
Første verifiseringsprosjekt fra HVL som får midler fra Forskningsrådet
Det nye prosjektet skal videreutvikle ny teknologi for energilagring, med mål om kommersiell lisensiering av neste generasjons superkondensatorer.
– Superkondensatorer en energilagrinsenhet som kan lades raskt og levere mye effekt på kort tid. Målet vårt er å utvikle elektrodematerialer som gir god ytelse og som samtidig er mer bærekraftig, forteller professor og prosjektleder ved HVL Dhayalan Velauthapillai.
– Dette er en milepæl for HVL, som det første verifiseringsprosjektet i regi av institusjonen. Jeg ønsker å gratulere prosjektleder Dhayalan Velauthapillai og miljøet rundt han med tildelingen, sier prorektor for nyskaping og regional utvikling Øyvind Midtbø Berge.
I tillegg ønsker Berge å fremheve den gode og viktige innsatsen som er gjort av avdeling for forskning, internasjonalisering og innovasjon ved HVL samt Vestlandets innovasjonsselskap (VIS).
Et viktig steg videre
– For HVL er dette en mulighet til å føre materialforskningen videre mot praktisk bruk. Sammen med VIS skal vi teste teknologien i større prototyper og få den vurdert av industrielle aktører. Resultatene vil vise hva som gjenstår før teknologien kan bli aktuell for lisensiering, sier Dhayalan Velauthapillai.
Teknologien er utviklet ved HVL og har blitt modnet gjennom et tidligere kvalifiseringsprosjekt som også ble finansiert av Forskningsrådet. Da ble materialene skalert opp fra laboratoriet til større produksjonsvolumer, integrert i prototyper og testet under realistiske forhold.
Skal teste materialene i større skala
– Tildelingen gir oss mulighet til å ta forskningen ved HVL et viktig steg videre. Vi har utviklet materialene og vist at de fungerer i prototyper. Nå skal vi undersøke om vi kan produsere materialene i større mengder med jevn kvalitet og bruke dem i større prototyper som møter industriens krav, sier Velauthapillai,
Prosjektet vil fremover ha fokus på de mest lovende materialvariantene, som har høy ytelse og samtidig er kosteffektive og mer bærekraftig enn mange av dagens løsninger. Dette kan bidra til å redusere bruken av kritiske råvarer og styrke miljøprofilen til fremtidige energilagringssystemer.