Mange pasientoverføringer av syke eldre kan unngås

VG fortalte nylig om en kvinne i 80- årene, som forsvant og omkom da hun skulle overføres fra Diakonhjemmet sykehus til Lilleborg helsehus.

Hvert år er det tusenvis av slike pasientoverføringer av eldre. Nær 60 prosent av norske sykehjemspasienter legges inn i sykehus årlig, og over 20 prosent re-innlegges innen 30 dager. Svært mange opplever alvorlige fysiske og/eller psykiske plager knyttet til dette.

- Vi vet at innleggelser i sykehus fra sykehjem er forbundet med stor risiko og mye lidelse for skrøpelige sykehjemspasienter, sier Frode F. Jacobsen ved Senter for omsorgsforskning Vest.

Bedre pasientoverføringer vil ha stor betydning

Nå leder Jacobsen et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, From Knowledge to Action (K2A), som skal undersøke hvilke pasientoverføringer som kan unngås. Der det er unngåelig, skal de se på hvordan overføringene kan bli best mulig for pasienten. Prosjektets mål er å forbedre praksis knyttet til pasientoverføringer.

Malcom B. Doupe fra University of Manitoba i Canada leder prosjektet sammen med Jacobsen. De har forsket sammen i mange år. I 2017 ble Doupe forsker II ved Senter for omsorgsforskning Vest. Han forsker på helsetjenester til eldre, og måter å forbedre tjenestene og samarbeid mellom de ulike nivåene på. 

- Universitetssektoren må komme i posisjon til å hjelpe helsesektoren. Vi må utvikle prosjekter og finne løsninger som har stor betydning for helsetjenesten, i samarbeid med dem. Dersom vi klarer å forbedre pasientoverføringer av eldre vil det ha stor betydning, både for helsetjenesten og for den enkelte pasient, sier Doupe.

Bilde: Frode F. Jacobsen ved Senter for omsorgsforskning Vest og Malcom B. Doupe fra University of Manitoba i Canada, leder forskningsprosjektet K2A, som skal undersøke hvilke pasientoverføringer av sykehjemspasienter som kan unngås, og hvordan de som bør gjennomføres kan forbedres. 

Nært samarbeid med helsetjenesten

I høst var han i Norge i tre måneder, blant annet for å følge opp K2A- prosjektet. Prosjektet foregår i nært samarbeid med helsetjenesten. Under oppholdet besøkte prosjektgruppen flere sykehjem, kommunale tjenester og legevakt, for å lære mer om hvordan pasientoverføringene foregår, og hvor skoen trykker.

For å komme nærmere frem til hvordan pasientoverføringer kan bedres, er det særlig tre hovedoppgaver forskerne skal jobbe med i prosjektet:

1. Undersøke erfaringer og synspunkter knyttet til unødige og nødvendige innleggelser i sykehus fra ulike involverte og berørte parter.
2. Følge pasientforløp ved hjelp av registerdata.
3. Utvikling og pilotering av en modell for bedre pasientoverføringer.

- Vi har som mål å finne ut hva som kan forbedres og å vise hvordan modeller for bedret pasientforløp kan implementeres. Vi vet at implementering er vanskelig, men når prosjektet utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med dem det gjelder, har vi tro på at funnene i prosjektet også skal føre til faktiske endringer, sier Doupe.

Internasjonalt nettverkssamarbeid

I tillegg til prosjektet K2A, samarbeider Doupe og Jacobsen også om to andre relaterte prosjekt, iNET: International Network to Enhance Older Adult Transitions between Emergency Departments and Communities og iSTEP: The International Student Training and Exchange Project in Transitional Care.

iNET er finansiert av Norges Forskningsråd over tre år, og er et nettverkssamarbeid. Målet er også her å bedre pasientoverføringer for syke eldre ved å etablere et verdensledende nettverk av akademikere og helsepersonell i Norge og Canada som skal jobbe med denne problematikken.

Dette skal styrke samarbeidet mellom akademia og helsesektoren og bedre kvaliteten på utdanning og forskning i begge land. Til våren skal deltakerne møtes i Manitoba i Canada. Etter hvert er det ønskelig å utvide nettverket til å gjelde flere land.

Gjensidig tillit og respekt

Mens det primært er forskere og beslutningstakere som er representert i iNET, er iSTEP et utdanningstilbud for master- og doktorgradsstudenter. Studiet skal gi studentene kunnskap om tjenestene til eldre som er akutt syke, med særlig fokus på forskning på pasientoverføringer mellom sykehjem og sykehus, både i Norge og Canada. 

- Begge disse to prosjektene skal bygge partnerskap mellom Canada og Norge og gjøre oss bedre kjent med hverandre sine systemer. Ved å lære om andre sine systemer lærer en også mye om sitt eget og ser det i et nytt lys, sier Doupe.

- Jeg er veldig glad for det gode samarbeidet jeg har hatt med Senter for omsorgsforsking Vest over mange år. En kan lære om helsesystemet i et annet land i løpet av noen dager, men for å virkelig forstå det, krever det tid, gjensidig respekt og tillit. Vi oppfordrer også studentene til å jobbe på tvers, og vi ønsker å utvikle et internasjonalt studentopplæringsprogram innenfor dette feltet, sier Doupe.

Han er ikke i tvil om at internasjonalt samarbeid er nyttig og nødvendig for å utvikle helse- og omsorgstjenestene i tiden som kommer.

- Vi har de samme utfordringene i store deler av verden. Vi blir flere eldre og vi trenger reformer. Universitetssektoren kan bidra i denne utviklingen. Vi har mye å hente på å lære av hverandre og jobbe på tvers av landegrenser for å bedre helsetjenestene til eldre. Vi må jobbe på nye måter, samtidig er det behov for mer ressurser. Jeg tror nok svaret er begge deler, avslutter Doupe.