Hopp til innhald

Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, elektronikk

Hausten 2021

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og med godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiet skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring. 

Bachelorstudiet i elektronikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018 . Elektronikk er en studieretning under programområdet elektrofag.

Elektronikkingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet elektronikk, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Elektronikkingeniøren skal kunne designe og forstå oppbygging og virkemåte til elektroniske systemer slik at vedkommende kan ta ansvar for videreutvikling, ingeniørmessig drift og vedlikehold av slike systemer.

Studieprogrammets satsingsområde er elektronisk utstyr og systemer til bruk innen miljøovervåking, medisinsk utstyr, omsorgsteknologi og for oljerelatert virksomhet landbasert og offshore.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

  • Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap som gir spesialisering innen analog og digital elektronikk. I den analoge delen inngår instrumentkonstruksjon, audioforsterkere og analog kretskonstruksjon. Den digitale delen har fokus på i systemkonstruksjon både i hardware og software.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
  • Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
  • Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy innen elektronikk.
  • Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
  • Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
  • Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
  • Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
  • Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
  • Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Elektronikkstudiet gir en innføring i grunnleggende ingeniørfag med spesiell vekt på analog og digital elektronikk. Programfag og teknisk spesialiseringsemner avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner innen:

  • analog elektronikk
  • digital elektronikk
  • hardware og software design i FPGA, bruk av VHDL og C++
  • innebygde system
  • programmering i C#
  • bruk av mikroprosessorer
  • analog og digital signalbehandling
  • elektronisk system design

Matematikk, fysikk, kjemi og statistikk er viktige fundament for ingeniøremna. I utdanninga er 7,5 studiepoeng i fysikk integrert i dei obligatoriske, tekniske emna. Studentar som planlegg å gå vidare til ei masterutdanning med sivilingeniør-krav må velje MAT301 Fleirdimensjonal analyse for å dekke kravet om 25 studiepoeng i matematikk i bachelorutdanninga. Valemnet ING271 Bøljefysikk og termodynamikk er óg relevant for dei fleste siv.ing.-programma.

Arbeidsformer

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

De fleste emner har 3 - 5 timers skriftlig eksamen. Noen emner har muntlig eksamen. Både muntlig og skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.

Krav til studieprogresjon

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emneplan for bacheloroppgaven.

Internasjonalisering

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.  Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.  Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.