Hjelpeapparatet må anerkjenne etterlattes sorg

Nylig har representanter i END- prosjektet publisert to artikler om hjelpeapparatets erfaringer med oppfølging av etterlatte ved narkotikarelatert død.

Det ble gjennomført seks fokusgruppeintervju med til sammen 27 ansatte i hjelpeapparatet. Det var blant annet ansatte fra kriseteam, ambulanse, overdoseteam og politi. De ble spurt om hva som hemmer og fremmer hjelp til etterlatte.  

Utfordrende samarbeid

I den umiddelbare tiden etter dødsfallet er det mange ulike instanser involvert, som politi, ambulansetjeneste og kriseteam. Disse er fra ulike forvaltningsnivåer og har forskjellige lovverk.

- Felles er at de beskriver akuttsituasjonen som kompleks og utfordrende. De opplevde at det var vanskelig å få til et godt samarbeid om oppfølgingen i den akutte fasen. I de tilfeller der den etterlatte selv brukte narkotika opplevdes det ekstra utfordrende, da det ble mer uforutsigbart og den etterlatte kunne være vanskelig å få tak i, sier Hilde-Margit Løseth, stipendiat i prosjektet.

Økt kompetanse om etterlatte og sorg og bedre samarbeid mellom ulike hjelpetjenester ble trukket fram som faktorer som kan fremme bedre hjelp i denne tidlige fasen etter dødsfallet.

Må klassifiseres som brå død

I artikkelen anbefaler forskerne at hjelpeapparatet i førstelinjen klassifiserer disse dødsfallene som brå og uventet, og at nasjonale retningslinjer iverksettes.

- Ved brå og uventede dødsfall, for eksempel ulykker eller selvmord, vil ansatte i hjelpeapparatet ha i tankene om det er behov for krisehjelp. Det må også sitte i ryggmargen når det er snakk om narkotikarelatert død. Det gjør det ikke i dag, sier Løseth.

Forskerne skriver også at det er behov for mer kompetanse i akuttjenestene om rusrelatert tap og sorg, akutte sorgreaksjoner og behovet for psykososial oppfølging.

Les hele artikkelen i Saga Journals her.

Systemet jobber imot dem

I en annen studie har forskerne intervjuet 26 kommunale ledere, fordelt på seks fokusgruppeintervju, om hvordan tjenestene til denne gruppen etterlatte kan bedres.

Kommunelederne anerkjente at etterlatte ved narkotikarelatert død er en gruppe som ofte blir oversett, og at det er behov for å bedre oppfølging.

Flere mente at en trenger høyere politisk bevissthet om denne tematikken og at penger og ressurser ofte følger med politisk oppmerksomhet. De pekte også på behovet for mer fleksibilitet og bedre samarbeidet mellom de ulike tjenestene som er involvert i den akutte fasen.

- Lederne opplever på mange måter at systemet jobber imot dem. Det er mange ulike avdelinger involvert, ulike finansieringssystemer og folk fra ulike deler av systemet som alle har forskjellige ledere og vaktlister. Det gjør det vanskelig med felles undervisning og å bygge temaene med god blanding av kompetanse og ulike personligheter. Økt oppmerksomhet, mer fleksibilitet og bedre samarbeid kan bidra til bedre tjenester for de etterlatte, avslutter Løseth.