Yngve Nilsen har fått opprykk til professor i moderne historie

Til daglig underviser Yngve Nilsen i moderne historie ved Institutt for samfunnsvitenskap på campus Sogndal og forsker blant annet på miljøhistorie, vitenskapshistorie, energihistorie og næringslivshistorie. Nå har han fått opprykk til professor i moderne historie.

Hvilken forskningsgruppe tilhører du?

– Jeg tilhører den nyopprettede gruppa SMUKK – samfunnsendring, mobilitet, ungdom, kultur og kunnskap. Den består av samfunnsvitere og historikere fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap; en kompetent, allsidig og inspirerende gjeng som sikkert vil få i gang mye spennende i tiden som kommer.

– Når det gjelder pågående forskning har jeg ellers mye kontakt med to av mine tidligere miljøer, henholdsvis NORCE (det tidligere Rokkansenteret) og vitenskapshistorie ved Universitetet i Bergen.

Hva forsker du på?

– Som oppdragsfinansiert historiker igjennom nesten 25 år har jeg vært borti veldig mye forskjellig. Det meste av forskningen min har tatt for seg moderne norsk historie etter 1900. Jeg har da særlig lagt vekt på kunnskaps- og profesjonshistoriske perspektiver, og søkt å vise og forklare hvordan ulike såkalte kunnskapsregimer har oppstått og lagt føringer innenfor næringsliv og forvaltning. En god del av prosjektene jeg har vært involvert i har videre tatt for seg energi og miljø. Men jeg har også skrevet om for eksempel kjøttsamvirke og bankvirksomhet.

Hvordan begynte din forskerkarriere?

– Den begynte i midten av 1990-årene, som vitenskapelig assistent hos historikermiljøet ved Handelshøyskolen BI, på et prosjekt om Simrads historie. Simrad er en teknologibedrift som den gangen produserte ekkolodd og sonarer for fiskeri, sjøforsvar og oljevirksomhet. Slik berørte prosjektet spørsmål om både kunnskap, teknologi og økonomi, og ble på mange måter en inngangsport til mye som jeg har drevet med senere.

– Mitt første selvstendige prosjekt var doktorgradsprosjektet som jeg gjennomførte i årene 1997-2000. Da var jeg stipendiat ved det nærmest legendariske Senter for teknologi og menneskelige verdier, TMV, ved Universitetet i Oslo. Det heter i dag Senter for teknologi, innovasjon og kultur, TIK. TMV var et kompetansemiljø innenfor kunnskapssosiologi og teknologi- og vitenskapshistorie.

– Doktorgradsprosjektet mitt handlet om utformingen av norsk klimapolitikk. Det var et svært nytt tema den gangen. Men den som leser avhandlingen i dag vil trolig være enig med meg i at lite på det feltet har forandret seg i løpet av de snart 20 årene som har gått siden den ble publisert.

Kan du trekke frem ett eller flere forskningsprosjekt som du jobber med nå?

– Akkurat nå er jeg ved avslutningen av ett prosjekt og i begynnelsen av et annet. Det førstnevnte handler om kraftselskapet BKKs historie, og jeg skriver om perioden etter 1990. Den overordnede problemstillingen i mitt bidrag er hvordan dette regionale selskapet har endret struktur og strategi og fått nye samfunnsroller etter at plikten til å dekke regionens energiforbruk ble opphevet ved energiloven i 1991.

– Det andre prosjektet er et vitenskapshistorisk prosjekt, fysiologiens moderne historie i Skandinavia. Det er finansiert av Scandinavian Physiological Society, SPS. Fysiologi er et fag som ligger i skjæringspunktet mellom biologi og medisin. Fysiologene studerer ulike livsprosesser gjennom eksperimentell metode og gjerne ved hjelp av avanserte laboratorier.

– Slik det nå ser ut, blir hovedfokus å sammenlikne dette fagets utvikling i de nordiske landene fra og med andre halvpart av 1800-tallet til i dag. Særlig vil jeg søke å studere sirkulasjon av kunnskap innenfor disse miljøene, med vekt på SPS’ tidsskriftutgivelser, konferanser og organisasjonsvirksomhet. Prosjektet vil vare ut 2021.

Hvis du fikk frie tøyler, ubegrenset med midler og tid – hva ville du forsket på da?

– Med fysiologiprosjektet er jeg ikke så langt fra å være der. I 2021 vil jeg for eksempel bare drive med det. På lengre sikt kunne jeg tenke meg å arbeide med norsk vassdrag og risikoforvaltning i et 200-årsperspektiv.

– Norsk vassdragsforvaltning startet med flomsikring, etter flommen Storofsen i 1789. Senere flyttet oppmerksomheten seg til næringsvirksomhet, først fløting og siden kraftutbygging. Med flommen Vesleofsen i 1995 kom flomsikring på ny i sentrum, nå med bakgrunn i klimaendringer og hyppigere ekstremvær.

– Et slikt prosjekt ville trekke på så vel kunnskapshistorie som historie om miljø, energi og økonomi. Ved å studere lokale utbyggingsprosjekter som er representative for de ulike periodene vil også den rike lokalhistoriske tradisjonen ved HVL bli relevant. I det hele tatt vil dette prosjektet kunne integrere mye forskning på det kraftproduserende og ekstremværutsatte Vestlandet.

Vi gratulerer med opprykket!