Hopp til innhald

Studieplan - Bachelor i kroppsøving og idrettsfag

Hausten 2013

Bachelor i kroppsøving og idrettsfag er en revidering av tidligere "Bachelor i idrett". Revideringen er en konsekvens av nye forskrifter og "Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske estetiske fag" - 2013.

Fagplanen består av en felles del (denne) og en del for hvert emne. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med innholdet i fagplanen. Studiet inneholder noe forflyttet undervisning som studentene må dekke selv.

Bachelorutdanning i idrett ved Høgskolen i Bergen er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning som er utviklet i samarbeid mellom høgskolen og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Studiet gir kompetanse som faglærer i kroppsøving i grunnskole og videregående skole og kvalifiserer for arbeid som trener, leder og veileder i den frivillige idretten og i mosjonstrening. Det åpner også for arbeid i offentlig sektor og i turistnæring.

Idrettsstudiet er bygd opp av emner som tas i en bestemt rekkefølge og slik sikrer progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra ulike fagmiljø og avdelinger fra Høgskolen i Bergen og fra idretten selv. Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.

Læringsutbytte

Det er oppgitt læringsutbytteformuleringer under hvert enkelt emne. Formuleringene angir tema og fokus på det studentene skal lære. Arbeidet i de ulike emnene vil overlappe tematisk, og vurdering av måloppnåelse vil skje ut fra en forventet progresjon gjennom studieløpet.

Innhald

Bachelorutdanningen i idrett er et tverrfaglig studium som henter kunnskap fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, samt fra idrettsvitenskap og forskning om ulike idrettsaktiviteter.
Innholdselementer: anatomi, fysiologi, treningslære, bevegelseslære, idrettspsykologi, pedagogikk og fagdidaktikk. Aktiviteter er knyttet til praktiske idretter og fysisk aktivitet, grunntrening/basistrening, motorisk læring, arbeid med psykiske og mentale egenskaper samt ledelse.

En fordypningsoppgave / bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng leveres det tredje studieåret.

Praksis

Studentene skal gjennomføre praksis i skolen og i den frivillige idrett. Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringens omfang tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og skal være gjennomgående over alle 3 år i utdanningen.

Første år: Praksis tilsvarende 3 uker. Skolepraksisen første år skjer om høsten i form av punktpraksis, om våren i form av skoledeltakelse (prosjekt). Punktpraksis i skolen innebærer blant annet planlegging og gjennomføring av undervisning under veiledning av en praksislærer. I skoledeltakelsen første år inngår studentene som del av skolens totale lærerstab. En hel uke er avsatt til temaet fysisk aktivitet/i drett. I tillegg kommer forarbeid /planlegging, prosjektevaluering og veiledning.

Andre år: Praksis tilsvarende 6 uker (5 uker praksis i videregående skole om høsten og 1 uke skoledeltakelse om våren).

Tredje år: Dette semesteret er praksis knyttet til 2 uker i spesialpedagogisk virksomhet pluss 2 uker i frivillig idrettsliv i høstsemesteret.

Ved praksis i en spesialpedagogisk virksomhet er studentene med på opplegg ved ulike institusjoner i Sør-Norge. Det kan være ved rehabiliteringssenter, på vinteraktivitetsuker for psykisk funksjonshemmete og ved skoler for fysisk funksjonshemmete.

I praksis i den frivillige idretten skal studentene få erfaring med ulike typer frivillig idrettsarbeid som trener/leder og planlegger på klubb- og/eller kretsnivå under veiledning av trener/idrettsadministrativt personale. Studentene må påregne praksis på ettermiddags- og kveldstid. Idrettspraksis kan være knyttet til kretslagstrening, basistrening, treningsleirer/treningssamlinger, idrettsskole, idrettskrets, idrettslag, idrettslinjer.

I tillegg kommer praksis tilsvarende 1 uker på våren fortrinnsvis knyttet til bacheloroppgaven.

For å få hele studieenheten godkjent må praksis være bestått. Studentene skal gjennomføre minst to prosjektorganiserte arbeider knyttet til praksis. Nærmere informasjon om praksis blir gitt av koordinator og emneansvarlig.

Praksis er en obligatorisk del av studiet. Praksisopplæringen vurderes av praksislærer etter skalen bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode er en forutsetning for vitnemål i utdanningen.

Studenter som er på internasjonalisering i 5. semester følger et egen plan 3. studieår.

