Barne- og familieperspektivet må styrkes i oppfølging av etterlatte ved narkotikarelatert død
Øyvind Reehorst Kalsås disputerer mandag 18. mars for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen "The social health and help needs of those bereaved by a drug-related death. Mixed methods research".
Doktorgradsstudien utforsker to viktige aspekter ved sorgen mennesker opplever etter å ha mistet en nærstående til narkotikarelatert død. Kalsås har sett på hvilken oppfølging og hjelp etterlatte har fått fra helse- og velferdstjenester og hvordan den sosiale helsen deres er i etterkant av dødsfallet. Målet har vært å forbedre støtten som tilbys til de etterlatte.
Funn fra studien viser at om lag halvparten fikk hjelp i etterkant av dødsfallet, og rundt halvparten av disse igjen var fornøyd med hjelpen de fikk. Barn skilte seg ut. Bare 26 prosent rapporterte at barna hadde fått oppfølging i etterkant av dødsfallet, og under en tredjedel var fornøyd med hjelpen de hadde fått til barna.
Når det gjaldt den sosiale helsen var den dårligere på flere områder enn hos etterlatte ved andre typer brå dødsfall, som selvmord eller katastrofer. Faktorer som opplevd sosial støtte og kapasiteten til å engasjere seg i sosiale aktiviteter var redusert. Mange rapporterte å delta lite i sosialt liv og hadde en økt tendens til å trekke seg bort fra andre.
Et gjennomgående tema i intervjuer var viktigheten av familierelasjonene i sorgprosessen. De som klarte å være nær eller komme nærmere hverandre som familie, opplevde det som helt sentralt i å håndtere sorgen.
På bakgrunn av funnene i studien anbefaler Kalsås å styrke barne- og familieperspektivet i oppfølgingen av etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. Tidlig psykososial hjelp som aktivt engasjerer familie og sosialt nettverk, kan være en nøkkel til å forbedre den sosiale helsen hos etterlatte.
Kalsås disputerer ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking ved Fakultet for helse- og sosialfag.