Jevn økning i publiseringspoeng ved Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Unit har lagt fram tallene for publisering av forskning i 2020. Tallene viser at HVL har en økning på 10 prosent i sum publiseringspoeng sammenliknet med tallene fra 2019. For antall publikasjoner er det en økning på 6 prosent.

– Det er fortsatt fin økning både i publiseringspoeng og antall publikasjoner, så på institusjonsnivå ser dette bra ut. Vi jobber hele tiden med å utvikle forskningen ved HVL. Det har blitt lagt ned masse godt arbeid i fakultetene, og vi er på rett vei. Det er en god utviklingstrend at det nå er flere ansatte som publiserer, sier Gro Anita Fonnes Flaten, prorektor for forskning.

Den totale summen av publiseringspoeng var 725 i 2019, og er på 795 i 2020. Snittet per antall årsverk ligger på 0,69 – som er en økning på 0,04 poeng fra 2019.

Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten.

Viktig for universitetsambisjonen

Vitenskapelig publisering har betydning for universitetsambisjonen til HVL. Vi må i søknaden kunne vise at vi har forskning av høy, internasjonal kvalitet. At årets tall viser en økning, mener prorektoren er et signal om at HVL er på rett vei:

– Det er viktig at vi etter hvert ligger på nivå med høgskolene og universitetene som det er naturlig at vi sammenlikner oss med. Dette er noe krevende ettersom de andre institusjonene også øker i omfang på sin vitenskapelige produksjon, sier Fonnes Flaten.

Ifølge tallene ligger HVL fremdeles et stykke bak de andre statlige høgskolene og universitetene. Det er bare Samisk høgskole som ligger under HVL, viser årets tall.

– Snittene ved HiNN, Nord Universitet, OsloMet og USN varierer mellom 0,73 og 0,99, så de ligger over HVL. Det samme gjør Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold, sier førstebibliotekar Eli Heldaas Seland.

Det nasjonale snittet for statlige høgskoler har økt, og ligger i 2020 på 0,72.

 – Når vi sammenlikner oss med andre universiteter og høgskoler, ser vi at vi har litt å strekke oss etter. Det kan henge sammen med lavere første- og toppkompetanse ved HVL. Vi har altså litt å jobbe med, og må fortsette det gode og systematiske arbeidet med utvikling av forskningsmiljøene ved HVL, sier Fonnes Flaten.

Stor variasjon mellom fakultetene

At HVL har økning i publiseringspoeng, skyldes i stor grad økning hos Fakultet for natur- og ingeniørvitenskap (FIN). Fakultetet har hatt en økning på 43 prosent i publiseringspoeng.

– Vi må bare gratulere FIN med en fantastisk utvikling, og resultatene tyder på at de jobber svært godt på dette feltet, sier Fonnes Flaten.

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS) og Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) har liten endring, mens Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (FØS) har en større nedgang.

• FIN: 345,8 sum publiseringspoeng
• FLKI: 239,7 sum publiseringspoeng
• FHS: 157,5 sum publiseringspoeng
• FØS: 47,6 sum publiseringspoeng
• Administrasjon/Biblioteket: 3,7 sum publiseringspoeng

– Vi må fortsette med å øke omfanget

Biblioteket skal lage en ny rapport på tallene som overleveres Forsknings- og innovasjonsutvalget i mai. Rapporten blir offentliggjort i HVL Open før sommeren.

– Økningen i år er litt mindre enn den var i fjor, men vi ligger omtrent på samme sted i landskapet som i fjor, sammenliknet med de andre institusjonene. Samtidig skal vi være litt forsiktige med å legge for mye inn i årlige trender, for det er ofte små endringer som skal til for å gi store utslag – i alle fall ved mindre fakultet, sier Seland.

– Har koronapandemien påvirket resultatet for 2020, tror du?

– Det er for tidlig å si. Vitenskapelig publisering tar tid. Noen har nok fått mer tid til å forske, og andre mindre tid. Men det er noe vi bør være obs på, sier Seland.

Prorektoren for forskning ønsker seg en fortsatt satsing på forskning i HVL også i tiden fremover.

– Det er viktig at vi nå går grundig inn i tallene og at det blir gjort analyser som fakultetene får tilgang til. Vi må fortsette våre systematiske tilnærminger og øke omfanget av HVL-forskningen også framover. HVL har vekst i tallet på første- og toppkompetanse, og doktorgradsprogrammene våre vokser. Dette vil gi muligheter for vekst den vitenskapelige produksjonen vår, sier hun.