Johannes Idsø har fått opprykk til dosent

Idsø har vært med i forskningsgruppen fornybar energi ved Institutt for miljø- og naturvitenskap. Der har han bidratt med økonomiske analyser av forskjellige energiløsninger.

Hva forsker du på?

– Jeg har forsket på økonomien i ulike energiløsninger, som for eksempel regionaløkonomiske konsekvenser av småkraftverk, kraftutbygging og fjordvarmeanlegg. Prototypen på fjordvarmeanlegg finnes på Nordfjordeid, og jeg tror at min kollega Torbjørn Årethun og jeg var de første som beskrev slike anlegg i litteraturen. Vi ga det navnet «Water-thermal Energy Production System».

I tillegg til forskning på fornybar energi har jeg også hatt et interessant prosjekt innen fiskeoppdrett. Her er fortsatt mange uløste problemstillinger, så denne næringen har behov for mer forskning.

Hvordan begynte din forskerkarriere?

– Det er et resultat av uendelig mange små skritt, men som kineserne sier: «Selv den lengste reisen starter med det første skrittet». For mitt vedkommende startet alt ved en tilfeldighet. Jeg hadde fullført økonomi-/administrasjonsutdanning i Sogndal i 1985 og skulle flytte fra bygda. Flybilletten var bestilt, jeg skulle på visning i Lillesand neste dag. Da møtte jeg tilfeldigvis min tidligere lærer og nåværende kollega Jon Gunnar Nesse. Han spurte meg om jeg ville ha jobb på økonomi/administrasjon. En time etterpå var jeg ansatt på Sogn og Fjordane Distriktshøgskule.

Det vil si at jeg har gått alle trinnene: student, høgskolelærer, høgskolelektor, førstelektor og nå dosent. Alt ved samme institusjon, skikkelig «heimeavla».

Hvilket prosjekt jobber du med nå?

– Nå er jeg assisterende instituttleder ved Institutt for økonomi og administrasjon i Sogndal. Det betyr at jeg ha langt mindre tid til forskning enn før. Men så langt har det blitt to vitenskapelige artikler i år.

En av artiklene ble til som konsekvens av en SMS fra min datter. Hun hadde blitt frastjålet sykkelen. Det resulterte i artikkelen «Crime Statistics: Modeling Theft in Favour of Victims’ Choices». Og dette viser at artikler ikke trenger å være et resultat av målrettet arbeid knyttet til en vedtatt strategi.

Dersom du fikk frie tøyler, ubegrenset med midler og tid – hva ville du forske på da?

– Først ville jeg fullføre en artikkel som jeg tenkte på for mange år siden: Prisingen av fiolinene til de gamle fiolinmakerne i Cremona på 1600-tallet. Dette er fiolinmakere som Andrea Amati, Antonio Stradivari og Giuseppe Guarneri.

Deretter ville jeg bruke tiden på fagområdet systemdynamikk. Jeg tror at dette faget i framtida vil få større plass i økonomisk forskning. Faget er fasinerende og passer perfekt for økonomer med forkjærlighet for matematikk.

Vi gratulerer med opprykket!