eit ambisiøst, tverrfagleg og internasjonalt forskingssamarbeid som vi trur vil får stor tyding for framtidas kreftpasientar, seier Eivind Hansen, administrerande direktør ved Haukeland universitetssjukehus.

NOVO-prosjektet er eit resultat av godt og langsiktig samarbeid

- UiB har vore ein pådrivar for å etablere protonterapi i Bergen og det er pågåande aktivitet på protontomografi som i tillegg til NOVO-prosjektet er eit resultat av sterkt lokalt samarbeid og langsiktig satsing på kompetansebygging og forsking av høg kvalitet. Med NOVO-prosjektet har vi ein klar ambisjon om å bidra til betre kreftbehandling ved å auke presisjonen i protonterapi, seier Gunn Mangerud, dekan ved MatNat, UiB.

For mer informasjon om NOVO-prosjektet, kontakt: Prosjektleder Ilker Meric, Ilker.Meric@hvl.no/novoeic@hvl.no. +47 55 58 76 83

12. og 13. mars er det oppstartsamling for NOVO-prosjektet med lokale og internasjonale partnere.

Fakta om NOVO

  • NOVO - Next generation imaging for real-time dose verification enabling adaptive proton therapy. Prosjektet går ut på å lage innovative protonverktøy for kreftbehandling. Protonsenteret er sentralt for prosjektet.
  • Prosjektet er finansiert gjennom European Innovation Council Pathfinder, som er del av innovasjonssøylen i Horisont Europa. Totalt har prosjektet fått 45 millioner norske kroner.
  • Koordinator for prosjektet er Høgskulen på Vestlandet ved Ilker Meric. Partnere i prosjektet er Bogazici Universitet (Tyrkia), Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf ev (Tyskland), Target Systemelektronik GmbH & co KG (Tyskland), Fraunhofer Gesellschaft zur forderung der ang (Tyskland), Universitetet i Manchester (England), Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.