Skal samarbeide om å bedre tjenestene til personer med utviklingshemming

Et av de nasjonale satsingsområdene til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester for 2022 er bedre kvalitet i tjenestene til personer med utviklingshemming.

For å følge opp dette satsingsområdet, som er en føring fra Helsedirektoratet, har de fire utviklingssentrene på Vestlandet og Senter for omsorgsforskning Vest hatt en nettverkssamling på Prekestolen basecamp 20.-21. september. Hensikten med samlingen var å få mer kunnskap om forskning relatert til tjenestene til personer med utviklingshemning, etablere samarbeid og å bli bedre kjent på tvers av institusjonene.

- Målet med nettverkssamlingen var også å se på mulighetene for et felles forskningsprosjekt mellom senter for omsorgsforskning og utviklingssentrene. Det er forsket lite på kvaliteten i tjenestene til personer med utviklingshemming. Vi ønsker å identifisere kunnskapshull slik at vi får styrket kunnskapen og kompetansen på dette feltet, sier førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning Tone Elin Mekki.

Bilde: Tone Elin Mekki ved Senter for omsorgsforskning på nettverkssamlingen. Foto: John Eirik Anfinsen, USHT Vestland

- På samlingen kom vi også inn på FN- konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne og ulike tilnærminger som brukes i tjenestene i dag, som positiv atferdsstøtte og Mitt livs ABC som skal som skal styrke kompetansen til dem som jobber med personer med utviklingshemming, sier Hellen Dahl.

Behov for å styrke kompetansen

Dahl er også veileder for utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester på Vestlandet. Det ligger i Senter for omsorgsforskning sitt mandat at de skal samarbeide med utviklingssentrene og at hvert senter skal ha minst én veileder. Gjennom disse veilederne tilbyr Senter for omsorgsforskning forsknings- og utviklingsarbeid, utvikling av undervisnings- og kurstilbud, deltakelse i fag- og samarbeidsråd, samt bistand gjennom oppdragsvirksomhet og kunnskapsgrunnlag.

Utviklingssentrene skal være en ressurs for kommunale helse- og omsorgstjenester. De skal bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og implementering og spredning av ny kunnskap.

- Tradisjonelt har utviklingssentrene jobbet mest med somatisk helse og demens og opparbeidet seg mye kompetanse på disse områdene. Det er behov for å bygge opp mer kunnskap og kompetanse relatert til oppdraget om oppfølging av personer med utviklingshemning, sier Dahl.

Bilde: - Det er behov for å bygge opp mer kunnskap og kompetanse om oppfølging av personer med utviklingshemning, sier Hellen Dahl. Her under nettverkssamlingen denne uken. Foto: John Eirik Anfinsen, USHT Vestland

Mindre støtte til store beslutninger

En av dem som har forsket på tjenester til personer med utviklingshemming, er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet Sølvi Linde. Hun har nylig publisert en kunnskapsoppsummering der hun har sett på hvilken støtte personer med utviklingshemming får til å ta beslutninger.

Personer med utviklingshemming har rett til å delta i beslutninger som angår dem, og da er kunnskap om beslutningsstøtte viktig. Kunnskapsoppsummeringen viser at personer med utviklingshemming ofte får støtte til å ta hverdagslige valg, men at de får mindre støtte og har færre valgmuligheter dersom beslutningene gjelder utdanning, sysselsetting, hvor en skal bo og med hvem.

På samlingen snakket Linde om dette, hva som finnes av forskning på feltet og hvor en finner kunnskapshullene.

Bilde: Sølvi Linde snakket blant annet om hva som finnes av forskning på feltet og hvor vi trenger mer forskning. Foto: John Eirik Anfinsen, USHT Vestland

Drar nytte av flere fagmiljø

I arbeidet med å kartlegge forskning og kunnskapshull i tjenester til personer med utviklingshemming, har Senter for omsorgsforskning vært bevisst på å dra nytte av flere fagmiljø som jobber med dette på HVL.

Vigdis Reisæter som er fagseksjonsleder i vernepleie ved HVL er i ferd med å avslutte en doktorgrad om relasjonen mellom voksne med utviklingshemming som har flyttet for seg selv, deres foreldre og tjenesteytere som gir praktisk bistand. Hun innledet også om dette på nettverkssamlingen.

- Vi har hatt god kontakt med andre fagmiljø ved HVL, særlig innenfor vernepleie og sosialt arbeid. Det er viktig for oss å dra nytte av all den kompetansen som er på Høgskulen på dette området og dele den med utviklingssentrene, sier Tone Elin Mekki.

Professor ved VID Anita Gjermestad holdt også innlegg på samlingen. Hun har forsket på brukerinvolvering i forskning, samt forsknings- og kunnskapsutvikling i samarbeid med praksisfeltet. Rammer for medborgerskap for personer med alvorlig utviklingshemming og som ikke kan uttrykker seg språklig, er en særlig interesse i forskningen hennes, og på nettverkssamlingen presenterte hun kunnskapsstatus og kunnskapsbehov knyttet til dette.

Som en del av veiledningoppdraget til Senter for omsorgsforskning er det også planlagt flere lunsjseminar med utviklingssentrene på Vestlandet i løpet av høsten. Musikkterapi og  sårbehandling er blant temaene som blir løftet. Program og tema for seminarene finner du her. 

Les også om samarbeidet på nettsida til Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester Vestland