Idar Alfred Johannessen har blitt dosent

Hva underviser du i?

– Jeg underviser i organisasjonsfag på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i Haugesund og denne vinteren også i Bergen. Siden 2014 har jeg hatt hovedansvar for kurset «Etikk og samfunnsansvar» i Haugesund. Dette vil snart bli samkjørt med liknende kurs på de andre campusene ved Institutt for økonomi og administrasjon. Neste år vil kurset «Mellommenneskelig kommunikasjon i arbeidslivet» bli relansert som EVU-kurs og valgfag i Haugesund.

Tilhører du en forskergruppe?

– Jeg var med i RISKOP-prosjektet (Risk in Offshore Operations) som undersøkte hvordan risiko håndteres og hvordan sikkerhet kan bedres i komplekse offshore-operasjoner. Prosjektet var finansiert av Forskningsrådet og bedrifter i regionen.

– Nå er jeg foreslått inn i en forskergruppe på ingeniørfag om forebygging av storbranner. Samme miljø har også søkt midler fra Forskningsrådet til prosjektet DYNAMIC som tar sikte på å utvikle metoder for proaktiv beredskapsledelse.

– Jeg har tro på initiativ som vokser organisk ut av fagmiljøer. Som mange andre tilhører jeg et «invisible college» av kolleger i inn- og utland på mitt eget spesialområde. Vi møtes av og til fysisk, og ofte på nett. Regionaløkonomene i Haugesund har over mange år fått til internasjonalt anerkjent forskning. På et seminar i FØS i desember 2018 ble det blinket ut nye forprosjekter i organisasjonsforskning. Foreløpig har dette gitt støtet til paper-seminarer på Skype, et flott tiltak på tvers av campusene.

Hvordan begynte din akademiske karriere og hvordan har den utviklet seg?

– Jeg studerte historie, filosofi og sosiologi. På hovedfag i sosiologi fikk jeg en stimulerende start som vitenskapelig assistent for professor Gudmund Hernes ved UiB. Organisasjonssosiologien ga meg blant annet et analytisk blikk for det som foregår bak fasaden. Litt tilfeldig gikk veien videre til praktisk arbeid med organisasjons- og lederutvikling. Jeg oppdaget at jeg manglet praktiske ferdigheter og kunnskaper om effektive intervensjoner.

– Da jeg lette etter svar i organisasjonspsykologien, stiftet jeg bekjentskap med Chris Argyris og hans elever som hadde utviklet «Action Science», en metode for å utvikle kunnskap relevant for praksis. Jeg kom inn i dette miljøet samtidig med at interessen for lærende organisasjoner eksploderte da Peter Senges «The Fifth Discipline» ble en internasjonal bestselger. Etterspørselen etter relevant kompetanse tok meg inn i et hektisk tiår med internasjonal virksomhet.

– Jeg har gjennom hele karrieren vekslet mellom praktisk virksomhet og akademiske engasjementer. Da jeg flyttet til Haugesund var jeg først i Rogalandsforskning før jeg begynte på høgskolen. I Rogalandsforskning jobbet jeg med sikkerhetskultur i petromaritim industri.

– Dette kunne jeg bygge videre på da Jan R. Jonassen ved den daværende Høgskolen Stord/Haugesund fikk gjennomslag for Kompleksitetsprosjektet og senere RISKOP. Her bidro mange forskere til å overoppfylle planene om publikasjoner og jeg fikk muligheten til å utvikle meg som forsker. Et viktig tema ble studiet av komplekse organisasjoner som klarer å respondere raskt og fleksibelt på store påkjenninger, såkalte High Reliability Organizations (HROs).

– Utvikling og utprøving av undervisningstilbud har også vært en vesentlig del av min virksomhet. Jeg har hatt stor nytte av erfaringen med å planlegge, dokumentere, levere og evaluere treningsprogrammer i store, internasjonale bedrifter. Da kurset i etikk var nytt fikk jeg ressurser til å lage treningsopplegg om etiske dilemmaer i studentaktive læringsformer. Det er givende for meg selv og nyttig for studentene når det lykkes å gjøre klasserommet til et laboratorium.

– Jeg tror de riktige aktivitetene kan ha større betydning for å skape kvalitet i utdanningen enn kvalitetssystemer. Små investeringer i pedagogisk utviklingsarbeid kan gi store gevinster. Når vi på vår avdeling tar oss tid til å dele erfaringer om undervisning har dette alltid vært lærerikt, også på tvers av disipliner. Jeg synes vi gjør dette for lite, og at vi samarbeider for passivt om undervisningen. Fortsatt er det ofte slik at samarbeid om et kurs begrenser seg til å bli enige om hvilke kapitler i læreboka den enkelte skal dekke.

