Hopp til innhald

Studieplan - Bachelor - barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert

Hausten 2016

Læringsutbytte

Læringsutbytte:

 

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal danne grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videreutdanning på mastergradsnivå.

 

Kunnskap:

Kandidaten:

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale -, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

 

Ferdigheter:

Kandidaten:

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
  • vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

 

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng(det kan søkes omfritak fra nynorsk sidemål jfr. § 5 i Nasjonal forskrift om rameplan for barnehagelærerutdanning).
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

 

Barnehagelærerutdanningen ved HSH er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen gir bred innføring i de ulike sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Kjernen i arbeidet vil alltid være det pedagogiske arbeidet med barna, men sentralt er også ledelse/personalsamarbeid, foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser. Utdanningen skal bidra til profesjonell utvikling og evne til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse.

 

Barnehagelærerutdanningen er organisert i følgende kunnskapsområder:

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL 30 stp)
  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp)
  • Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp)
  • Språk, tekst og matematikk (STM 30 stp)
  • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 20 stp)
  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp)

Øvrige emner:

  • Fordypning 30 stp
  • Bacheloroppgave 15 stp

 

Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Det skal være et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Pedagogikk og praksis skal inngå i alle kunnskapsområdene. Utdanningen har en integrert og helhetlig profil der faglige, pedagogiske og praksisrelaterte element blir satt i sammenheng i utdanningen. Arbeidsmåter, pensum og vurderingsformer skal samsvare med læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene.

 

Gjennomgående tema for alle kunnskapsområde i studiet er:

  • Pedagogisk ledelse
  • Mangfold og likeverd
  • De yngste barna
  • Barns medvirkning
  • Didaktikk

 

Studiemodell

 

1. år:

Høst

  • BULL (15 stp)
    • Praksis 10 dager i BULL
  • KKK - Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår

 

 Vår

  • KKK (20 stp)
    • Praksis 15 dager i KKK
  • NHB - Emnet går over to semester (vår og høst), uttelling av studiepoeng er høst

 

2. år:

Høst

  • NHB (20 stp)
    • Praksis 15 dager i NHB
  • STM - Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår

 

Vår

  • STM (30 STP)
    • Praksis 15 dager i STM + 5 dager til sammenheng barnehage/skole
  • SRLE - Emnet går over to semester (vår og høst), uttelling av studiepoeng er høst

 

3. år:

Høst

  • SRLE (20 stp)
    • Praksis 15 dager i SRLE
  • BULL - Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår

 

 Vår

  • BULL (15 stp)
  • LSU (15 stp)
    • Praksis 15 dager i BULL / LSU

 

 

4. år:

Høst

  • Fordypning (30 stp) - eksamen februar?
    • Praksis 10 dager i fordypningsemnet
  • Bachelor (15 stp)

 

 Mulighet for utveksling 7 semester

 

 

Studentene kan velge en av de 6 kunnskapsområdene som utgangspunkt for eget bachelorarbeid.

 

Målgruppe:

Assistenter og pedagogiske ledere på dispensasjon som arbeider i barnehage og som har en arbeidskontrakt på minimum 40 % jobb i barnehagen gjennom hele studieforløpet. Studiet er arbeidsplassbasert (ABLU) og barnehagen vil utgjøre en viktig læringsarena for utprøving og refleksjon

 

Praktisk informasjon om studiet:

Studiet er beregnet å ha et arbeidsomfang på 75 % av et heltidsstudium.

 

Studentene skal ha 3 fysiske samlinger à 5 dager hvert semester på HSH, kampus Stord gjennom hele studiet. Her vektlegges innhold og arbeidsmåter som best ivaretas gjennom fysiske møter så som praktisk arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid med framføringer, organisering av arbeidsperioden fram mot neste samling etc.

 

Studentene vil videre få undervisning digitalt gjennom Adobe Connect 1 dag i uka når det ikke er fysiske samlinger, praksis eller eksamensperioder.

Fysiske samlinger og undervisning som e-læring er obligatorisk. Obligatorisk stiller krav om 80 % deltagelse for at studentene skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Studenter som har for stort fravær oppfyller ikke studiekravet i emnet, og vil ikke få avsluttende vurdering i kunnskapsområdet før studiekravene er godkjent.

Vurderingsformer (eksamensformer):

Vurdering skal gjenspeile studentens faglige og tverrfaglig kunnskap, og forståelse for ulike tema i kunnskapsområdene. Vurdering skal skje i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene i studieprogrammet og i henhold til det enkelte kunnskapsområde/fordypning. Det skal være variasjon i utdanningens vurderings -og eksamensformer og mangfoldet i innhold og metode skal ivaretas.

 

Hvert kunnskapsområde har studiekrav som må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Skriftlige og muntlige studiekrav i kunnskapsområdet er både individuelle og i grupper.

 

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av fagansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

 

Arbeids- og undervisningsformer:

 

Studentene vil få oppgaver som det skal arbeides med mellom samlingene. Dette kan være utprøvinger i barnehagen, observasjoner, ulike typer skriftlig arbeid både enkeltvis og i grupper sammen med medstudenter etc. Gruppearbeid kan gjennomføres både ved fysiske møter og samarbeid på nett.