Arbeidsformer

Fagets tverrfaglighet gjør at den enkelte student må beherske flere praktiske og teoretiske kompetanseområder og kunne anvende et mangfold av undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. I idrettsstudiet skal fagets praktiske innhold vektlegges, samtidig som refleksjon og vurdering skal integreres i det praktiske arbeidet.
Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og idrettsengasjement i vid forstand. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende læringsformer er sentrale:

  • forelesninger
  • prosjektarbeid
  • veiledning
  • praktiske kurs og øvelser i og utenfor høgskolens lokaler, forflyttet undervisning
  • studiegrupper med lærerveiledning
  • seminarer med fremlegging av studentarbeider


Den timeplanfestede undervisningen utgjør 10-20 timer i uken og består av praktisk arbeid i samlet klasse eller mindre grupper (i situasjoner der det må tas sikkerhetsmessige hensyn, går undervisningen alltid i mindre grupper), og teoriundervisning. Dessuten gis studentene tilbud om veiledning i tilknytning til praktisk arbeid i idrett, dans og friluftsliv og i forbindelse med prosjektarbeid. I tillegg forutsettes det at studentene yter selvstendig arbeidsinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende slik at samlet arbeidsmengde utgjør en normal arbeidsuke på 37,5 timer.

Praktiske kurs går konsentrert over kortere perioder parallelt med andre praktiske kurs og teoriundervisning. Deler av undervisningen i friluftsliv og hele skikurset (første studieår) går som forflyttet undervisning over flere dager.

I teorifagene er det forelesninger, demonstrasjoner og gruppearbeid. Det benyttes generelle IKT-verktøy og noe spesielt utstyr knyttet til idrett.

It´s learning er høgskolens IKT-baserte studiestøttesystem. Der foregår studieaktiviteter som kunnskaps- og informasjonsutveksling. Det forutsettes at studentene bruker dette aktivt og holder seg orientert på meldingssystemet på Its Learning og høgskolens e-postsystem.

Internasjonalisering

Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet 5. semester.

Kontaktperson internasjonalisering: Vegard Iversen.

Mål

Allsidig bruk av kroppen, står sentralt i vår bevegelseskultur. Bevegelse i form av lek, idrett, dans og friluftsliv og annen fysisk aktivitet er en del av vår felles danning og identitetsskaping i samfunnet. Bevegelse påvirker barn, unge og voksnes selvbilde, støtter vår evne til samhandling og evne til å akseptere egen og andres muligheter og begrensninger.

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal utdanne lærere som arbeider på en profesjonell måte med elevens utvikling og læring. Gjennom allsidig kroppsbruk og bevegelse skal studentene fremme glede, spenning og utfordring, samt bidra til gode opplevelser, mestring og utvikling av elevers selvbilde. Utdanningen skal bidra til å ta vare på og videreutvikle etiske normer og verdier knyttet til all aktivitet, og styrke bevegelseskulturens rolle i samfunnet. I arbeid med kroppsøving og idrettsfag skal evnen til å ta ansvar, vise omsorg for andre og verdsette andres innsats utvikles. Utdanningen skal bidra til å motvirke fordommer og diskriminering, og fremme gjensidig respekt, toleranse og omsorg.

Arbeidet med aktivitetslære og basisfag skal legge grunnlag for kunnskaps- og ferdighetsutvikling og fagdidaktisk refleksjon. Gjennom arbeid med fagdidaktiske problemstillinger skal studentene bli engasjerte, motiverte og kompetente til å arbeide med elevers handlingskompetanse, slik at elevene kan delta i kroppsøving og i samfunnets bevegelseskulturer på en positiv måte.

Gjennom samarbeid og fellesskap skal studentene få erfaring med mange typer bevegelsesaktiviteter og utvikle sine skapende og kreative evner. Studentene skal oppnå samlet kompetanse gjennom erfaring med både målrettet trening og mer spontan lek og fysisk utfoldelse i ulike miljøkategorier. Arbeidet med aktivitetslære og basisfag skal integreres med profesjonsfag, praksisopplæring og fagdidaktisk refleksjon.


Etter fullført bachelorutdanning i idrett ved Høgskolen i Bergen skal studenten kunne:
- utøve forsvarlig idrettsarbeid i skolen og den frivillige idrett på basis av forskningsbasert kunnskap
- delta i og initiere endring og utvikling i praktisk idrettsarbeid
- omforme vitenskapelig basert kunnskap om idrett til praktisk handling

Organisering

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag skal omfatte 90 studiepoeng aktivitetslære og 30 studiepoeng basisfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i både aktivitetslære, basisfag og profesjonsfag. Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom aktivitetslære, basisfag, profesjonsfag og praksisopplæring. Innholdet i fagdidaktikk er orientert mot hele skoleløpet. Teori og praksis skal henge sammen.

