Disputerer om elevers erfaringer i yrkesfaglig utdanning

Avhandlingen belyser hvilke likeverdige mulighetsbetingelser og frihet yrkesfagelever reelt sett erfarer for å kunne realisere sitt potensial og oppnå gode liv og yrkesliv. 

Kvalitativ forskningsmetode

Berg Brekkhus bruker kvalitativ forskningsmetode, og i studien har hun valgt ut to utdanningsprogram; Helse- og oppvekstfag og Teknikk- og industriell produksjon innen den videregående skolen i Vest-Norge.

Data er hentet inn fra intervjuer av yrkesfagelever i de to utdanningsprogrammene.

Brekkhus brukte såkalte dyadiske intervju, det vil si at hun intervjuet to og to elever sammen. Hun forteller at dette fungerte godt, og elevene var veldig positive til å snakke med henne.

– De sa at ingen hadde spurt dem før om hva de mente var et godt liv, sier hun.

Elevene fortalte henne blant annet at de til dels kunne oppleve en slags avmakt i ungdomsskolen, men at de nå erfarte yrkesfagene som en livskvalitet og erfarte at «det er en vei i livet for meg også».

Åshild Berg Brekkhus har jobbet i mer enn 15 år i videregående skole.

– Det har nok vært en stor fordel i dette arbeidet. Det har vært viktig å skape tillit når en snakker med elevene om et tema som dette, sier hun.

De rettferdige betingelsene må være reelle

Resultater fra studien viser at opplæringstilbudet i varierende grad ser ut til å fremme utvikling av elevers kapabiliteter og til en viss grad også hemmer det.

Funnene er overraskende fordi det så tydelig kan konkluderes med at de formelle formålene med opplæringen, slik de er formuler i sentrale norske styringsdokumenter for den videregående skolen, reelt sett ikke er oppfylt.

– Det ser ut til å være et gap mellom det elevene har av rettigheter og det som skjer i praksis, sier Brekkhus. 

Funnene er imidlertid mindre overraskende med tanke på det økende presset i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i den videregående skolen, og den nyliberale, standardiserte opplæringskulturen og humankapitalkonseptet som har tatt grep om opplæringene.

Studien konkluderer med at elevers likeverdige muligheter til å oppnå gode liv og yrkesliv må vurderes ut fra reelt sett rettferdige betingelser, og sørge for at alle elevgrupper faktisk kan utvikle kapabiliteter for å oppnå autentisk suksess og sitt helhetlige potensial.

Personalia

Åshild Berg Brekkhus (f. 1959), bosett i Bergen, har yrkesfagbakgrunn som utdannetsykepleier og lærerutdanning fra Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Høgskolen i Bergen (HVL). Hun har en mastergrad i pedagogikk fra Norsk lærerakademi (NLA) og har også tilleggsutdanning i spesialpedagogikk fra NLA, samt i sosiologi og i administrasjons- og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen.

I tillegg til arbeidserfaringer fra helsevesenet, har hun lang erfaring som lærer i den videregående skolen der hun har undervist som yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfagene og som fellesfaglærer i samfunnsfag. Berg-Brekkhus har vært tilsatt ved HVL siden 2010 der hun primært har undervist ved PPU, men også har hatt undervisningsoppgaver ved studier i helse, miljø- og sikkerhet, spesialpedagogikk, rådgivning, samt i master for undervisningsvitenskap.

Hovedveileder har vært professor Tobias Ch. Werler fra HVL og biveileder førsteamanuensis Niels Rosendal Jensen fra Aarhus universitet i Danmark.

Disputas

18. desember 2020, kl. 12.30

Diputas og prøveforelesning skjer digitalt:

Zoom-lenke: https://hvl.zoom.us/j/63450805323?pwd=QWY1M0dkaUVDUlUxMjVaY0VlTWcvUT09

Eventuelt passord: Disputas

Prøveforelesning

Tema: Drøft mulige kritiske perspektiver på den såkalte ‘capability approach’ innenfor utdanningsforskning.

18. desember 2020, kl. 10.00.