I en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning blir barnehagen en viktig læringsarena med oppgaver som skal løses og prøves ut på den enkeltes arbeidsplass.

 

Praksis:

 

Organisering, innhold og omfang

Veiledet praksis er obligatorisk og har et omfang på minst 100 dager i løpet av bachelorutdanningen. 95 dager skal gjennomføres i barnehage, og 5 dager skal være knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole. Forarbeid til praksis er obligatorisk og inngår ikke i de 100 dagene. Praksis er integrert i alle de 6 kunnskapsområdene og i fordypningsenhetene.

 

Studentene skal ha en tilstedeværelse i praksis på 6,5 timer pr. dag. Dette inkluderer 0,5 times matpause. Det forventes at studenten tar del i de daglige aktivitetene på avdeling/base, og gjennomfører de oppgavene som er gitt av praksislærer og høgskole. Veiledning foregår i studentenes tilstedeværelsestid.

 

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det forutsetter at alle involverte aktører deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Styrer/enhetsleder har det overordnede ansvaret for gode rammevilkår i praksisopplæringen.

 

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene

  • Skal oppøve sin utøvende kompetanse i samspill med barn, foreldre og ansatte
  • Reflekterer over egne handlinger, holdninger og fagkunnskap (pedagogisk grunnsyn) i møte med barn og voksne
  • Opplever sammenheng mellom teoriundervisning, oppgaver og praksis
  • Møter krav om progresjon, selvstendighet og ansvar som pedagogisk leder
  • Blir utfordret på didaktisk arbeid knyttet til både formelle og uformelle situasjoner 

Praksisopplæringen stiller krav om 100 % tilstedeværelse. Sykefravær skal dokumenteres med egenmelding eller sykemelding. Kun godkjent fraværsgrunn som egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gjelder. Fravær tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.

Studentene vil ikke få anledning til å ha praksis i egen barnehage med to viktige unntak: Vår 3. studieår knyttet til kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid, og 4. studieår knyttet til fordypningsenheten.

 

Vurdering i praksis

Praksis skal være en integrert del av emneplanen for det enkelte kunnskapsområde og fordypning. Både faglærer, pedagogikklærer, praksislærer og styrer/enhetsleder har ansvar for evaluering av studenten i praksis, men praksislærer har et overordnet ansvar.

 

Praksis er en egen eksamensdel i kunnskapsområdet, og skal vurderes til Bestått/Ikke bestått. En student som får karakteren Ikke bestått i praksis kan likevel gå opp til eksamen i de andre deleksamenene innen kunnskapsområdet, men får ikke tilskrevet studiepoengene før praksis er vurdert til bestått.

 

En student må ha fått karakteren Bestått i alle praksisperioder ett studieår for å fortsette neste studieår. Dersom studenten får karakteren Ikke bestått i en praksisperiode, må studenten vente til neste studieår før han/hun kan ta praksis om igjen. Det er ikke mulig å ta den samme praksisperioden om igjen mer enn en gang. Med karakteren Ikke bestått for 2. gang i samme praksisperiode, må studiet avbrytes.

 

En student kan trekke seg fra praksis seinest en uke før praksis tar til. Hvis studenten trekker seg fra praksis etter denne fristen uten gyldig grunn, har studenten brukt opp ett praksisforsøk i den aktuelle praksisperioden.

 

Skikkethetsvurdering

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for yrket. Dette er en helhetlig vurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet. Praksislærere og faglærere har et felles ansvar for tidligst mulig å melde eventuell tvil om studenten er skikket. Studenter og andre ansatte kan også levere tvilsmeldinger. Disse skal gå til institusjonsansvarlig ved HSH. Studentene vil tidlig i studiet få nærmere informasjon om skikkethetsvurdering.

Forskrift om skikkethet: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

 

Studiedeltagelse og studieprogresjon

Barnehagelærerutdanningen forutsetter studenter som er aktivt deltagende. Et fulltidsstudium tilsvarer 40 timers arbeidsuke i snitt for studenten. Det er krav om obligatorisk deltagelse i undervisningen. Krav om deltagelse har sitt utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene for barnehagelærerutdanningen der læring blir utviklet gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. HSH har en sosiokulturell læringsplattform. Sentralt her er at hver enkelt konstruerer sin kunnskap i samspill og dialog med andre. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, blir nærmere presisert i semesterplanene.

 

Obligatorikk stiller krav om 80 % deltagelse for at studentene skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Studenter som har for stort fravær oppfyller ikke studiekravet i emnet, og vil ikke få avsluttende vurdering i kunnskapsområdet før studiekravene er godkjent.

 

Undervisning definert som obligatoriske ekskursjoner, stiller krav om 100 % deltaking.

 

For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanninga, er det eit krav at studenten har bestått eksamen i alle kunnskapsområda i første studieår for å få starte opp haust tredje studieår.

 

 

FoU-basering:

Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon. For å oppøve kritisk holdning og evne til refleksjon, introduseres studentene for vitenskapelig teori og metode tidlig i studiet.

 

Internasjonalisering

Det er lagt opp til at studentene kan reise på utveksling i 7. semester som er høst siste studieår