Innholdet i profesjonsfaget, aktivitetslæren og basisfaget blir delt opp og behandlet gjennom følgende emner:

  • Idrettspedagogikk og -psykologi med fagdidaktikk: 15.sp (profesjonsfag 15 sp. inkl 5 sp. fagdidaktikk)
  • Idrettsaktiviteter, friluftsliv og dans: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 3 sp. fagdidaktikk)
  • Fysiologi, anatomi og bevegelseslære 1: 15 sp (aktivitetslære 7 sp. basisfag 8 sp. inkl. 2 sp. fagdidaktikk )
  • Idrettsaktiviteter og treningslære 1: 15 sp (aktivitetslære 13 sp. basisfag 2 sp inkl. 3 sp. fagdidaktikk)
  • Læreren og eleven i læringsfellesskapet: 15 sp (profesjonsfag 15 sp. inkl. 3 sp fagdidaktikk)
  • Læreren, eleven og skolen som organisasjon i et kritisk og etisk perspektiv: 15 sp (profesjonsfag 15 sp inkl. 2 sp fagdidaktikk)
  • Fysiologi, anatomi og bevegelseslære 2: 15 sp (profesjonsfag 5 sp. basisfag 10 sp.)
  • Idrettsaktiviteter og treningslære 2: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 2 sp. fagdidaktikk)
  • Selvvalgt idrett - bredde og topp: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 2 sp. fagdidaktikk)
  • Idrett og idrettsaktiviteter for alle: 15 sp (aktivitetslære 15 sp. inkl. 3 sp. fagdidaktikk)
  • Idrett, kroppsøving og danning: 15 sp. (aktivitetslære 5 sp., basisfag 10 sp inkl. fagdidaktikk 5 sp)
  • Bacheloroppgave, vitenskapsteori og metode: 15 sp. (profesjonsfag 15 sp)


Følgende oversikt viser hvordan de obligatoriske fagområdene beskrevet i Nasjonale retningslinjer for 3-årig faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (2013):

Aktivitetslære 90 sp.

Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøving og idrettsfag. Kjernen i aktivitetslæren er bevegelsesaktivitet og den betydning bevegelse og forskjellige bevegelseskulturer har i opplæring og oppdragelse av barn og unge. I aktivitetslæren vil gjeldende læreplaner for grunnskole og videregående opplæring være utgangspunkt for valg av aktiviteter. Dette betyr at idrett, dans, friluftsliv og nye alternative bevegelsesaktiviteter er grunnlag for vurdering av studentenes sluttkompetanse. Lek skal integreres i både idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter. Innen idrett inngår livberging med hjerte-lungeredning (HLR) og grunnleggende svømmeopplæring. I utdanningen stilles det krav om minimum 15 studiepoeng idrett, minimum 10 studiepoeng dans og minimum 10 studiepoeng friluftsliv.

Basisfag 30 sp.

Basisfagene er sammensatt av fagområder og temaer som bidrar til økt forståelse for kroppsøvings- og idrettsfagets innhold og betydning, både i et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Trenings- og bevegelseslære danner et viktig grunnlag for trening og opplæring i kroppsøving og idrettsfag for ulike målgrupper. Bevegelseslæring og bevegelsesmestring har betydning for barn, unge og voksnes helhetlige utvikling og læring. Kunnskap om motorisk utvikling og læring, hvordan kroppen og bevegelsesevnen utvikler seg, har stor betydning for opplæring av barn. Kunnskap om idrett, dans og friluftsliv som historisk, sosialt og kulturelt fenomen bidrar til et samfunnsfaglig perspektiv på kroppsøving og idrettsfaget. Sammenheng mellom bevegelsesaktivitet og helse er en av kroppsøvingsfagets bærebjelker. Lærere må derfor kunne legge til rette for helsefremmende opplæring og trening. Arbeidet med basisfag skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon.

Profesjonsfaget 60 sp.

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen skal bidra til å gi kandidaten teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikken oppgave er spesielt å gi studenten kunnskaper og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Fagdidaktikken og pedagogikken har flere felles møtepunkt, og institusjonen skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom disse områdene, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene.

Studentene må betale en avgift på kr. 300 pr. semester for dekke til lån av utstyr og nødvendig materiell i tilknytning til undervisningen.