Kan du trekke frem ett eller flere prosjekter du jobber med nå?

– Jeg arbeider med kommunikasjon i organisatoriske grensesnitt og andre krevende kontekster, blant annet logistikkfunksjonen i en matvarekjede. Andre aktuelle «research sites» er læring av feil i helsevesenet, utvikling av profesjonsutdanninger og de utfordringene DYNAMIC-prosjektet skal ta tak i.

Hvis du fikk frie tøyler, ubegrenset med midler og tid – hvilke prosjekter ville du sette i gang med da?

– Virkelig frie tøyler? Det minner meg om Amos Tverskys ord: «The secret to doing good research is always to be a little underemployed. You waste years by not being able to waste hours.» Så, ja takk!

– Organisasjoner er paradoksale fenomener. De er usynlige og uhåndgripelige størrelser som både blir formet av oss og som vi blir formet av. Selv med gode intensjoner kan resultater utebli og læringen svikte.

– I Argyris-tradisjonen er begrepet organisatorisk forsvarsrutiner sentralt. Forsvarsrutiner er kollektive vaner som tar sikte på å unngå å sette seg selv eller andre i forlegenhet, men som samtidig kan undergrave læring. Et eksempel: Konsernledelsen ser behov for bedre kontroll og oppfølging og innfører et nytt budsjett- og regnskapssystem. Regnskapsavdelingen forsøker å selge inn det nye systemet til regionene som et tilbud om hjelp av frykt for ellers å utløse motstand. Regional ledelse ser gjennom dette, men ønsker ikke å lufte sine bekymringer åpent av frykt for å bli sett på som illojale. Gjensidig forsiktighet og høflighet driver fort påvirkningsstrategiene og antagelsene de bygger på under jorda, og gjør dem til udiskuterbare tabuer. Passive motstand, budsjettspill, korridorpolitikk og gjensidige bebreidelser kan bli resultatet. Forsvarsrutiner er beskrevet i litteraturen under mange forskjellige navn, og ser ut til å være nesten allesteds-nærværende. Intervensjoner for å snu dem er mulige, men sjeldne. Det blir oftest med praten når det er tale om lærende organisasjoner.

– Men, ett unntak synes å være de før nevnte High Reliability Organizations. HRO-forskningen gir mange eksempler på miljøer som har utviklet en sjelden evne til å gjøre dilemmaer og følsomme temaer til gjenstand for åpen diskusjon, for eksempel når det gjelder å reflektere over nestenulykker. Som Silvia Jordan og jeg har påpekt i et bokkapittel står dette i tilsynelatende motsetning til arbeidene til Argyris og Schön. Det er i alle fall mye ugjort når det gjelder å forstå disse fenomenene. En må antagelig studere kvaliteten i kommunikasjonen i HRO-er i større detalj hittil. Dette ville jeg gjerne jobbe med.

– Du sa ubegrenset tid? Da ville jeg forfølge en annen kjepphest; praktisk orienterte ledelsesfag. Innføringsbøkene er for abstrakte og teoretiske. Jeg ser to udekkede behov. Det ene er det grunnleggende: Stikkprøver viser at elementær kunnskap ofte ikke sitter. Mange studenter på andre året kunne ikke forklare «kontrollspenn», eller forskjellen på «styre» og «daglig ledelse». Studentene lærer heller ikke elementære ferdigheter – hvordan lede et møte, hvordan delegere effektivt. Det andre er å påbegynne studentenes dannelse som ledere. De bør i alle fall få glimt av de dilemmaer ledere må håndtere i det daglige og som ikke har entydige, tekniske svar. På bachelornivå kan dette belyses gjennom case eller gjennom godt regisserte møter med ledere fra arbeidslivet, slik min kollega Kari Heggholmen gjør i sitt kurs i Bergen.

– Institutt for økonomi og administrasjon ved HVL har nå et av Norges største utdanningstilbud innen økonomi og administrasjon på bachelornivå. Vi burde legge mye mer planmessig trykk på å bli et av de beste. Et bidrag kunne være å samarbeide på tvers av campusene for å utvikle praktiske tilbud om ledelse. Hvis omgivelsene om fem år oppfatter oss som en utdanningsinstitusjon som er tett på arbeidslivet og som gir kandidatene evne til mestring ville det gi oss et stort konkurransefortrinn.

Vi gratulerer med opprykket!