Etterlatte etter narkotikarelatert død går under radaren
Det er store forskjeller mellom kommunale psykososiale kriseteam når det gjelder hvor godt de følger opp etterlatte etter brå og uventede dødsfall. Noen steder er innsatsen dugnadspreget og dette kan føre til at sårbare grupper, som etterlatte etter narkotikadødsfall, går under radaren.
Dette viser en ny studie fra nasjonalt forskningsprosjekt på etterlatte etter narkotikadød (END- prosjektet).
Helsedirektoratets veileder «Mestring, samhørighet og håp» gir råd og anbefalinger for kommunenes organisering av psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Monika Alvestad Reime og Kari Dyregrov ved Høgskulen på Vestlandet har undersøkt hvilke føringer veilederen gir, og hvordan kommunale ledere erfarer at ansvaret for psykososial oppfølging blir ivaretatt.
Studien viser at kommunene har stor frihet til å bestemme hvordan tjenestene skal organiseres.
- Omfanget på tjenestene som tilbys varierer mellom kommuner. Økonomiske ressurser, kunnskap og lokale prioriteringer får betydning for tilbudet og kan noen steder føre til dugnadspreget innsats. Dette utfordrer lik tilgang til psykososial oppfølging, sier postdoktor Monika Alvestad Reime.
Studien er publisert i Fontene forskning.
Omtaler ikke etterlatte ved narkotikarelatert død
Mens noen grupper som har krav på psykososial oppfølging er omtalt spesifikt i veilederen, er etterlatte ved narkotikarelatert død ikke nevnt i det hele tatt.
- Det ser ut som narkotikarelatert død går under radaren. At narkotikarelaterte dødsfall ikke nevnes eksplisitt i veilederen kan føre til at hjelperne ikke blir oppmerksomme på at denne gruppen etterlatte også har krav på psykososial oppfølging fra kommunen, sier Reime.
Årlig er det rundt 300 narkotikarelaterte dødsfall i Norge. Som flere tidligere studier fra END- prosjektet viser, har mange etterlatte behov for hjelp og oppfølging i etterkant av dødsfallet, på lik linje med andre etterlatte som har opplevd brå og uventet død hos en av sine nærmeste.
Sterkere nasjonal styring
Forskerne bak studien mener det er behov for å styrke den nasjonale styringen av dette feltet, og at etterlatte ved narkotikarelatert død blir omtalt i veilederen.
- Vi foreslår at dagens anbefaling om en egen kommunal plan for den psykososiale oppfølgingen erstattes av en plikt til å utarbeide en slik plan. Kommunenes lokale handlingsrom utfordrer særlig tilbudet til sårbare grupper som ikke er definert med spesielle behov eller tematisert i veilederen, slik som etterlatte ved narkotikarelatert død, avslutter Reime.
Studien er også omtalt i Dagens Medisin.