Astmamedisin kan få friske idrettsutøvere til å prestere bedre, men dosen har noe å si

Medisinene står allerede på dopinglista, men enkelte av dem er tillatt å bruke opp til en viss dose. En ny studie publisert i British Journal of Sports Medicine viser at når vi deler opp i lovlig og ikke-lovlig dose, er effekten større ved inntak av ikke-lovlige doser. Det er usikkert om lovlige doser bedrer prestasjonsevnen.

Undersøkte effekten av astmamedisin hos 472 utøvere

Forskerne har benyttet metoden metaanalyse, som vil si å slå sammen resultater fra flere tidligere empiriske studier. Ved å bruke denne metoden oppnår en å få et bredere og sikrere helhetsbilde av forskningen som foreligger.

Resultatene fra 472 utøvere i 34 tidligere studier er slått sammen, og forskerne har undersøkt effekten av astmamedisin hos friske utøvere på eksplosive prestasjoner som hurtighet, spenst og styrkeløft. Eksplosive prestasjoner gjelder utøvere i en rekke øvelser innen friidrett, som sprintere, hoppere og kastere og for eksempel vektløftere.

Store gevinster i eksplosive idretter

Funn i studien, som er et samarbeid med Norges idrettshøgskole, viser at bruk av astmamedisin kan gi store gevinster i eksplosive idretter, med øvelser som varer i under ett minutt.  

Resultatene viser at eksempelvis Ventoline og Airomir, som er to av de vanligste astmamedisinene, kan få friske utøvere til å prestere bedre. Studien viser at friske utøvere som bruker disse medisinene, eller tilsvarende, forbedret prestasjonene sine med 5 prosent i gjennomsnitt.

– Det kan bety omkring 0,5 sekunder forbedring på en 100 meter sprint, sier førsteamanuensis Amund Riiser ved Høgskulen på Vestlandet, som har ledet studien. – Selv om feilmarginen i studien slår ut for fullt, vil tiden på denne sprinten potensielt forbedres med nesten 0,2 sekunder. Med de små marginene som man har i mange idretter, kan dette bety svært mye, sier Riiser.

Usikkerhet knyttet til WADA-godkjente doser

Effekt av forbudte og tillatte doser ble også undersøkt hver for seg. Funnene viste en klart bedret effekt ved bruk av forbudte doser. Det var en tendens til forbedret prestasjon for godkjente doser, men her er usikkerheten for stor til at man kan si noe sikkert. Det var også en tendens til større effekt etter flere ukers behandling.

Piller har større effekt enn inhalasjon

Måten medisinene ble gitt på og dose, varierer i studiene som er sammenlignet. I noen av studiene har utøverne fått én enkelt dose, i andre har man testet flere ukers bruk. I noen av studiene har utøverne fått medisin i pilleform, i andre har medisinene blitt inhalert.

Medisiner inntatt i pilleform hadde større effekt enn inhalasjon. Medisinene i pilleform inneholder langt høyere doser enn medisinene som gis som inhalasjon, og er forbudt av verdens antidopingbyrå (WADA) i sin helhet. Medisinene gitt i høyere doser (både i piller og inhalert) og andre typer av denne astmamedisinen enn de som er tillat av WADA, hadde også større effekt på prestasjonsevnen enn lovlige doser.

Tester foregikk i laboratorium

En viktig svakhet ved studien er at testene er gjort i laboratorier. Dermed vet man ikke 100 prosent sikkert hvor overførbare resultatene er til idrettskonkurranser, hvor mange faktorer, som for eksempel hastighetsendringer og andre taktiske disposisjoner, spiller inn på resultatet.

Effekten av astmamedisin er bare målt på friske personer, altså folk uten astma. Dette betyr at det kan settes spørsmålstegn ved om grensen for hva som er godkjente doser er hensiktsmessige.

Ny og viktig kunnskap til idretten og støtteapparatet

Funnene reiser en rekke spørsmål som det ikke finnes opplagte svar på. Et forbud mot astmamedisin vil være helsemessig uforsvarlig og uetisk fordi det vil ramme utøvere med astma som må bruke slike medisiner.

– Man kan kanskje beholde dagens regel om maks-nivå i urin, men gjeninnføre kravet om en medisinsk attestering for hvorfor man må bruke nettopp denne medisinen, sier Riiser.

Fakta om studien

• Studien er en systematisk oversiktsartikkel som inkluderer en metaanalyse av resultater fra 34 kontrollerte studier med totalt 472 friske idrettsutøvere  
• En metaanalyse gjør det mulig å se nye og mer fullstendige mønstre enn tidligere fordi enkeltstudier med samme problemstilling slås sammen i en statistisk analyse.
• Artikkelen undersøker effekten av en type astmamedisin (beta2-agonister) på anaerob (eksplosiv) prestasjon som hurtighet og styrke.
• Studien er et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet og Norges idrettshøgskole, med forfatterne Amund Riiser, Trine Stensrud, Julie Stang og Lars Bo Andersen.
• Artikkelen er publisert i British Journal of Sport Medicine, et av de høyest rangerte tidsskriftene innen idrettsmedisin.

Fakt om astma og medisinering

• Det finnes flere ulike typer medisiner mot astma: anfallsmedisin, forebyggende (betennelsesdempende) medisin og kombinasjoner av disse.
• De vanligste anfallsmedisinene inneholder virkestoffet beta2-agonist, ofte omtalt bare som beta2 eller B2. De selges under ulike merkenavn som Ventolin, Airomir, Buventol og Salamol.
• Stoffet forhindrer at bronkiene trekker seg sammen og at man får problemer med hoste, slim og tung pust.
• Beta2-agonist gir idrettsutøvere med astma (tilnærmet) normal lungefunksjon under fysisk trening.