Mangelfull diabetes-dokumentasjon på sykehjem

Mellom 15 og 20% av beboere på norske sykehjem har diabetes. Nå viser forskning fra Høgskulen på Vestlandet at om lag 25% av disse ikke har diagnosen registrert i journalen som sykehjemmene benytter i hverdagen. Tall fra noen sykehjem viser at opptil halvparten av beboerne med diabetes ikke har sykdommen registrert i sin elektroniske pasientjournal.

– Når pleiere ikke er oppmerksomme på diagnosen kan heller ikke oppfølgingen bli optimal, sier førsteamanuensis Anne Haugstvedt.

Island har full kontroll

Haugstvedt og kollegaer har sammenlignet rutiner for behandling og oppfølging av diabetes på fire sykehjem på Vestlandet, fire sykehjem i Nordland og fire islandske sykehjem. Målet med forskningen var å avdekke hvilke beboere som hadde diabetes og om diagnosen og individuelle rutiner for oppfølging av blodsukkeret var registrert i den enkeltes journal.

Resultatene viser at de islandske sykehjemmene som er med i forskningsprosjektet har full kontroll på hvem som har diabetes og hvem som ikke har det. Tallene derfra viser at 100% av beboerne som stod på blodsukkersenkende behandling også hadde diagnosen registrert i journalen sin.

– Hva kan vi lære av Island?

– Island har et system for regelmessig monitorering av diagnoser på sykehjem. Dersom sykehjemmene ikke følger opp dette registreringssystemet, mister de deler av sin økonomiske støtte. Selv uten et slikt system synes jeg imidlertid det burde være et minimumskrav ved sykehjem at beboernes diagnoser er registrert, sier Haugstvedt. 

Mange mulige komplikasjoner

Det er langt fra alle pleiere ved sykehjem som ut fra en medikamentliste kan skjønne at en beboer har for eksempel diabetes, legger hun til.

Og konsekvensene av at diagnosen ikke er journalført kan være alvorlige. Både symptomer på for høyt og for lavt blodsukker kan bli oversett når pleiere ikke er bevisst på diagnosen. Dette kan medføre stort ubehag og alvorlige konsekvenser for den enkelte eldre med diabetes.

– Dette er ikke bra med tanke på hvor sårbar denne gruppen eldre er. Listen over mulige komplikasjoner er lang, og særlig for eldre sykehjemspasienter som oftest også har flere andre diagnoser i tillegg, sier forskeren.

Behandlingsrutinene ved sykehjemmene viser at bare tre prosent av alle de 162 beboerne med diabetes som var med i studien hadde journalført behandlingsmål for sin diabetes. Bare fire av ti beboere med diabetes hadde rutiner for måling av blodsukker dokumentert i sin journal og enda færre hadde dokumentasjon som viste at langtidsblodsukkeret (HbA1c) var målt i løpet av det siste halve året.

Retningslinjer blir ikke fulgt

Studien viser et stort sprik mellom retningslinjene for behandling av diabetes ved sykehjem og klinisk praksis. Forsker Haugstvedt mener at det er svært viktig at rutinene blir forbedret.

– Jeg tror mye kan forbedres uten at det krever mye ressurser. Det handler om å etablere helt enkle rutiner for dokumentasjon av diagnoser, mål og rutiner. I klinisk praksis kan enkle metoder for kvalitetsforbedring, slik som «clinical audit», egne seg godt, sier Haugstvedt.

Hun tror også at det er behov for sykepleiere med spesialkompetanse innen diabetes på sykehjem.

– Andelen eldre med diabetes på sykehjem forventes å øke i årene som kommer. Behandlingsoppleggene vil også bli mer kompliserte med bruk av nye medikamenter, insulinpumper osv. Dette vil kreve at kompetansen blant ansatte på sykehjem heves, sier Haugstvedt.

Mangelfull kompetanse

Forskerne har også avdekket mangelfull kompetanse ved sykehjemmene.

– Det er slett ikke alle ansatte på sykehjem som vet hvilke medikamenter som kan gi hypoglykemi og det er heller ikke alle som vet hvilke symptomer de skal se etter for å avdekke dette hos de eldste med diabetes, hevder Haugstvedt.