Bildeglimt frå feiringa av 50 år med lærarutdanning i Sogndal
1. september var ein merkedag for lærarutdanninga i Sogndal. I denne saka kan du sjå bildeglimt frå den store dagen.
SFO-koret på Kaupanger skule song flott under 50-årsjubileet. Koret er leia av Kari Malmanger som jobbar delt stilling ved Høgskulen på Vestlandet.
Pensjonistar og tidlegare tilsette ved lærarutdanninga i Sogndal.
Dekan Asle Holthe, student Nora Lindblad og prorektor for regional utvikling Geir Kåre Resaland.
Det var mange aktivitetar for studentar på jubileumsdagen, mellom anna buldring og ball-leik.
Liv og røre på campus.
Arbeidsgruppa for jubileumsarrangementa: Frode Fretland, Dag Skram, Espen Løkken Søberg, Astrid Bondevik, Jørgen Helland Aasen, Hanne Lovise Kvam, Nora Lindblad, Jan Olav Fretland. (Ikkje på bildet Rasmus Stokke)
Feststemning under konserten med Sogndal Storband i kantina ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal.
Fredag 2. september var det fullt hus på Meieriet då Kamelen hadde konsert for studentane i Sogndal. Denne konserten var FLKI si gåve til studentane.
Grunnskulelærarstudent Nora Lindblad hadde ein flott tale under jubileet. Her er talen:
Gratulerer så mye med dagen til FLKI og lærerutdanningen!
I dag er det 50 år siden lærerutdanningen startet opp her i Sogndal. Og som en hilsen fra studentene vil jeg fortelle litt om hva lærerutdanningen i Sogndal har gjort for meg.
Jeg skal nå begi meg ut på siste året på lærerutdanningen og skrive master i matematikk, og det gjør jeg med den største entusiasme og pågangsmot.
Men min reise mot lærerutdanning startet ikke med like stor entusiasme som den jeg har nå. Mot min vilje måtte jeg søke etter restplass for lærerutdanning, etter at Oslo ikke ville ha meg. Ved loddtrekning falt valget på Sogndal. Uten noe som helst kunnskap om Sogndal annet enn at Tone Damli er herfra, kjørte jeg alene over fjellet for å møte til første skoledag. Jeg gråt hele veien, og jeg sluttet ikke med det første. Under åpningsseremonien her på høgskulen sto jeg helt alene, gråt fortsatt og syntes synd på meg selv mens regnet øste ned. Jeg savnet alt som ikke var i Sogndal. Det var kaldt og vått og alle snakket med dialekter som var mer spennende og uforståelig enn min. Jeg burde ikke være her, tenkte jeg hele tiden.
Dette høres kanskje ut som en trist historie, men bare noen dager inn i fadderuken var jeg på vors med den nye klassen min, og først da begynte jeg å trekke på smilet. Ikke før en måned etter åpningssermonien utenfor høgskulen følte jeg at jeg var kommet til rett sted. Ikke bare har Sogndal gitt meg en plass i forelesning, men også et hjem som byr på en uendelig natur som gir oss studentene en frihet jeg bare kunne drømt om andre steder i Norge. Studentmiljøet vi har her i Sogndal er både unikt og imøtekommende. Som student i Sogndal kan vi dra rett fra forelesning for å tilbringe dagen i solfylte pudderfjell, klatreskoene kan hentes hos Lurkarlaget før man tar lunsjen i klatrehallen, eller volleyballen hos studentspretten, og med kajakk fra sjøspretten kan vi padle ut i Norges lengste fjord. Vi kan løfte vekter på gymmen eller sole oss på høgskuleplassen. Mulighetene er så mange.
Samtidig er vi så heldige at vi sitter i små sjarmerende klasser, og foreleserne er ikke bare forelesere, men lærere, som vi faktisk blir kjent med og som kjenner oss. Dette er en av egenskap ved lærerutdanningen i Sogndal som virkelig gjør studietiden mer spesiell og personlig.
Til slutt vil jeg takke HVL på vegne av alle lærerstudentene, for den spesielle studietiden vi har blitt gitt. Jeg håper alle feirer dagen i dag og husker på hvilket fint liv vi har her som lærerstudenter i Sogndal.
Gratulerer så mye med dagen!
Hugs konferansen i november
I november vil feiringa av Sogndal lærarskule halde fram. Då inviterer Høgskulen på Vestlandet og Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett til to-dagers konferanse med innlegg om mellom anna fysisk aktiv læring, kunstfagleg samspel og diskusjonar om framtidas lærarutdanning.
