- HVL skal vere den føretrekte samarbeidspartnaren på Vestlandet

Kvifor ville du bli prorektor for nyskaping og regional utvikling? 

– Nyskaping og regional utvikling er eitt av dei sentrale samfunnsoppdraga våre. Eg ønskjer å bidra til å styrke dette som felt og oppretthalde HVL sin posisjon som den føretrekte samarbeidspartnaren på Vestlandet, både innan utdanning og forsking. Eg har tidlegare jobba med dette på fakultetsnivå, og har lyst til å vere med på å utvikle feltet på institusjonsnivå. Eg søkjer for å få ting til på eit felt der eg meiner det er viktig at HVL har ein sterk posisjon. I sum handlar det om å styrke og utvikle HVL på eit område der vi har eit litt anna oppdrag enn andre kunnskapsinstitusjonar i vår region.

Kva går jobben din ut på? 

–  Det er klart at det er ein stor og brei jobb. Alle som sit i HVL-leiinga må ta del i leiinga av institusjonen og sette retning for HVL. Når det gjeld porteføljen eg har, nyskaping og regional utvikling, er det kanskje lettast å sjå alt arbeidet med ekstern kontakt. Men eg er opptatt av vi på dette feltet skal jobbe innanfrå og ut, ikkje berre utanfrå og inn. Det handlar om å ta utgangspunkt i dei faglege profilområda våre og bruke dette til å nå ut.

– Det er veldig lett å tenke at dette er ei eksternt retta rolle, og det er det. Men det ligg også eit vesentleg arbeid som handlar om det interne. Folk ønskjer ikkje å samarbeide med ein prorektor, ein samfunnskontakt eller ein prodekan - dei ønskjer å samarbeide med fagfolka og med studentane våre. Skal eg kunne bringe noko til torgs i dei eksterne relasjonane, har eg eit ansvar for å kjenne den interne porteføljen, men også jobbe for å skape rom for at fagtilsette kan ta del i eksterne samarbeid. Eg skal ikkje eigenhendig utøve regional utvikling, men eg skal sette organisasjonen i stand til å utøve det.

Kva er dine visjonar framover? 

–  Eg har mange visjonar, nokre store og nokre små. I det store handlar det eigentleg om HVL sin visjon: Kunnskap som byggjer menneske og samfunn. Det handlar om å gi tilsette anledning til å drive med nyskaping og regional utvikling. Anten det er gjennom å styrke ekstern finansiering, styrke interne ordningar som Program for ideutvikling, eller gjennom å kople studentane våre på regionen vi er ein del av.

– Å styrke systematikken på dette feltet er kanskje ein litt kjedeleg visjon. Men kvardagen til våre tilsette er i stor grad styrt av arbeidsplanar og vi har utdanningar som er rammeplansstyrte. Så det er klart at dersom vi ikkje jobbar med systematikken, så vil vi ikkje klare å få volum. Vi har etablert gode kvalitetssystem innan utdanning og forsking som har vore ein viktig del universitetsambisjonen. Eg ønskjer å få til det same for nyskaping og regional utvikling for å bevare og styrke det som har vore høgskulen sitt fortrinn. 

Kva trur du blir den største skilnaden på kvardagen din før og no?

–  Eg trur mykje vil vere likt. Eg har jobba med feltet på høgskulen i ti år, og eg har vore leiar for feltet i fakultet i to halve åremål. Det nye no blir breidda. Det handlar både om kva fora eg skal delta i, men også kva tematikkar eg skal sette meg inn i. I fakultetet er administrasjonen sortert under administrasjonssjef. På institusjonsnivå ligg dei administrative einingane under prorektorane og eit par direktørar - det blir ein forskjell. Sjølv om det hovudsakleg er avdelingsleiarane i administrasjonen som har det daglege ansvaret, gir det likevel ei anna breidde når ein har administrative einingar under seg  

Kva er bakgrunnen din?

– Eg har studert samanliknande politikk, samfunnsøkonomi og statsvitskap. Ved sidan av studia jobba eg i skule og barnehage. Etter studia jobba eg fem i år som arbeidslivsforskar ved FAFO, med arbeidslivsforsking og partssamarbeid som felt. Deretter jobba eg som konsulent i Deloitte eit par år. Så blei det 10 år på høgskulen, der eg starta på det som den gang heitte Senter for nyskaping, seinare Mohsenteret. Deretter lufta eg meg litt Innovasjonssenteret ved UiB i 6 månader, før eg vende tilbake til HVL og rolla som prodekan for innovasjon og regional utvikling for fire år sidan.

Korleis vil du beskrive deg sjølv ?

– Eg er småbarnsfar og familiemann, og i det ligg det at eg har eit aktivt liv. Eg prøver å vere engasjert både på jobb og privat. Eg er trenar for fotballaget til dotter mi, og brukar ein del tid på å køyre ungane til ulike fotballbaner og svømmehallar. Som person er eg veldig glad i utvikling. På jobb har eg mange prosjekt og eg er opptatt av at vi skal få ting til. Eg er glad i folk og får energi av å vere saman med andre. Slik sett er eg vel ein klassisk ekstrovert person som ladar når eg har folk rundt meg.

– Eg set også pris på meiningsbryting - det meiner eg er eit akademisk ideal som driv institusjonar framover. Vi skal ha stor takhøgde for å bryte ulike perspektiv mot kvarandre. Det er ikkje farleg å vere ueinig så lenge vi gjer det med smil og respekt! Eg seier ofte det eg meiner, og eg synest alle bør kunne seie si meining når dei er i eit møte, framfor å seie det etterpå, smiler han.